Luka 1
1 Mtuwa Teufili. Wantu wavua wajeriti kulemba vitwatira vyavitendikiti pakati pa twenga.
Kjære Teofilus! Mange har allerede skrevet om Jesus og hans liv og alt som har skjedd iblant oss. Deres fortellinger bygger på det vi har hørt fra øyenvitnene som var med fra begynnelsen av, og som siden spredde budskapet om Jesus.
2 Walembiti ntambu yawatugambiriti vilii vyawaviwoniti kwa masu gawu kwanjira pavyanjiti, na walii yawabweriti Shisoweru Shiwagira.
3 Su mkulu Teufili, toziya nuvigendiriti weri vitwatira vyoseri avi kwanjira pavyanjiti, mona ifaa na neni nukulemberi weri ntambu yayirawiriti.
Nå vil også jeg skrive ned alt i sin sammenheng for deg. Jeg har gått nøye gjennom alle fakta helt fra begynnelsen av.
4 Ntenda hangu, su na gwenga gupati kuvimana nakaka toziya ya vitwatira avi vyanukufunditi.
Det har jeg gjort for at du skal forstå at du kan stole på alle opplysningene du har fått. Her er fortellingen min:
5 Shipindi sha Herodi mfalumi gwa Yudeya, kuweriti na mkulu gwa numba ya Mlungu litawu lyakuwi wamshema Zakariya, yakaweriti gwa shipinga sha watambika sha Abiya. Mdala gwakuwi litawu lyakuwi wamshema Elizabeti nayomberi kaweriti gwa shiyiwuku sha mtambika Aruni.
Da Herodes var konge i Judea, var det en prest der som het Sakarja. Han tilhørte Abia sin avdeling blant prestene. Kona hans Elisabet var en slektning av Aron, han som var stamfar til alle prester blant Israels folk.
6 Na woseri wawili waweriti wantu wa matendu gaherepa kulongolu kwa Mlungu, walikala pawagajimira malagaliru goseri ga Mtuwa.
Sakarja og Elisabet var begge nøye med å være lydige mot Herren Gud og følge alle hans bud og forskrifter.
7 Kumbiti weriti wahera nonu, toziya Elizabeti kaweriti mpendi, vinu woseri wawili waweriti wagogolu.
Dessverre hadde de ingen barn, for Elisabet kunne ikke få barn. Begge hadde nå blitt gamle.
8 Lishaka limu Zakariya kaweriti kankutenda lihengu lyakuwi lya utambika Mnumba nkulu ya Mlungu, toziya shiweriti shipindi shakuwi sha kutambika.
En dag da det arbeidslaget som Sakarja var en del av, tjente som prester i templet, kastet de som vanlig lodd om hvem som skulle få gå inn og tenne røkelse for Herren Gud. Loddet falt på Sakarja.
9 Kulawirana na vitiba vya watambika, Zakariya kasyagulitwi kwa kugalambuziya simbi kwingira Mnumba nkulu ya Mlungu su katumiziyi ubani.
10 Shipindi Zakariya pakaweriti kankutumiziya ubani, lipinga lya wantu waweriti walivaga pamuhera kunja wankumluwa Mlungu.
Mens ofringen pågikk sto folket utenfor på tempelplassen og ba.
11 Ntumintumi gwa kumpindi gwa Mtuwa kamlawiriti Zakariya, kagolokiti uwega wa kumliwu pashitalawanda sha kutambikira ubani.
Plutselig, mens Sakarja var opptatt med oppgaven, fikk han se en engel fra Herren stå til høyre for alteret. Han ble fryktelig redd.
12 Zakariya pakamwoniti, kalilimuka, kaweriti na lyoga.
13 Kumbiti ntumintumi gwa kumpindi kamgambiriti, “Nagutira Zakariya! Mlungu kapikanira kala kuluwa kwaku. Mdala gwaku Elizabeti hakakuleleri mwana mpalu. Na mwana ayu litawu lyakuwi gumshemi Yohani.
Men engelen sa:”Vær ikke redd, Sakarja! Jeg har kommet for å fortelle deg at Herren vil svare på bønnene dine. Du og din kone Elisabet skal få en sønn. Du skal kalle ham Johannes.
14 Yomberi hakaweri nemeru na nemeleru kwaku, wantu wavuwa hawaweri na nemeleru kwa kwiwuka kwakuwi.
Hans fødsel vil gjøre dere svært glade og lykkelige. Mange andre skal også glede seg over hans fødsel.
