Gênesis 11
1 Era, então, toda a terra de uma língua e umas mesmas palavras.
Og hele jorden hadde ett tungemål og ens tale.
2 E aconteceu que, quando se partiram do oriente, acharam um vale na terra de Sinear; e ali passaram a habitar.
Og da de drog frem mot øst, fant de en slette i landet Sinear, og de bosatte sig der.
3 E disseram uns aos outros: Vinde, façamos tijolos e o cozamos com fogo. E foi-lhes os tijolos em lugar de pedra, e o betume em lugar de argamassa.
Og de sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglsten og brenne dem vel! Og de brukte tegl istedenfor sten, og jordbek istedenfor kalk.
4 E disseram: Vamos, edifiquemo-nos uma cidade e uma torre, cuja ponta chegue ao céu; e façamo-nos um nome, para que não sejamos espalhados sobre a face de toda a terra.
Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by med et tårn som når op til himmelen, og gjøre oss et navn, så vi ikke skal spres over hele jorden!
5 E desceu o SENHOR para ver a cidade e a torre que edificavam os filhos dos homens.
Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn hadde begynt å bygge.
6 E disse o SENHOR: Eis que o povo é um, e todos estes têm uma língua; e começaram a agir, e nada lhes restringirá agora do que pensaram fazer.
Og Herren sa: Se, de er ett folk, og ett tungemål har de alle; dette er det første de tar sig fore, og nu vil intet være umulig for dem, hvad de så får i sinne å gjøre.
7 Agora, pois, desçamos, e confundamos ali suas línguas, para que ninguém entenda a fala de seu companheiro.
La oss da stige ned der og forvirre deres tungemål, så den ene ikke forstår den andres tungemål!
8 Assim os espalhou o SENHOR desde ali sobre a face de toda a terra, e deixaram de edificar a cidade.
Så spredte Herren dem derfra over hele jorden, og de holdt op med å bygge på byen.
9 Por isto foi chamado o nome dela Babel, porque ali confundiu o SENHOR a língua de toda a terra, e desde ali os espalhou sobre a face de toda a terra.
Derfor kalte de den Babel; for der forvirret Herren hele jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.
10 Estas são as gerações de Sem: Sem, de idade de cem anos, gerou a Arfaxade, dois anos depois do dilúvio.
Dette er historien om Sems ætt: Da Sem var hundre år gammel, fikk han sønnen Arpaksad to år efter vannflommen.
11 E viveu Sem, depois que gerou a Arfaxade quinhentos anos, e gerou filhos e filhas.
Og efterat Sem hadde fått Arpaksad, levde han ennu fem hundre år og fikk sønner og døtre.
12 E Arfaxade viveu trinta e cinco anos, e gerou a Salá.
Da Arpaksad var fem og tretti år gammel, fikk han sønnen Salah.
13 E viveu Arfaxade, depois que gerou a Salá, quatrocentos e três anos, e gerou filhos e filhas.
Og efterat Arpaksad hadde fått Salah, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.
14 E viveu Salá trinta anos, e gerou a Héber.
Da Salah var tretti år gammel, fikk han sønnen Eber.
15 E viveu Salá, depois que gerou a Héber, quatrocentos e três anos, e gerou filhos e filhas.
Og efterat Salah hadde fått Eber, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.
16 E viveu Héber trinta e quatro anos, e gerou a Pelegue.
Da Eber var fire og tretti år gammel, fikk han sønnen Peleg.
17 E viveu Héber, depois que gerou a Pelegue, quatrocentos e trinta anos, e gerou filhos e filhas.
Og efterat Eber hadde fått Peleg, levde han ennu fire hundre og tretti år og fikk sønner og døtre.
18 E viveu Pelegue, trinta anos, e gerou a Reú.
Da Peleg var tretti år gammel, fikk han sønnen Re'u.
19 E viveu Pelegue, depois que gerou a Reú, duzentos e nove anos, e gerou filhos e filhas.
Og efterat Peleg hadde fått Re'u, levde han ennu to hundre og ni år og fikk sønner og døtre.
20 E Reú viveu trinta e dois anos, e gerou a Serugue.
Da Re'u var to og tretti år gammel, fikk han sønnen Serug.
21 E viveu Reú, depois que gerou a Serugue, duzentos e sete anos, e gerou filhos e filhas.
Og efterat Re'u hadde fått Serug, levde han ennu to hundre og syv år og fikk sønner og døtre.
22 E viveu Serugue trinta anos, e gerou a Naor.
Da Serug var tretti år gammel, fikk han sønnen Nakor.
23 E viveu Serugue, depois que gerou a Naor, duzentos anos, e gerou filhos e filhas.
Og efterat Serug hadde fått Nakor, levde han ennu to hundre år og fikk sønner og døtre.
24 E viveu Naor vinte e nove anos, e gerou a Terá.
Da Nakor var ni og tyve år gammel, fikk han sønnen Tarah.
25 E viveu Naor, depois que gerou a Terá, cento e dezenove anos, e gerou filhos e filhas.
Og efterat Nakor hadde fått Tarah, levde han ennu hundre og nitten år og fikk sønner og døtre.
26 E viveu Terá setenta anos, e gerou a Abrão, e a Naor, e a Harã.
Da Tarah var sytti år gammel, fikk han sønnene Abram, Nakor og Haran.
27 Estas são as gerações de Terá: Terá gerou a Abrão, e a Naor, e a Harã; e Harã gerou a Ló.
Dette er historien om Tarah og hans ætt: Tarah fikk sønnene Abram, Nakor og Haran. Og Haran fikk sønnen Lot.
28 E morreu Harã antes que seu pai Terá na terra de seu nascimento, em Ur dos caldeus.
Og Haran døde hos sin far Tarah i sitt fedreland, i Ur i Kaldea.
29 E tomaram Abrão e Naor para si mulheres: o nome da mulher de Abrão foi Sarai, e o nome da mulher de Naor, Milca, filha de Harã, pai de Milca e de Iscá.
Og Abram og Nakor tok sig hustruer; Abrams hustru hette Sarai, og Nakors hustru hette Milka og var en datter av Haran, far til Milka og Jiska.
30 Mas Sarai era estéril, e não tinha filho.
Og Sarai var ufruktbar, hun hadde ikke noget barn.
31 E tomou Terá a Abrão seu filho, e a Ló filho de Harã, filho de seu filho, e a Sarai sua nora, mulher de Abrão seu filho: e saiu com eles de Ur dos caldeus, para ir à terra de Canaã: e vieram até Harã, e assentaram ali.
Og Tarah tok med sig Abram, sin sønn, og Lot, Harans sønn, sin sønnesønn, og Sarai, sin sønnekone, sin sønn Abrams hustru; og de drog ut sammen fra Ur i Kaldea for å reise til Kana'ans land, og de kom til Karan og bosatte sig der.
32 E foram os dias de Terá duzentos e cinco anos; e morreu Terá em Harã.
Og Tarahs dager blev to hundre og fem år; så døde Tarah i Karan.
