Jó 11

1 Então respondeu Sofar, o naamathita, e disse

Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:

2 Porventura não se dará resposta á multidão de palavras? E o homen fallador será justificado?

Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?

3 A's tuas mentiras se hão de calar os homens? E zombarás tu sem que ninguem te envergonhe?

Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?

4 Pois tu disseste: A minha doutrina é pura, e limpo sou aos teus olhos.

Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?

5 Mas, na verdade, oxalá que Deus fallasse e abrisse os seus labios contra ti!

Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig

6 E te fizesse saber os segredos da sabedoria, que ella é multiplice em efficacia; pelo que sabe que Deus exige de ti menos do que merece a tua iniquidade.

og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.

7 Porventura alcançarás os caminhos de Deus? ou chegarás á perfeição do Todo-poderoso?

Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?

8 Como as alturas dos céus é a sua sabedoria; que poderás tu fazer? mais profunda do que o inferno, que poderás tu saber? (Sheol h7585)

Himmelhøi er den, hvad kan du gjøre? Dypere enn dødsriket, hvad vet du? (Sheol h7585)

9 Mais comprida é a sua medida do que a terra: e mais larga do que o mar.

Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.

10 Se elle destruir, e encerrar, ou se recolher, quem o fará tornar para traz?

Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?

11 Porque elle conhece aos homens vãos, e vê o vicio; e não o terá em consideração?

For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,

12 Mas o homem vão é falto de entendimento; sim, o homem nasce como a cria do jumento montez.

og selv en uvettig mann får forstand, og et ungt villesel blir født til menneske.

13 Se tu preparaste o teu coração, e estendeste as tuas mãos para elle!

Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -

14 Se ha iniquidade na tua mão, lança-a para longe de ti e não deixes habitar a injustiça nas tuas tendas.

er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -

15 Porque então o teu rosto levantarás sem macula: e estarás firme, e não temerás.

ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;

16 Porque te esquecerás dos trabalhos, e te lembrarás d'elles como das aguas que já passaram

for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.

17 E a tua vida mais clara se levantará do que o meio dia; ainda que seja trevas, será como a manhã.

Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.

18 E terás confiança; porque haverá esperança; e buscarás e repousarás seguro.

Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.

19 E deitar-te-has, e ninguem te espantará; muitos supplicarão o teu rosto.

Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.

20 Porém os olhos dos impios desfallecerão, e perecerá o seu refugio: e a sua esperança será o expirar da alma

Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.