Jó 24

1 Visto que do Todo-poderoso se não encobriram os tempos porque, os que o conhecem, não vêem os seus dias?

Hvorfor lar den Allmektige aldri sine straffetider komme? Og hvorfor får de som kjenner ham, ikke se hans dager?

2 Até os limites removem: roubam os rebanhos, e os apascentam.

Folk flytter grenseskjell; de raner fe og fører det på beite.

3 Levam o jumento do orphão: tomam em penhor o boi da viuva.

Farløses asen driver de bort; enkens okse tar de i pant.

4 Desviam do caminho aos necessitados; e os miseraveis da terra juntos se escondem d'elles.

Fattigfolk trenger de ut av veien; alle de saktmodige i landet må skjule sig.

5 Eis que, como jumentos montezes no deserto, saem á sua obra, madrugando para a preza: o campo raso dá mantimento a elles e aos seus filhos.

Ja, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning og leter efter føde; ødemarken gir dem brød til barna.

6 No campo segam o seu pasto, e vindimam a vinha do impio.

På marken høster de den ugudeliges fôr, og i hans vingård holder de efterhøst.

7 Ao nu fazem passar a noite sem roupa, não tendo elle coberta contra o frio.

Nakne overnatter de uten klær og uten dekke i kulden.

8 Das correntes das montanhas são molhados, e, não tendo refugio, abraçam-se com as rochas.

Av skyllregnet på fjellet blir de våte, og fordi de ikke har noget annet ly, trykker de sig inn til berget.

9 Ao orphãosinho arrancam dos peitos, e penhoram o que ha sobre o pobre.

Den farløse rives bort fra mors bryst, og armingens klær blir tatt som pant.

10 Fazem com que os nus vão sem vestido e famintos aos que carregam com as espigas.

Nakne går de, uten klær, og sultne bærer de kornbånd.

11 Entre as suas paredes espremem o azeite: pisam os lagares, e ainda teem sêde.

Mellem de ugudeliges murer perser de olje; de treder vinpersene og tørster.

12 Desde as cidades gemem os homens, e a alma dos feridos exclama, e comtudo Deus lh'o não imputa como loucura.

Fra byen lyder døendes stønn, og de hårdt sårede skriker om hjelp; men Gud enser ikke slik urett.

13 Elles estão entre os que se oppõem á luz: não conhecem os seus caminhos d'ella, e não permanecem nas suas veredas.

Andre er fiender av lyset; de kjenner ikke dets veier og holder sig ikke på dets stier.

14 De madrugada se levanta o homicida, mata o pobre e necessitado, e de noite é como o ladrão.

Før dag står morderen op, slår ihjel den som er arm og fattig, og om natten er han som tyven.

15 Assim como o olho do adultero aguarda o crepusculo, dizendo: Não me verá olho nenhum: e occulta o rosto,

Horkarlens øie speider efter skumringen; han sier: Intet øie ser mig, og han dekker sitt ansikt til.

16 Nas trevas minam as casas que de dia se assignalaram: não conhecem a luz.

I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av.

17 Porque a manhã para todos elles é como a sombra de morte; porque, sendo conhecidos, sentem os pavores da sombra da morte.

For nattens mørke er morgen for dem alle; de er velkjente med nattemørkets redsler.

18 É ligeiro sobre a face das aguas; maldita é a sua parte sobre a terra: não se vira pelo caminho das vinhas.

Hastig rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene.

19 A seccura e o calor desfazem as aguas da neve; assim desfará a sepultura aos que peccaram. (Sheol h7585)

Tørke og hete sluker snevann, dødsriket dem som synder. (Sheol h7585)

20 A madre se esquecerá d'elle, os bichos o comerão gostosamente; nunca mais haverá lembrança d'elle: e a iniquidade se quebrará como arvore.

Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir som et splintret tre.

21 Afflige á esteril que não pare, e á viuva não faz bem

Slik går det med den som har plyndret den ufruktbare, som ikke fødte, og aldri har gjort godt mot enker.

22 Até aos poderosos arrasta com a sua força: se se levanta, não ha vida segura.

Men Gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet.

23 Se Deus lhes dá descanço, estribam-se n'isso: seus olhos porém estão nos caminhos d'elles.

Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier.

24 Por um pouco se alçam, e logo desapparecem: são abatidos, encerrados como todos, e cortados como as cabeças das espigas.

De stiger høit; en liten stund, så er de ikke mere; de segner og dør som alle andre, og som aks-toppen skjæres de av.

25 Se agora não é assim, quem me desmentirá e desfará as minhas razões?

Og er det nu ikke så, hvem gjør mig da til løgner og mitt ord til intet?