< مزامیر 38 >

مزمور داود برای تذکر ای خداوند مرا در غضب خود توبیخ منما و در خشم خویش تادیبم مفرما. ۱ 1
En salme av David; til ihukommelse. Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!
زیرا که تیرهای تو در من فرو رفته و دست تو برمن فرود آمده است. ۲ 2
For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.
در جسد من به‌سبب غضب تو صحتی نیست و در استخوانهایم به‌سبب خطای خودم سلامتی نی. ۳ 3
Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
زیرا گناهانم از سرم گذشته است. مثل بارگران از طاقتم سنگین ترشده. ۴ 4
For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.
جراحات من متعفن و مقروح شده است، به‌سبب حماقت من. ۵ 5
Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.
به خود می‌پیچم وبی نهایت منحنی شده‌ام. تمامی روز ماتم‌کنان تردد می‌کنم. ۶ 6
Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.
زیرا کمر من از سوزش پر شده است و در جسد من صحتی نیست. ۷ 7
For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.
من بی‌حس و بی‌نهایت کوفته شده‌ام و از فغان دل خود نعره می‌زنم. ۸ 8
Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.
‌ای خداوند تمامی آرزوی من در مد نظر تواست و ناله های من از تو مخفی نمی باشد. ۹ 9
Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.
دل من می‌طپد و قوتم از من رفته است و نور چشمانم نیز با من نیست. ۱۰ 10
Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.
دوستان و رفیقانم از بلای من برکنار می‌ایستند و خویشان من دور ایستاده‌اند. ۱۱ 11
Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
آنانی که قصد جانم دارند دام می‌گسترند و بداندیشانم سخنان فتنه انگیز می‌گویند و تمام روزحیله را تفکر می‌کنند. ۱۲ 12
Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.
و اما من مثل کر نمی شنوم. مانند گنگم که دهان خود را باز نکند. ۱۳ 13
Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.
و مثل کسی گردیده‌ام که نمی شنود و کسی‌که در زبانش حجتی نباشد. ۱۴ 14
Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.
زیرا که‌ای خداوند انتظار تو را می‌کشم. تو‌ای یهوه خدایم جواب خواهی داد. ۱۵ 15
For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!
چونکه گفته‌ام مبادا بر من شادی نمایند و چون پایم بلغزد بر من تکبر کنند. ۱۶ 16
For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.
زیرا که برای افتادن نصب شده‌ام ودرد من همیشه پیش روی من است. ۱۷ 17
For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.
زیرا گناه خود را اخبار می‌نمایم و از خطای خود غمگین هستم. ۱۸ 18
For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
اما دشمنانم زنده و زورآوراند و آنانی که بی‌سبب بر من بغض می‌نمایند بسیاراند. ۱۹ 19
Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.
وآنانی که به عوض نیکی به من بدی می‌رسانند. برمن عداوت می‌ورزند زیرا نیکویی را پیروی می‌کنم. ۲۰ 20
Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.
‌ای خداوند مرا ترک منما. ای خدای من از من دور مباش. ۲۱ 21
Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!
و برای اعانت من تعجیل فرما‌ای خداوندی که نجات من هستی. ۲۲ 22
Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!

< مزامیر 38 >