< Eclesiastes 7 >

1 Melhor é a boa fama do que o melhor unguento, e o dia da morte do que o dia do nascimento d'alguem.
Bedre er et godt navn enn god olje, og bedre dødsdagen enn den dag en blir født.
2 Melhor é ir á casa do luto do que ir á casa do banquete, porque n'ella é o fim de todos os homens; e os vivos o applicam ao seu coração.
Bedre er det å gå til sørgehus enn til gjestebudshus, fordi i sørgehuset ender hvert menneskes liv, og den som lever, legger sig det på hjerte.
3 Melhor é o nojo do que o riso, porque com a tristeza do rosto se encommenda o coração.
Bedre er gremmelse enn latter; for mens ansiktet er sørgmodig, er hjertet vel til mote.
4 O coração dos sabios está na casa do luto, mas o coração dos tolos na casa da alegria.
De vises hjerte er i sorgens hus, men dårenes hjerte i gledens hus.
5 Melhor é ouvir a reprehensão do sabio, do que ouvir alguem a canção do tolo.
Bedre er det å høre skjenn av en vis enn å høre sang av dårer;
6 Porque qual o ruido dos espinhos debaixo d'uma panella, tal é o riso do tolo: tambem isto é vaidade.
for som tornene spraker under gryten, så er det når dåren ler; også dette er tomhet.
7 Verdadeiramente que a oppressão faria endoidecer até ao sabio, e a peita corrompe o coração.
For urettmessig vinning gjør den vise til dåre, og bestikkelse ødelegger hjertet.
8 Melhor é o fim das coisas do que o principio d'ellas: melhor é o longanimo do que o altivo de coração.
Bedre er enden på en ting enn begynnelsen, bedre å være tålmodig enn overmodig.
9 Não te apresses no teu espirito a irar-te, porque a ira repousa no seio dos tolos.
Vær ikke for hastig i din ånd til å vredes; for vreden bor i dårers barm.
10 Nunca digas: Porque foram os dias passados melhores do que estes? porque nunca com sabedoria isto perguntarias.
Si ikke: Hvorav kommer det at de fremfarne dager var bedre enn de som nu er? For det er ikke av visdom du spør om det.
11 Tão boa é a sabedoria como a herança, e d'ella os que vêem o sol tiram proveito.
Visdom er jevngod med arvegods, ja ennu ypperligere for dem som ser solen;
12 Porque a sabedoria serve de sombra, como de sombra serve o dinheiro; mas a excellencia do conhecimento é que a sabedoria dá vida ao seu possuidor.
for å være i visdommens skygge er som å være i skyggen av rikdom, men kunnskapens fortrin er at visdommen holder sin eier i live.
13 Attenta para a obra de Deus; porque quem poderá endireitar o que elle fez torto?
Se på Guds verk! For hvem kan gjøre rett det som han har gjort kroket?
14 No dia da prosperidade goza do bem, mas no dia da adversidade considera; porque tambem Deus fez a este em opposição áquelle, para que o homem nada ache do que haverá depois d'elle.
På en god dag skal du være ved godt mot, og på en ond dag skal du tenke på at Gud har gjort den og, like så vel som den andre, forat mennesket ikke skal finne noget efter sig.
15 Tudo isto vi nos dias da minha vaidade: ha um justo que perece na sua justiça, e ha um impio que prolonga os seus dias na sua maldade.
Alt dette har jeg sett i mitt tomme liv: Mangen rettferdig går til grunne tross sin rettferdighet, og mangen ugudelig lever lenge tross sin ondskap.
16 Não sejas demasiadamente justo, nem demasiadamente sabio: para que te destruirias a ti mesmo?
Vær ikke altfor rettferdig og te dig ikke overvettes vis! hvorfor vil du ødelegge dig selv?
17 Não sejas demasiadamente impio, nem sejas demasiadamente louco: para que morrerias fóra de teu tempo?
Vær ikke altfor urettferdig, og vær ikke en dåre! Hvorfor vil du dø før tiden?
18 Bom é que retenhas isto, e tambem d'isto não retires a tua mão; porque quem teme a Deus escapa de tudo isto.
Det er godt at du holder fast ved det ene, men du skal heller ikke slippe det andre; for den som frykter Gud, finner en utvei av alt dette.
19 A sabedoria fortalece ao sabio, mais do que dez governadores que haja na cidade.
Visdommen er et sterkere vern for den vise enn ti mektige menn i en by;
20 Na verdade que não ha homem justo sobre a terra, que faça bem, e nunca peque.
for det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden, som bare gjør godt og aldri synder.
21 Tão pouco appliques o teu coração a todas as palavras que se disserem, para que não venhas a ouvir que o teu servo te amaldiçoa.
Akt heller ikke på alt det folk sier, ellers kunde du få høre din tjener banne dig!
22 Porque o teu coração tambem já confessou muitas vezes que tambem tu amaldiçoaste a outros.
For du vet jo med dig selv at også du mange ganger har bannet andre.
23 Tudo isto inquiri com sabedoria; e disse: Sabedoria adquirirei; mas ella ainda estava longe de mim.
Alt dette har jeg prøvd med visdom; Jeg sa: Jeg vil vinne visdom, men den er ennu langt borte fra mig.
24 Longe está o que foi; e o profundissimo quem o achará?
Det som er langt borte og dypt, dypt skjult - hvem kan finne det?
25 Eu virei o meu coração para saber, e inquirir, e buscar a sabedoria e a razão, e para saber a impiedade da estulticia e a doidice dos desvarios.
Jeg så mig om, og min attrå var å vinne kunnskap og å granske og søke efter visdom og klokskap og å forstå at ugudelighet er dårskap, og at dårskapen er galskap.
26 E eu achei uma coisa mais amarga do que a morte, a mulher cujo coração são redes e laços, e as suas mãos ataduras: quem fôr bom diante de Deus escapará d'ella, mas o peccador virá a ser preso por ella.
Og jeg fant noget som er bitrere enn døden: kvinnen - hun er et garn og hennes hjerte en snare, og hennes hender er lenker; den som tekkes Gud, slipper fra henne, men synderen blir fanget av henne.
27 Vedes aqui, isto achei, diz o prégador, conferindo uma coisa com a outra para assim achar a razão d'ellas;
Se, dette fant jeg ut, sier predikeren, idet jeg la det ene til det andre for å finne hovedsummen.
28 A qual ainda busca a minha alma, porém ainda não a achei; um homem entre mil achei eu, mas uma mulher entre todas estas não achei.
Det som jeg stadig har søkt, men ikke har funnet, det er: En mann har jeg funnet blandt tusen, men en kvinne har jeg ikke funnet blandt dem alle.
29 Vedes aqui, que isto tão sómente achei: que Deus fez ao homem recto, porém elles buscaram muitas invenções.
Se, dette er det eneste jeg har funnet ut, at Gud skapte mennesket som det skulde være, men de søker mange kunster.

< Eclesiastes 7 >