Jó 6

1 Então Job respondeu, e disse:

Da tok Job til orde og sa:

2 Oh se a minha mágoa retamente se pesasse, e a minha miséria juntamente se alçasse numa balança!

Gid min gremmelse blev veid, og min ulykke samtidig lagt på vekten!

3 Porque na verdade mais pesada seria, do que a areia dos mares: por isso é que as minhas palavras se me afogam.

For nu er den tyngre enn havets sand; derfor var mine ord tankeløse.

4 Porque as flechas do Todo-poderoso estão em mim, cujo ardente veneno me chupa o espírito: os terrores de Deus se armam contra mim.

For den Allmektiges piler sitter i mig, og min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller sig op imot mig.

5 Porventura zurrará o jumento montez junto à relva? ou berrará o boi junto ao seu pasto?

Skriker vel et villesel midt i det grønne gress? Eller brøler en okse foran sitt fôr?

6 Ou comer-se-á sem sal o que é insípido? ou haverá gosto na clara do ovo?

Hvem vil ete det som det ingen smak er i, uten salt? Eller er det smak i eggehvite?

7 A minha alma recusa toca-lo, pois é como a minha comida fastienta.

Det byr mig imot å røre ved det; det er for mig som utskjemt mat.

8 Quem dera que se cumprisse o meu desejo, e que Deus me desse o que espero!

Gid min bønn måtte bli hørt, og Gud vilde opfylle mitt håp!

9 E que Deus quizesse quebrantar-me, e soltasse a sua mão, e me acabasse!

Og måtte det behage Gud å knuse mig, å slippe løs sin hånd og avskjære min livstråd!

10 Isto ainda seria a minha consolação, e me refrigeraria no meu tormento, não me perdoando ele; porque não ocultei as palavras do santo.

Da hadde jeg ennu en trøst, og jeg skulde springe av glede midt i den skånselløse smerte; for jeg har ikke fornektet den Helliges ord.

11 Qual é a minha força, para que eu espere? ou qual é o meu fim, para que prolongue a minha vida?

Hvad kraft har jeg, så jeg kunde holde ut, og hvad blir enden med mig, så jeg kunde være tålmodig?

12 É porventura a minha força a força de pedra? Ou é de cobre a minha carne?

Er da min kraft som stenens kraft? Eller er mitt kjøtt av kobber?

13 Ou não está em mim a minha ajuda? ou desamparou-me a verdadeira sabedoria?

Er jeg da ikke aldeles hjelpeløs? Er ikke all utsikt til frelse fratatt mig?

14 Ao que está aflito devia o amigo mostrar compaixão, ainda ao que deixasse o temor do Todo-poderoso.

Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, selv om han opgir frykten for den Allmektige.

15 Meus irmãos aleivosamente me falaram, como um ribeiro, como a torrente dos ribeiros que passam.

Men mine brødre har sviktet som en bekk, som strømmer hvis vann skyller over,

16 Que estão encobertos com a geada, e neles se esconde a neve.

som er grumset av is, og som det skjuler sig sne i;

17 No tempo em que se derretem com o calor se desfazem, e em se aquentando, desaparecem do seu lugar.

men på den tid de treffes av solens glød, tørkes de ut; når det blir hett, svinner de bort.

18 Desviam-se as veredas dos seus caminhos: sobem ao vácuo, e perecem.

Karavaner som er på veien til dem, bøier av; de drar op i ørkenen og omkommer.

19 Os caminhantes de Tema os veem; os passageiros de Sheba olham para eles.

Temas karavaner speidet efter dem, Sjebas reisefølger satte sitt håp til dem;

20 Foram envergonhados, por terem confiado e, chegando ali, se confundem.

de blev til skamme, fordi de stolte på dem; de kom dit og blev skuffet.

21 Agora sois semelhantes a eles: vistes o terror, e temestes.

Således er I nu blitt til intet; I ser ulykken og blir redde.

22 Disse-vos eu: dai-me ou oferecei-me da vossa fazenda presentes?

Har jeg vel bedt eder at I skulde gi mig noget eller bruke noget av eders gods til beste for mig,

23 Ou livrai-me das mãos do opressor? ou redemi-me das mãos dos tiranos?

at I skulde frelse mig av fiendens hånd og løskjøpe mig fra voldsmenn?

24 Ensinai-me, e eu me calarei: e dai-me a entender em que errei.

Lær mig, så skal jeg tie, og vis mig hvori jeg har faret vill!

25 Oh! quão fortes são as palavras da boa razão! mas que é o que argui a vossa arguição?

Hvor kraftige er ikke rettsindige ord! Men hvad gagn er det i en refselse fra eder?

26 Porventura buscareis palavras para me repreenderdes, visto que as razões do desesperado estão como vento?

Tenker I på å refse ord? Ord av en fortvilet mann hører jo vinden til.

27 Mas antes lançais sortes sobre o órfão; e cavais uma cova para o vosso amigo.

Endog om en farløs kunde I kaste lodd og kjøpslå om eders venn.

28 Agora pois, se sois servidos, virai-vos para mim; e vede se minto em vossa presença.

Men gjør nu så vel å se på mig! Skulde jeg vel ville lyve eder midt op i ansiktet?

29 Voltai pois, não haja iniquidade: tornai-vos, digo, que ainda a minha justiça aparecerá nisso.

Vend om, la det ikke skje urett! Vend om, jeg har ennu rett i dette.

30 Há porventura iniquidade na minha língua? Ou não poderia o meu paladar dar a entender as minhas misérias?

Er det urett på min tunge, eller skulde min gane ikke merke hvad som er ondt?