15 Yomberi hakaweri mkulu pamasu pa Mtuwa, hakalandi ndiri divayi ama ujimbi, yomberi hakamemi Rohu Mnanagala kwanjira mumtima mwa mawu gwakuwi.
Han skal bli en av Herrens store tjenere. Vin eller sterke drikker skal han aldri smake, og han skal bli fylt med Guds Hellige Ånd før han er født.
16 Hakawatendi wantu wavuwa wa Israeli wamuwuyiri Mtuwa Mlungu gwawu.
Han skal få mange blant Israels folk til å vende om til Herren, deres Gud.
17 Yomberi hakamlongoleri Mtuwa, hakaweri na makakala pamuhera na uwezu ntambu yakaweriti Eliya mbuyi gwa Mlungu. Hakawajegi kayi pamuhera wana na watati, hakawawuziyi wantu yawamjimira ndiri Mlungu kuwera na maholu ga wantu yawamfiriziya Mlungu na kumtandira Mtuwa wantu yawasyagulitwi.”
Han vil bli en mann av samme kraftfulle natur og Ånd som Elia var, og han skal bli en forløper til Messias, den lovede kongen, og forberede folket på ankomsten hans. Han skal lære fedrene å elske barna sine, og hjelpe de opprørske til å gjøre som Herren vil.”
18 Zakariya kamkosiya ntumintumi gwa kumpindi, “Hanuvimani hashi shisoweru ashi? Toziya neni pamuhera na mdala gwangu twawagogolu.”
Sakarja sa til engelen:”Hvordan kan jeg være sikker på at dette virkelig kommer til å skje? Jeg er jo en gammel mann, og Elisabet kan ikke lenger få barn.”
19 Ntumintumi gwa kumpindi kamwankula, “Neni Gaburieli yangoloka kulongolu kwa Mlungu, ndo kantuma ntakuli na gwenga na kukugambira shisoweru ashi shiwagira.
Da sa engelen:”Jeg er Gabriel, og jeg står foran Guds trone. Det er han som har sendt meg til deg med denne glade nyheten.
20 Vinu guloli! Toziya gujimira ndiri shisoweru shangu, ashi hashitendeki kwa shipindi shakuwi, vinu haguweri bubu, haguwezi ndiri kutakula mpaka lishaka lilii pashilawira shisoweru ashi.”
Men etter som du ikke trodde på meg, skal du bli stum og ikke kunne snakke før barnet er født. For det jeg har sagt, skal bli virkelighet på den tiden Gud har bestemt.”
21 Lipinga lya wantu liweriti lyankumuhepera Zakariya na walikangasha kwa kukawa kwakuwi mulii Mnumba nkulu ya Mlungu.
Utenfor sto folket og ventet på at Sakarja skulle komme ut, og de begynte å lure på hvorfor han drøyde så lenge.
22 Pakalawiti kasinditi kutakula nawomberi, nayomberi kendereyiti kuwalanguziya kwa mawoku hera, nawomberi wavimaniti kuwera kawoniti shintu Mnumba nkulu ya Mlungu.
Da han endelig kom ut, kunne han ikke snakke, men de forsto av faktene han laget, at han måtte ha sett et syn der inne.
23 Pashiperiti kala shipindi shakuwi sha kutenda lihengu Mnumba nkulu ya Mlungu, kagenditi ukaya kwakuwi.
Da Sakarja hadde avsluttet sin tjeneste i templet dro han hjem igjen.
24 Pa mashaka galii mdala gwakuwi Elizabeti kawera na yinda, kalikaliti mnumba kwa myezi muhanu,
Like etterpå ble kona hans, Elisabet, gravid og holdt seg borte fra folk i fem måneder.
25 kalitakuliti, “Vinu Mtuwa kamonera lusungu kwa kumusilira soni zyangu kulongolu kwa wantu.”
”Tenk så god Herren er”, jublet hun.”Han har latt meg bli gravid, slik at jeg slipper å gå skamfull over å ikke ha fått noe barn.”
26 Yinda ya Elizabeti pasokiti myezi sita, Mlungu kamtumiti Gaburieli ntumintumi gwa kumpindi kagendi mpaka Galilaya, lushi lwa Nazareti.
Da Elisabet var gravid i sin sjette måned, sendte Gud engelen Gabriel til en ung jente i byen Nasaret i Galilea.
27 Kaweriti na shisoweru kwa muhinga bikira yakahetitwi na muntu yawamshema Yosefu, gwa shiyiwuku sha Dawudi, litawu lyakuwi ayu bikira ndo Mariya.
Navnet hennes var Maria, og hun var trolovet med en mann som het Josef, som tilhørte etterkommerne av kong David.
28 Ntumintumi gwa kumpindi kamwiziriti Mariya na kumulamusiya, “Gwakashina? Ponga iweri pamuhera na gwenga! Mtuwa kapamuhera na gwenga, kakupanana upendelewu.”
Engelen Gabriel viste seg nå for henne og sa:”Jeg hilser deg, Maria! Herren fryder seg over deg, og han er med deg!”
29 Mariya kalisheliti nentu, toziya ya shisoweru sha ntumintumi gwa kumpindi, kaliholiti mumoyu pakalikosiya, “Kulamusiya aku kwana mana gaa?”
Maria ble virkelig forskrekket og undret seg på hva engelen kunne mene.
30 Ntumintumi gwa kumpindi kamgambiriti Mariya, “Nagutira Mariya, Mlungu kakupapanana manemu.
Men engelen sa:”Vær ikke redd, Maria! Gud har noe godt i vente for deg.
31 Guloli, haguweri na yinda na kwiwula mwana mpalu na litawu lyakuwi hagumshemi Yesu.
Du skal bli gravid og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
32 Ayu hakaweri mkulu, hawamshemi mwana gwa Mlungu na Mtuwa Mlungu hakampanani shibanta sha ufalumi sha Dawudi mbuyi gwakuwi.
Han skal være stor og bli kalt Guds sønn. Herren Gud skal gjøre ham til konge, for han skal arve sin stamfar Davids trone.
33 Hakakolimlima lukolu lwa Yakobu mashaka goseri na ufalumi wakuwi hapeni uweri na upeleru.” (aiōn g165)
Han skal regjere over Israels folk for evig, og hans kongsmakt skal aldri ta slutt.” (aiōn g165)
34 Mariya kamgambiriti ntumintumi gwa kumpindi, “Neni haneliwoni na mpalu! Hashiweri ashi shisoweru ashi?”
Da spurte Maria engelen:”Men hvordan skal jeg kunne bli gravid? Jeg har jo ikke vært sammen med noen mann.”
35 Ntumintumi gwa kumpindi kamuwankula, “Rohu Mnanagala hakizi kwaku na makakala ga Mlungu hagakwizili. Toziya ayi mwana hakiwukili hakaweri mnanagala, hakashemwi Mwana gwa Mlungu.
Engelen svarte:”Guds Hellige Ånd skal komme over deg, og Guds kraft skal omslutte deg. Derfor skal det barnet som du føder være hellig og bli kalt Guds sønn.
36 Gumuholi mlongu gwaku Elizabeti, yomberi yawamshemiti mpendi kumbiti hakaleri mwana mpalu muugogolu wakuwi na mwezi agu ndo mwezi gwa sita kwa yinda yakuwi.
Din slektning Elisabet venter også barn, og det til tross for sin høye alder. Hun, som de sa var steril, er nå i sin sjette måned!
37 Toziya kwahera shintu shashikamala kwa Mlungu.”
Ingen ting er umulig for Gud!”
38 Mariya katakula, “Neni na ntumintumi gwa Mtuwa! Iweri kwa neni ntambu ya gulongiti.” Ntumintumi gwa kumpindi kawukiti na kugenda zakuwi.
Maria sa:”Jeg vil være lydig mot Herren Gud og tjene ham. La det bli som du har sagt.” Etter dette forsvant engelen.
39 Mashaka galii Mariya kawukiti kagenditi mpaka isi ya mulugongu lwa Yudeya.
Noen dager seinere skyndte Maria seg av sted til Elisabet. Hun dro opp til den byen som lå i fjellene Judea der Sakarja bodde, og gikk inn i huset og hilste.
40 Aku kingiriti mnumba mwa Zakariya na kamlamsiyiti Elizabeti.
41 Elizabeti pakapikaniriti ntambu Mariya yakamlamsiyiti, nonu kadunkula mumtima mwakuwi. Elizabeti kamemiti Rohu Mnanagala,
Da Elisabet hørte Maria sin hilsen, sparket barnet i magen hennes, og hun ble fylt av Guds Hellige Ånd.
42 Elizabeti kalonga, “Gutekelerwa gwenga pakati pa wadala woseri na katekelerwi mwana hakiwukili mumtima mwaku.
Høyt ropte hun til Maria:”Gud har gitt deg det mest vidunderlige en kvinne kan få, og all velsignelse har han gitt til barnet ditt.
43 Neni na gaa ata mawu gwa Mtuwa gwangu kanizili neni?
Vilken ære det er at moren til min Herre kommer på besøk.
44 Nakugambira, palaa pampikaniriti ntambu yagunamusiyiti, nonu kadunkula kwa kunemelera mumtima mwangu.
I samme øyeblikk som du hilste på meg, og jeg hørte stemmen din, sparket barnet av glede i magen min.
45 Mbaka gwenga toziya gujimira kuwera havitendeki vitwatira vyakakugambiriti Mtuwa.”
Du kan være lykkelig som stolte på Herren Gud, for han skal innfri løftet sitt til deg.”
46 Mariya kalonga, “Moyu gwangu gumkwisa Mtuwa,
Maria svarte:”Jeg vil hylle Herren av hele hjertet mitt!
47 Na rohu yangu yankunemelera, Toziya Mlungu ndo Mlopoziya gwangu.
Jeg jubler over Gud, han som frelste meg!
48 Toziya kamonera lusungu neni ntumintumi gwakuwi. Kwanjira vinu wantu woseri hawalongi Mlungu kantekelera,
Han har vendt sin oppmerksomhet mot meg, og lar en svak kvinne få tjene ham. Fra denne stund skal menneskene i alle tider fortelle om min lykke.
49 Toziya ya shintu shikulu shakantendera Mlungu. Litawu lyakuwi linanagala.
Han, den hellige og mektige, har gjort fantastiske ting for meg.
50 Kawalanguziya lusungu lwakuwi Kwa walii yawampanana ligoya kwa shiyiwuku na shiyiwuku.
Han viser evig medfølelse med alle dem som tilber ham.
51 Katenda vitwatira vikulu kwa liwoku lyakuwi, Kawapalasiya yawawera na msindu pamuhera na mipangu ya myoyu yawu.
Hans makt er stor, han er full av kraft! De stolte og selvsikre bøyer han.
52 Kawasulusiya yawawera na likakala mu ukolamlima wawu, Na kawakweniziya wananagala.
Herskere styrter han ned fra tronen deres, men de ydmyke opphøyer han.
53 Yawawera na njala kawayikutiziya vintu viherepa, Na walunda kawawusiya mawoku hera.
Han metter de sultne med sine gaver, men de rike driver han bort med tomme hender.
54 Katenda shakatakuliti kwa wambuyi wetu wagona, Kiza kumtanga Israeli ntumintumi gwakuwi.
Han hjelper folket sitt Israel! Han glemmer ikke det løfte han ga til forfedrene våre,
for han lovet vår stamfar Abraham og etterkommerne hans alltid å være god mot dem.” (aiōn g165)
56 Mariya kalikaliti pamuhera na Elizabeti kwa shipindi sha myezi mitatu, shakapanu kawuyiti ukaya kwakuwi.
Maria ble værende hos Elisabet omkring tre måneder og vendte da tilbake til hjemmet sitt.
57 Shipindi sha Elizabeti kwiwura shisokiti, kiwuliti mwana mpalu.
Ventetiden for Elisabet var nå slutt, og tiden for å føde var kommet. Hun fikk en gutt.
58 Wantu wapakwegera wakuwi na walongu wakuwi pawapikaniriti visoweru viherepa vya kulikangasha Mtuwa vyakavitenditi kwa Elizabeti, womberi wanemeleriti pamuhera na yomberi.
Nyheten om hvordan Herren Gud hadde vært god mot henne spredde seg raskt blant naboer og slektninger, og alle gledet seg på hennes vegne.
59 Palipititi lijuwa limu, womberi wiziti kumwingiziya jandu mwana, wafira kumpanana litawu lya tati gwakuwi, Zakariya.
Da gutten var åtte dager gammel, samlet alle slektningene og vennene seg for å være med i seremonien da de omskar gutten. Alle trodde at han skulle få navnet Sakarja etter faren sin.
60 Kumbiti mawu gwakuwi kalonga, “Hangu ndiri! Litawu lyakuwi hawamshemi Yohani.”
Men Elisabet sa:”Nei, han skal hete Johannes.”
61 Wamgambira, “Kwehera muntu muwalongu waku yawamshema litawu ali!”
”Hvorfor det?” spurte de.”Det finnes jo ingen annen i slekten din som heter det.”
62 Wamlanguziyiti langaliru tati gwakuwi, wavimana ntambu hakamshemi.
De vendte seg mot faren og forsøkte ved hjelp av tegn og fakter å spørre ham hva han mente om navnet.
