Salmos 17

1 Ouve, Senhor, a justiça, attende ao meu clamor; dá ouvidos á minha oração, que não é feita com labios enganosos.

En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik!

2 Saia o meu juizo de diante do teu rosto; attendam os teus olhos á razão.

La min rett gå ut fra ditt åsyn, dine øine skue hvad rett er!

3 Provaste o meu coração; visitaste-me de noite; examinaste-me, e nada achaste; propuz que a minha bocca não transgredirá.

Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket mig, du fant intet; min munn viker ikke av fra mine tanker.

4 Quanto ao trato dos homens, pela palavra dos teus labios me guardei das veredas do destruidor.

Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier.

5 Dirige os meus passos nos teus caminhos, para que as minhas pégadas não vacillem.

Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.

6 Eu te invoquei, ó Deus, pois me queres ouvir; inclina para mim os teus ouvidos, e escuta as minhas palavras.

Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!

7 Faze maravilhosas as tuas beneficencias, ó tu que livras aquelles que em ti confiam dos que se levantam contra a tua mão direita.

Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!

8 Guarda-me como á menina do olho, esconde-me debaixo da sombra das tuas azas,

Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge

9 Dos impios que me opprimem, dos meus inimigos mortaes que me andam cercando.

for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!

10 Na sua gordura se encerram, com a bocca fallam soberbamente.

Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig.

11 Teem-nos cercado agora nossos passos; e abaixaram os seus olhos para a terra;

Hvor vi går, kringsetter de mig nu; sine øine retter de på å felle mig til jorden.

12 Parecem-se com o leão que deseja arrebatar a sua preza, e com o leãosinho que se põe em esconderijos.

Han er lik en løve som stunder efter å sønderrive, og en ung løve som ligger på lønnlige steder.

13 Levanta-te, Senhor, detem-n'a, derriba-o, livra a minha alma do impio, com a espada tua,

Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,

14 Dos homens que são a tua mão, Senhor, dos homens do mundo, cuja porção está n'esta vida, e cujo ventre enches do teu thesouro occulto: estão fartos de filhos e dão os seus sobejos ás suas creanças.

fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn.

15 Emquanto a mim, contemplarei a tua face na justiça; satisfazer-me-hei da tua similhança quando acordar.

Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse.