Salmos 22

1 Meu Deus, meu Deus, porque me desamparaste? porque te alongas do meu auxilio e das palavras do meu bramido?

Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.

2 Meu Deus, eu clamo de dia, e tu não me ouves; de noite, e não tenho socego.

Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.

3 Porém tu és Sancto, o que habitas entre os louvores d'Israel.

Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.

4 Em ti confiaram nossos paes; confiaram, e tu os livraste.

Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.

5 A ti clamaram e escaparam; em ti confiaram, e não foram confundidos.

Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.

6 Mas eu sou verme, e não homem, opprobrio dos homens e desprezado do povo.

Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.

7 Todos os que vêem zombam de mim, arreganham os beiços e meneiam a cabeça, dizendo:

Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:

8 Confiou no Senhor, que o livre; livre-o, pois n'elle tem prazer.

Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.

9 Mas tu és o que me tiraste do ventre: fizeste-me esperar, estando aos peitos de minha mãe.

Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.

10 Sobre ti fui lançado desde a madre; tu és o meu Deus desde o ventre de minha mãe.

På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.

11 Não te alongues de mim, pois a angustia está perto, e não ha quem ajude.

Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.

12 Muitos toiros me cercaram; fortes toiros de Bazan me rodearam.

Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.

13 Abriram contra mim suas boccas, como um leão que despedaça e que ruge.

De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.

14 Como agua me derramei, e todos os meus ossos se desconjuntaram: o meu coração é como cera, derreteu-se no meio das minhas entranhas.

Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.

15 A minha força se seccou como um caco, e a lingua se me pega ao paladar: e me pozeste no pó da morte.

Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.

16 Pois me rodearam cães: o ajuntamento de malfeitores me cercou, traspassaram-me as mãos e os pés.

For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.

17 Poderia contar todos os meus ossos: elles o vêem e me contemplam.

Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.

18 Repartem entre si os meus vestidos, e lançam sortes sobre a minha tunica.

De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.

19 Mas tu, Senhor, não te alongues de mim: força minha, apressa-te em soccorrer-me.

Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!

20 Livra-me a minha alma da espada, e a minha predilecta da força do cão.

Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!

21 Salva-me da bocca do leão, sim, ouviste-me, desde as pontas dos unicornios.

Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!

22 Então declararei o teu nome aos meus irmãos: louvar-te-hei no meio da congregação.

Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.

23 Vós, que temeis ao Senhor, louvae-o; todos vós, semente de Jacob, glorificae-o; e temei-o todos vós, semente d'Israel.

I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!

24 Porque não desprezou nem abominou a afflicção do afflicto, nem escondeu d'elle o seu rosto; antes, quando elle clamou, o ouviu.

For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.

25 O meu louvor virá de ti na grande congregação: pagarei os meus votos perante os que o temem.

Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.

26 Os mansos comerão e se fartarão; louvarão ao Senhor os que o buscam: o vosso coração viverá eternamente.

De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!

27 Todos os limites da terra se lembrarão, e se converterão ao Senhor: e todas as gerações das nações adorarão perante a tua face.

Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.

28 Porque o reino é do Senhor, e elle domina entre as nações.

For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.

29 Todos os que na terra são gordos comerão e adorarão, e todos os que descem ao pó se prostrarão perante elle: e ninguem poderá reter viva a sua alma.

Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.

30 Uma semente o servirá: será contada ao Senhor de geração em geração.

Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.

31 Chegarão e annunciarão a sua justiça ao povo que nascer, porquanto elle o fez.

De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.