63 Zakariya kaluwiti shibawu na kalemba hangu, “Litawu lyakuwi ndo Yohani.” Kila muntu kalikangasha.
Da ba ham om noe å skrive på, og til alles forbauselse skrev han:”Han skal hete Johannes.”
64 Pala palii Zakariya kanjiti kayi kutakula, kanjiti kumkwisa Mlungu.
I samme øyeblikk kunne Sakarja snakke igjen, og han begynte å hylle og tilbe Gud.
65 Lyoga lyayingiriti woseri yawalikaliti pakwegera nayomberi na visoweru avi vyoseri vyeniyiti muisi yoseri ya mulugongu mwa Yudeya.
Alle som bodde i nærheten, ble helt forskrekket, og nyheten om hva som hadde skjedd, spredde seg i fjellbygdene i Judea.
66 Woseri yawapikaniriti vitwatira avi, waliholiti mumyoyu mwawu pawalonga, “Mwana ayu hakaweri gwa ntambu gaa?” Toziya nakaka makakala ga Mtuwa hagaweri pamuhera nayomberi.
De som hørte om det som hadde skjedd husket det godt og spurte seg etter som tiden gikk:”Hva kommer det til å bli av dette barnet når han vokser opp? Herren Gud er med ham på en spesiell måte.”
67 Zakariya, tati gwa Yohani kamemiziwiti Rohu Mnanagala, katungiti shisoweru shiwagira sha Mlungu.
Og Sakarja, som var far til barnet, ble fylt av Guds Hellige Ånd og bar fram et budskap fra Gud med disse ordene:
68 Tumkwisi Mtuwa, Mlungu gwa Israeli! Kiza kuwatanga wantu wakuwi na kuwakombola.
”La oss hylle Herren, Israels Gud, for han kommer til folket sitt og setter det fri.
69 Katupanana mlopoziya mkulu Mushiyiwuku sha Dawudi ntumintumi gwakuwi.
Han sender oss en mektig frelser fra sin tjener kong Davids slekt,
nøyaktig som han for lenge siden lovet ved profetene sine, (aiōn g165)
71 Hakatulopoziyi kulawa mumawoku mwa wangondu wetu na kutulaviya kulawa mumakakala mwa woseri yawatufira ndiri.
en som kan frelse oss fra våre fiender, ja, frelse oss fra alle som hater oss.
72 Kalongiti hakawawoneri lusungu wambuyi wetu, na kulihola lipatanu lyakuwi linanagala.
Gud har vært god mot forfedrene våre, og han holder sitt Hellige løfte til Abraham:
73 Kulirapa kwakamlapiriti Aburahamu mbuyi gwetu,
74 kuwera hakatutangi twenga tulopoziwi kulawa kwa wangondu wetu. Katugambira tumtenderi Mlungu pota na lyoga,
At vi skal bli satt fri fra våre fiender og få tjene Gud uten frykt,
75 tuweri wananagala yatumfiriziya Mlungu mashaka goseri ga makaliru getu.
og at vi skal få tilhøre Gud og være skyldfri innfor ham for evig.
76 “Na gwenga mwana gwangu, hawakushemi mbuyi gwa Mlungu kakumpindi nentu. Toziya hagumlongoleri Mtuwa kumnyawila njira yakuwi,
Og du, min lille sønn, du skal bli kalt en Guds profet, for du skal holde fram Guds budskap fra Herren og rydde vei for ham.
77 haguwagambiri wantu wakuwi kuwera hawalopoziwi kwa kuwawusilira vidoda vyawu.
Du skal vise hans folk at frelsen er kommet, og at de kan få tilgivelse for syndene sine.
78 Mlungu gwetu mnanagala na yakawera na lusungu. Hakatulavilili gulangala gwa ulopoziya kulawa kumpindi,
På grunn av Guds kjærlighet og omsorg for oss, skal et lys komme ned til oss fra det høye og skinne for alle som lever i mørke og dødens frykt. Dette lys skal lede oss på fredens vei.”
79 na kawalangazira woseri yawalikala muluwindu lwa kuhowa, na kuwalonguziya magulu getu munjira ya ponga.”
80 Mwana kendereyiti kukula nshimba na kuwera na makakala murohu. Kalikaliti kushiwala mpaka lishaka lya kuliranguziya mweni kwa wantu wa Israeli.
Johannes vokste opp og ble åndelig sterk. Han holdt til ute i ødemarken til den dagen da han skulle begynne å forkynne for folket i Israel.
