< 23 >

1 Porém Jó respondeu, dizendo:
Da tok Job til orde og sa:
2 Até hoje minha queixa é uma amargura; a mão [de Deus] sobre mim é mais pesada que meu gemido.
Ennu idag gjelder min klage for å være gjenstridighet; min hånd hviler dog tungt på mitt sukk.
3 Ah se eu soubesse como poderia achá-lo! [Então] eu me chegaria até seu trono.
Bare jeg visste å finne ham og kunde komme frem til hans trone!
4 Apresentaria minha causa diante dele, e encheria minha boca de argumentos.
Jeg skulde legge min sak frem for hans åsyn og fylle min munn med beviser.
5 Eu saberia as palavras que ele me responderia, e entenderia o que me diria.
Jeg skulde få vite de ord han vilde svare mig, og merke mig hvad han vilde si til mig.
6 Por acaso ele brigaria comigo com seu grande poder? Não, pelo contrário, ele me daria atenção.
Skulde han da med full kraft stride mot mig? Mon ikke just han skulde akte på mine ord?
7 Ali o íntegro pleitearia com ele, e eu me livraria para sempre de meu Juiz.
Da skulde en rettskaffen mann gå i rette med ham, og jeg skulde slippe fra min dommer for all tid.
8 Eis que se eu for ao oriente, ele não está ali; [se for] ao ocidente, e não o percebo;
Men går jeg mot øst, så er han ikke der; går jeg mot vest, så blir jeg ikke var ham;
9 Se ao norte ele opera, eu não [o] vejo; se ele se esconde ao sul, não [o] enxergo.
er han virksom i nord, så ser jeg ham ikke; går han mot syd, så øiner jeg ham ikke.
10 Porém ele conhece meu caminho: Provar-me-á, e sairei como ouro.
For han kjenner den vei jeg holder mig til; prøvde han mig, så skulde jeg gå frem av prøven som gullet.
11 Meus pés seguiram seus passos; guardei seu caminho, e não me desviei.
Min fot holdt sig i hans spor; jeg fulgte hans vei og bøide ikke av.
12 Nunca retirei [de mim] o preceito de seus lábios, e guardei as palavras de sua boca mais que minha porção [de comida].
Fra hans lebers bud vek jeg ikke; fremfor min egen lov aktet jeg på hans munns ord.
13 Porém se ele está decidido, quem poderá o desviar? O que sua alma quiser, isso fará.
Men han er den eneste, og hvem hindrer ham? Hvad hans sjel lyster, det gjør han.
14 Pois ele cumprirá o que está determinado para mim; ele [ainda] tem muitas coisas como estas consigo.
For han fullbyrder det han har fastsatt for mig, og av sådant er det meget hos ham.
15 Por isso eu me perturbo em sua presença. Quando considero [isto], tenho medo dele.
Derfor reddes jeg for ham; tenker jeg på det, så bever jeg for ham.
16 Deus enfraqueceu meu coração; o Todo-Poderoso tem me perturbado.
Og Gud har knekket mitt mot, og den Allmektige har forferdet mig,
17 Pois não estou destruído por causa das trevas, nem por causa da escuridão que encobriu meu rosto.
fordi jeg ikke blev rykket bort før mørket kom, og fordi han ikke skjulte ulykkens natt for mig.

< 23 >