< Salmos 62 >

1 A minha alma espera sómente em Deus: d'elle vem a minha salvação.
Til songmeisteren, for Jedutun; ein salme av David. Einast hjå Gud er mi sjæl still, frå honom kjem mi frelsa.
2 Só elle é a minha rocha e a minha salvação; é a minha defeza; não serei grandemente abalado.
Einast han er mitt fjell og mi frelsa, han er mi borg, dei skal ikkje rikka meg mykje.
3 Até quando maquinareis o mal contra um homem? sereis mortos todos vós, sereis como uma parede encurvada e um vallado bambaleante.
Kor lenge vil de alle storma inn på ein mann, brjota honom ned som ein hallande mur, ein nedrapa vegg?
4 Elles sómente consultam como o hão de derribar da sua excellencia: deleitam-se em mentiras; com a bocca bemdizem, mas nas suas entranhas maldizem (Selah)
Dei samråder seg berre um å støypa honom ned frå hans høgd. Dei likar lygn. Med munnen velsignar dei, men i hjarta bannar dei. (Sela)
5 Ó minha alma, espera sómente em Deus, porque d'elle vem a minha esperança.
Einast hjå Gud ver still, mi sjæl, for frå honom kjem mi von.
6 Só elle é a minha rocha e a minha salvação; é a minha defeza; não serei abalado.
Einast han er mitt fjell og mi frelsa, mi borg, dei skal ikkje rikka meg.
7 Em Deus está a minha salvação e a minha gloria: a rocha da minha fortaleza, e o meu refugio estão em Deus.
Hjå Gud er mi frelsa og mi æra; mitt sterke fjell, mi livd er i Gud.
8 Confiae n'elle, ó povo, em todos os tempos; derramae perante elle o vosso coração; Deus é o nosso refugio (Selah)
Lit på honom all tid, folk, renn dykkar hjarta ut for hans åsyn! Gud er livd for oss. (Sela)
9 Certamente que os homens de classe baixa são vaidade, e os homens d'ordem elevada são mentira; pesados em balanças, elles juntos são mais leves do que a vaidade.
Berre fåfengd er menneskjesøner, lygn er mannesøner. I vegtskåli stig dei upp - lettare enn fåfengd alle saman.
10 Não confieis na oppressão, nem vos ensoberbeçaes na rapina; se as vossas riquezas augmentam, não ponhaes n'ellas o coração.
Lit ikkje på vald, og set ikkje fåfengd von til ran! Når buet veks, fest ikkje hjarta ved det!
11 Deus fallou uma vez; duas vezes tenho ouvido isto: que o poder pertence a Deus.
Ein gong hev Gud sagt, tvo gonger hev eg høyrt dette, at styrke høyrer Gud til.
12 A ti tambem, Senhor, pertence a misericordia; pois retribuirás a cada um segundo a sua obra.
Og hjå deg, Herre, er miskunn, for du gjev kvar ein etter hans gjerning.

< Salmos 62 >