Provérbios 26

1 Assim como a neve no verão, como a chuva na colheita, assim também não convém a honra para o tolo.

Som sne om sommeren og som regn i høsttiden, slik høver ære for en dåre.

2 Como um pássaro a vaguear, como a andorinha a voar, assim também a maldição não virá sem causa.

Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse - den rammer ikke.

3 Açoite para o cavalo, cabresto para o asno; e vara para as costas dos tolos.

Svepe for hesten, tømme for asenet, og kjepp for dårers rygg!

4 Não respondas ao tolo conforme sua loucura; para que não te faças semelhante a ele.

Svar ikke dåren efter hans dårskap, forat du ikke selv skal bli ham lik!

5 Responde ao tolo conforme sua loucura, para que ele não seja sábio aos seus próprios olhos.

Svar dåren efter hans dårskap, forat han ikke skal bli vis i egne øine!

6 Quem manda mensagens pelas mãos do tolo é como quem corta os pés e bebe violência.

Den som sender bud med en dåre, han hugger føttene av sig, han må tåle slem medfart.

7 [Assim] como não funcionam as pernas do aleijado, assim também é o provérbio na boca dos tolos.

Visne henger benene på den lamme og likeså ordsprog i munnen på dårer.

8 Dar honra ao tolo é como amarrar uma pedra numa funda.

Lik den som legger sten i slyngen, er den som gir en dåre ære.

9 Como espinho na mão do bêbado, assim é o provérbio na boca dos tolos.

Som en torn i en drukken manns hånd, slik er et ordsprog i dårers munn.

10 [Como] um flecheiro que atira para todo lado, [assim] é aquele que contrata um tolo [ou] que contrata alguém que vai passando.

En mester får alt i stand, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi.

11 Como um cão que volta a seu vômito, [assim] é o tolo que repete sua loucura.

Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som kommer igjen med sin dårskap.

12 Viste algum homem sábio aos seus próprios olhos? Mais esperança há para o tolo do que para ele.

Ser du en mann som er vis i egne øine - det er mere håp for dåren enn for ham.

13 O preguiçoso diz: Há uma fera no caminho; há um leão nas ruas.

Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene.

14 [Como] a porta se vira em torno de suas dobradiças, [assim] o preguiçoso [se vira] em sua cama.

Døren dreier sig på sitt hengsel, og den late snur sig på sitt leie.

15 O preguiçoso põe sua mão no prato, e acha cansativo demais trazê-la de volta a sua boca.

Den late stikker sin hånd fatet; han gider ikke føre den tilbake til sin munn.

16 O preguiçoso se acha mais sábio aos próprios olhos do que sete que respondem com prudência.

Den late er visere i egne øine enn syv som svarer med forstand.

17 Aquele que, enquanto está passando, [se envolve] em briga que não é sua, é [como] o que pega um cão pelas orelhas.

Lik den som tar fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar sig egge til vrede over en trette som ikke kommer ham ved.

18 Como o louco que lança faíscas, flechas e coisas mortíferas,

Lik en gal mann som kaster ut brandpiler og skyter og dreper,

19 Assim é o homem que engana a seu próximo, e diz: Não estava eu [só] brincando?

er en mann som har sveket sin venn og så sier: Jeg spøker jo bare!

20 Sem lenha, o fogo se apaga; e sem fofoqueiro, a briga termina.

Når det er forbi med veden, slukner ilden, og når det ingen øretuter er, stilles trette.

21 O carvão é para as brasas, e a lenha para o fogo; e o homem difamador para acender brigas.

Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik voldes kiv av en trettekjær mann.

22 As palavras do fofoqueiro são como alimentos deliciosos, que descem ao interior do ventre.

En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.

23 Como um vaso de fundição coberto de restos de prata, [assim] são os lábios inflamados e o coração maligno.

Lik et lerkar som er overdratt med bly-glette, er brennende leber sammen med et ondt hjerte.

24 Aquele que odeia dissimula em seus lábios, mas seu interior abriga o engano;

Med sine leber skaper den hatefulle sig til, men i sitt indre gjemmer han svik.

25 Quando ele [te] falar agradavelmente com sua voz, não acredites nele; porque há sete abominações em seu coração;

Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For der er syv vederstyggeligheter i hans hjerte.

26 Cujo ódio está encoberto pelo engano; sua maldade será descoberta na congregação.

Den hatefulle skjuler sig i svik, men hans ondskap blir åpenbar i forsamlingen.

27 Quem cava uma cova, nela cairá; e quem rola uma pedra, esta voltará sobre ele.

Den som graver en grav, skal falle i den, og den som velter en sten op, på ham skal den rulle tilbake.

28 A língua falsa odeia aos que ela atormenta; e a boca lisonjeira opera ruína.

En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.