Lamentações de Jeremias 3

1 Eu sou o homem que viu a aflição pela vara de seu furor.

Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.

2 Guiou-me e levou-me a trevas, e não à luz.

Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.

3 Com certeza se virou contra mim, revirou sua mão o dia todo.

Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.

4 Fez envelhecer minha carne e minha pele, quebrou meus ossos.

Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.

5 Edificou contra mim, e cercou [-me] de fel e de trabalho.

Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.

6 Fez-me habitar em lugares escuros, como os que já morrera há muito tempo.

På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.

7 Cercou-me por todos lados, e não posso sair; tornou pesados os meus grilhões.

Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.

8 Até quando clamo e dou vozes, fechou [os ouvidos] à minha oração.

Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.

9 Cercou meus caminhos com pedras lavradas, retorceu as minhas veredas.

Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.

10 Foi para mim como um urso que espia, como um leão escondido.

En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.

11 Desviou meus caminhos, e fez-me em pedaços; deixou-me desolado.

Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.

12 Armou seu arco, e me pôs como alvo para a flecha.

Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.

13 Fez entrar em meus rins as flechas de sua aljava.

Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.

14 Servi de escárnio a todo o meu povo, de canção ridícula deles o dia todo.

Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.

15 Fartou-me de amarguras, embebedou-me de absinto.

Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.

16 Quebrou os meus dentes com cascalho, cobriu-me de cinzas.

Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.

17 E afastou minha alma da paz, fez-me esquecer da boa vida.

Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,

18 Então eu disse: Pereceram minha força e minha esperança no SENHOR.

og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.

19 Lembra-te da minha aflição e do meu sofrimento, do absinto e do fel.

Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!

20 Minha alma se lembra e se abate em mim.

Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.

21 Disto me recordarei na minha mente, por isso terei esperança:

Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:

22 É pelas bondades do SENHOR que não somos consumidos, porque suas misericórdias não têm fim.

Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.

23 Elas são novas a cada manhã; grande é a tua fidelidade.

Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.

24 O SENHOR é minha porção, diz a minha alma; portanto nele esperarei.

Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.

25 Bom é o SENHOR para os que nele esperam, para a alma que o busca.

Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.

26 É bom esperar e tranquilo aguardar a salvação do SENHOR.

Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.

27 É bom ao homem levar o jugo em sua juventude.

Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,

28 Sente-se só, e fique quieto; pois ele o pôs sobre si.

at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,

29 Ponha sua boca no pó; talvez haja esperança.

at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -

30 Dê a face ao que o ferir; farte-se de insultos.

at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.

31 Pois o Senhor não rejeitará para sempre:

For Herren forkaster ikke til evig tid,

32 Mesmo que cause aflição, ele também se compadecerá segundo a grandeza de suas misericórdias.

men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;

33 Pois não é sua vontade afligir nem entristecer os filhos dos homens.

for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.

34 Esmagar debaixo de seus pés a todos os prisioneiros da terra,

Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,

35 Perverter o direito do homem diante da presença do Altíssimo,

bøier mannens rett for den Høiestes åsyn

36 Prejudicar ao homem em sua causa: o Senhor não aprova ) [tais coisas].

eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?

37 Quem é que pode fazer suceder [algo] que diz, se o Senhor não tiver mandado?

Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?

38 Por acaso da boca do Altíssimo não sai tanto a maldição como a bênção?

Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?

39 Por que o homem vivente se queixa da punição de seus próprios pecados?

Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!

40 Examinemos nossos caminhos, investiguemos, e nos voltemos ao SENHOR.

La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!

41 Levantemos nossos corações e as mãos a Deus nos céus,

La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!

42 [Dizendo: ] Nós transgredimos e fomos rebeldes; tu não perdoaste.

Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.

43 Cobriste-te de ira, e nos perseguiste; mataste sem teres compaixão.

Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.

44 Cobriste-te de nuvens, para que [nossa] oração não passasse.

Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.

45 Tu nos tornaste como escória e rejeito no meio dos povos.

Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.

46 Todos os nossos inimigos abriram sua boca contra nós.

De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.

47 Medo e cova vieram sobre nós, devastação e destruição.

Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.

48 Rios de águas correm de meus olhos, por causa da destruição da filha de meu povo.

Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.

49 Meus olhos destilam, e não cessam; não haverá descanso,

Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,

50 Até que o SENHOR preste atenção, e veja desde os céus.

før Herrens øie ser ned fra himmelen.

51 Meus olhos afligem minha alma, por causa de todas as filhas de minha cidade.

Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.

52 Sem motivo meus inimigos me caçam como a um passarinho.

Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.

53 Tentaram tirar minha vida na masmorra, e lançaram pedras sobre mim.

De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.

54 As águas inundaram sobre minha cabeça; eu disse: É o meu fim.

Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.

55 Invoquei o teu nome, SENHOR, desde a cova profunda.

Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.

56 Ouviste minha voz: não escondas o teu ouvido ao meu suspiro, ao meu clamor.

Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!

57 Tu te achegaste no dia em que te invoquei; disseste: Não temas.

Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!

58 Defendeste, Senhor, as causas de minha alma; redimiste minha vida.

Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.

59 Viste, SENHOR, a maldade que me fizeram; julga minha causa.

Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!

60 Viste toda a vingança deles, todos os seus pensamentos contra mim.

Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.

61 Ouvido os seus insultos, ó SENHOR, todos os seus pensamentos contra mim;

Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,

62 As coisas ditas pelos que se levantam contra mim, e seu planos contra mim o dia todo.

mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.

63 Olha para tudo quanto eles fazem; com canções zombam de mim.

Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.

64 Retribui-lhes, SENHOR, conforme a obra de suas mãos.

Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.

65 Dá-lhes angústia de coração, tua maldição a eles.

Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.

66 Persegue-os com ira, e destrua-os de debaixo dos céus do SENHOR.

Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.