< Eclesiastes 7 >

1 Melhor é a boa fama do que o melhor unguênto, e o dia da morte do que o dia do nascimento de alguém.
Bedre er et godt navn enn god olje, og bedre dødsdagen enn den dag en blir født.
2 Melhor é ir à casa do luto do que ir à casa do banquete, porque nela é o fim de todos os homens; e os vivos o aplicam ao seu coração.
Bedre er det å gå til sørgehus enn til gjestebudshus, fordi i sørgehuset ender hvert menneskes liv, og den som lever, legger sig det på hjerte.
3 Melhor é o nojo do que o riso, porque com a tristeza do rosto se encomenda o coração.
Bedre er gremmelse enn latter; for mens ansiktet er sørgmodig, er hjertet vel til mote.
4 O coração dos sábios está na casa do luto, mas o coração dos tolos na casa da alegria.
De vises hjerte er i sorgens hus, men dårenes hjerte i gledens hus.
5 Melhor é ouvir a repreensão do sábio, do que ouvir alguém a canção do tolo.
Bedre er det å høre skjenn av en vis enn å høre sang av dårer;
6 Porque qual o ruído dos espinhos debaixo de uma panela, tal é o riso do tolo: também isto é vaidade.
for som tornene spraker under gryten, så er det når dåren ler; også dette er tomhet.
7 Verdadeiramente que a opressão faria endoidecer até ao sábio, e a peita corrompe o coração.
For urettmessig vinning gjør den vise til dåre, og bestikkelse ødelegger hjertet.
8 Melhor é o fim das coisas do que o princípio delas: melhor é o longânimo do que o altivo de coração.
Bedre er enden på en ting enn begynnelsen, bedre å være tålmodig enn overmodig.
9 Não te apresses no teu espírito a irar-te, porque a ira repousa no seio dos tolos.
Vær ikke for hastig i din ånd til å vredes; for vreden bor i dårers barm.
10 Nunca digas: Porque foram os dias passados melhores do que estes? porque nunca com sabedoria isto perguntarias.
Si ikke: Hvorav kommer det at de fremfarne dager var bedre enn de som nu er? For det er ikke av visdom du spør om det.
11 Tão boa é a sabedoria como a herança, e dela os que veem o sol tiram proveito.
Visdom er jevngod med arvegods, ja ennu ypperligere for dem som ser solen;
12 Porque a sabedoria serve de sombra, como de sombra serve o dinheiro; mas a excelência do conhecimento é que a sabedoria dá vida ao seu possuidor.
for å være i visdommens skygge er som å være i skyggen av rikdom, men kunnskapens fortrin er at visdommen holder sin eier i live.
13 Atenta para a obra de Deus; porque quem poderá endireitar o que ele fez torto?
Se på Guds verk! For hvem kan gjøre rett det som han har gjort kroket?
14 No dia da prosperidade goza do bem, mas no dia da adversidade considera; porque também Deus fez a este em oposição àquele, para que o homem nada ache do que haverá depois dele.
På en god dag skal du være ved godt mot, og på en ond dag skal du tenke på at Gud har gjort den og, like så vel som den andre, forat mennesket ikke skal finne noget efter sig.
15 Tudo isto vi nos dias da minha vaidade: há um justo que perece na sua justiça, e há um ímpio que prolonga os seus dias na sua maldade.
Alt dette har jeg sett i mitt tomme liv: Mangen rettferdig går til grunne tross sin rettferdighet, og mangen ugudelig lever lenge tross sin ondskap.
16 Não sejas demasiadamente justo, nem demasiadamente sábio: para que te destruirias a ti mesmo?
Vær ikke altfor rettferdig og te dig ikke overvettes vis! hvorfor vil du ødelegge dig selv?
17 Não sejas demasiadamente ímpio, nem sejas demasiadamente louco: para que morrerias fora de teu tempo?
Vær ikke altfor urettferdig, og vær ikke en dåre! Hvorfor vil du dø før tiden?
18 Bom é que retenhas isto, e também disto não retires a tua mão; porque quem teme a Deus escapa de tudo isto.
Det er godt at du holder fast ved det ene, men du skal heller ikke slippe det andre; for den som frykter Gud, finner en utvei av alt dette.
19 A sabedoria fortalece ao sábio, mais do que dez governadores que haja na cidade.
Visdommen er et sterkere vern for den vise enn ti mektige menn i en by;
20 Na verdade que não há homem justo sobre a terra, que faça bem, e nunca peque.
for det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden, som bare gjør godt og aldri synder.
21 Tão pouco apliques o teu coração a todas as palavras que se disserem, para que não venhas a ouvir que o teu servo te amaldiçoa.
Akt heller ikke på alt det folk sier, ellers kunde du få høre din tjener banne dig!
22 Porque o teu coração também já confessou muitas vezes que também tu amaldiçoaste a outros.
For du vet jo med dig selv at også du mange ganger har bannet andre.
23 Tudo isto inquiri com sabedoria; e disse: Sabedoria adquirirei; mas ela ainda estava longe de mim.
Alt dette har jeg prøvd med visdom; Jeg sa: Jeg vil vinne visdom, men den er ennu langt borte fra mig.
24 Longe está o que foi; e o profundíssimo quem o achará?
Det som er langt borte og dypt, dypt skjult - hvem kan finne det?
25 Eu virei o meu coração para saber, e inquirir, e buscar a sabedoria e a razão, e para saber a impiedade da estultícia e a doidice dos desvários.
Jeg så mig om, og min attrå var å vinne kunnskap og å granske og søke efter visdom og klokskap og å forstå at ugudelighet er dårskap, og at dårskapen er galskap.
26 E eu achei uma coisa mais amarga do que a morte, a mulher cujo coração são redes e laços, e as suas mãos ataduras: quem for bom diante de Deus escapará dela, mas o pecador virá a ser preso por ela.
Og jeg fant noget som er bitrere enn døden: kvinnen - hun er et garn og hennes hjerte en snare, og hennes hender er lenker; den som tekkes Gud, slipper fra henne, men synderen blir fanget av henne.
27 Vedes aqui, isto achei, diz o pregador, conferindo uma coisa com a outra para assim achar a razão delas;
Se, dette fant jeg ut, sier predikeren, idet jeg la det ene til det andre for å finne hovedsummen.
28 A qual ainda busca a minha alma, porém ainda não a achei; um homem entre mil achei eu, mas uma mulher entre todas estas não achei.
Det som jeg stadig har søkt, men ikke har funnet, det er: En mann har jeg funnet blandt tusen, men en kvinne har jeg ikke funnet blandt dem alle.
29 Vedes aqui, que isto tão somente achei: que Deus fez ao homem reto, porém eles buscaram muitas invenções.
Se, dette er det eneste jeg har funnet ut, at Gud skapte mennesket som det skulde være, men de søker mange kunster.

< Eclesiastes 7 >