Salmos 139
1 Senhor, tu me sondaste, e me conheces.
Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.
2 Tu sabes o meu assentar e o meu levantar: de longe entendes o meu pensamento.
Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.
3 Cercas o meu andar, e o meu deitar; e conheces todos os meus caminhos.
Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.
4 Não havendo ainda palavra alguma na minha língua, eis que logo, ó Senhor, tudo conheces.
For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
5 Tu me cercaste por detraz e por diante; e puseste sobre mim a tua mão.
Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.
6 Tal ciência é para mim maravilhosíssima; tão alta que não a posso atingir.
Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.
7 Para onde me irei do teu espírito, ou para onde fugirei da tua face?
Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?
8 Se subir ao céu, lá tu estás: se fizer no inferno a minha cama, eis que tu ali estás também. (Sheol h7585)
Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. (Sheol h7585)
9 Se tomar as asas da alva, se habitar nas extremidades do mar,
Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,
10 Até ali a tua mão me guiará e a tua dextra me susterá.
så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.
11 Se disser: Decerto que as trevas me encobrirão; então a noite será luz à roda de mim
Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -
12 Nem ainda as trevas me encobrem de ti: mas a noite resplandece como o dia; as trevas e a luz são para ti a mesma coisa.
så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
13 Pois possuiste os meus rins; cobriste-me no ventre de minha mãe.
For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.
14 Eu te louvarei, porque de um modo terrível, e tão maravilhoso fui feito; maravilhosas são as tuas obras, e a minha alma o sabe muito bem.
Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.
15 Os meus ossos não te foram encobertos, quando no oculto fui feito, e entretecido nas profundezas da terra.
Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp.
16 Os teus olhos viram o meu corpo ainda informe; e no teu livro todas estas coisas foram escritas; as quais em continuação foram formadas, quando nem ainda uma delas havia.
Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.
17 E quão preciosos me são, ó Deus, os teus pensamentos! Quão grandes são as somas deles!
Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!
18 Se as contasse, seriam em maior número do que a areia: quando acordo ainda estou contigo.
Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.
19 Ó Deus, tu matarás decerto o ímpio: apartai-vos portanto de mim, homens de sangue.
Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -
20 Pois falam malvadamente contra ti; e os teus inimigos tomam o teu nome em vão.
de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!
21 Não aborreço eu, ó Senhor, aqueles que te aborrecem, e não me aflijo por causa dos que se levantam contra ti?
Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?
22 Aborreço-os com ódio perfeito: tenho-os por inimigos.
Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.
23 Sonda-me, ó Deus, e conhece o meu coração: prova-me, e conhece os meus pensamentos.
Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,
24 E vê se há em mim algum caminho mau, e guia-me pelo caminho eterno.
og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!
