Amós 5

1 Ouvi esta palavra que eu levanto sobre vós, uma lamentação, ó casa de Israel.

Høyr dette ordet som eg syng yver dykk, ein syrgjesong yver Israels hus:

2 A virgem Israel caiu, não poderá mais se levantar; abandonada está sobre sua terra, ninguém há que a levante.

«Ho falli er, ris aldri upp meir, den møy Israel; slengd til jord i sit eige land. Ingen reiser ho upp.»

3 Porque assim diz o Senhor DEUS: A cidade que enviou mil [soldados] sobrará com cem; e a que enviou cem sobrará com dez, na casa de Israel.

For so segjer Herren, Herren: Ein by sender tusund ut, fær hundrad att, sender ho hundrad ut, fær tie att til Israels hus.

4 Porque assim diz o SENHOR à casa de Israel: Buscai-me, e vivereis;

For so segjer Herren til Israels hus: Søk meg, so skal de liva!

5 Porém não busqueis a Betel nem venhais a Gilgal, nem passeis a Berseba; porque Gilgal será levada em cativeiro, e Betel será reduzida a nada.

Men aldri de søkje til Betel, til Gilgal aldri kom, og gakk ikkje til Be’erseba! For Gilgal burt skal førast, og Betel vert upp i tjon.

6 Buscai ao SENHOR, e vivereis; para que não aconteça que surja como fogo à casa de José, e a consuma, sem haver em Betel quem o apague.

Søk Herren, so skal de liva! Elles kjem han som eld yver Josefs hus; det brenn, og ingen sløkkjer for Betel.

7 Vós perverteis o juízo em absinto, e abandonam a justiça no chão.

De som vender retten til malurt, og kastar rettferd til jord!

8 Ele é o que fez as Plêiades e o Órion, e torna as trevas em manhã, e faz escurecer o dia em noite; ele chama as águas do mar, e as derrama sobre a face da terra; EU-SOU é o seu nome.

Han som skapte Sjustjerna og Orion, og gjer kolmyrkret til morgon, gjer dagen til svarte natt, han som kallar på vatnet i havet og auser det ut yver jordi - Herren er hans namn.

9 Ele causa súbita destruição sobre o forte, e torna em ruínas a fortaleza.

Han øyder dei sterke med sitt ljon, han øyder borgi den faste!

10 Na porta da cidade eles odeiam ao que repreende, e abominam ao que fala com justiça.

Dei hatar den som refser for retten, styggjest ved den som talar sanning.

11 Portanto, visto que pisoteais ao pobre e tomais dele um carga de trigo; assim edificastes casas de pedras lavradas, mas não habitareis nelas; plantastes belas vinhas, mas não bebereis o vinho delas.

Difor, då småfolk de trakkar ned og kornleiga driv av deim ut - vel hev de hogt stein og bygt hus, men de skal ikkje sjølv der bu. De hev fagre vinhagar stelt, men de skal ikkje drikka deira vin.

12 Pois sei que vossas transgressões são muitas e vossos pecados são grandes; afligis o justo, e recebeis suborno, e negam o direito dos necessitados na porta da cidade.

For eg veit um synderne dykkar so mange og misgjerder utan tal; de trykkjer den skuldlause, tek imot mutor, ein arming for retten de svik.

13 Por isso o prudente em tal tempo fica calado, porque é um tempo mau.

Difor tegjer den kloke i denne tid, for ei vond tid er det.

14 Buscai o bem, e não o mal, para que vivais; e assim o SENHOR Deus dos exércitos estará convosco, como dizeis.

Legg vinn på godt og ikkje på vondt, so de kann liva. Då vera med dykk Herren, allhers Gud, som de hev sagt.

15 Odiai o mal, amai o bem, e praticai justiça na porta da cidade; talvez o SENHOR Deus dos exércitos tenha piedade do restante [do povo] de José.

Hata vondt og elska godt, haldt retten uppe på tinget! Kann henda Herren, allhers Gud, då er nådig mot Josefs leivning.

16 Portanto assim diz o SENHOR Deus dos exércitos, o Senhor: Em todas as praças haverá pranto, e em todas as ruas dirão: Ai! ai! E chamarão o lavrador ao choro, e os que sabem prantear ao lamento.

Difor, so segjer Herren, allhers Gud, Herren: Det er liksong på alle torg, og på alle gator dei ropar: «Ai, ai!» Bonden dei bed til gravøl, og til liksong deim som kann kveda.

17 E em todas as vinhas haverá pranto, porque passarei por meio de ti, diz o SENHOR.

Frå kvar vinhage liksongar stig; for eg vil millom dykk ganga, segjer Herren.

18 Ai dos que desejam o dia do SENHOR! Para que quereis este dia do SENHOR? Será trevas, e não luz.

Ai dykk som trår etter Herrens dag! Kva er han for dykk, Herrens dag? Han er myrker og ikkje ljos.

19 Será como se alguém fugisse do leão, e o urso se encontrasse com ele; ou como se entrasse em alguma casa e apoiasse sua mão à parede, e fosse picado por uma cobra.

Som når du undan ei løva spring og møter ein bjørn, du kjem heim og styd handi mot veggen, og so bit deg ein orm.

20 Por acaso não será o dia do SENHOR trevas e não luz, uma escuridão sem claridade alguma?

Ja, ja, myrker er Herrens dag og ikkje ljos, dimleitt, han hev ingen glans.

21 Eu odeio, desprezo vossas solenidades, e não aguento vossas reuniões religiosas.

Eg hatar og vanvyrder dykkar høgtider, eg hev ingen hugnad i dykkar stemnor,

22 Ainda que me ofereçais holocaustos e vossas ofertas de alimentos, não os aceitarei; nem darei atenção a vossas ofertas de gratidão de vossos animais cevados.

ja, um de meg brennoffer gjev og grjonoffer, det hugar ikkje meg. Eg gjev ikkje på gjødkalve-offer gaum.

23 Afasta de mim os teus muitos cânticos; também não ouvirei as melodias de teus instrumentos.

Lat meg vera i fred for din buldrande song, ditt harpespel lyder eg’kje på.

24 Em vez disso, corra o juízo como as águas, e a justiça como um ribeiro impetuoso.

Men lat rett velta fram som vatn, og rettferd som rennande bekk!

25 Por acaso vós oferecestes a mim sacrifícios e ofertas de alimento no deserto durante os quarenta anos, ó casa de Israel?

Bar De slagtoffer, grjonoffer til meg dei fyrti åri i øydemarki, du Israels hus?

26 Em vez disso, levastes as imagens de vosso rei Sicute, e de Quium, a estrela de vossos deus, que fizestes para vós mesmos.

Og bar det då Sukkot, dykkar konge, og Kijun, dykkar bilæte, dykkar gudestjerna, som de hadde gjort dykk?

27 Portanto eu vos levarei cativos, para além de Damasco, diz o SENHOR, cujo nome é Deus dos exércitos.

Eg vil føra dykk av burtanfor Damaskus, segjer han som heiter Herren, allhers Gud.