< مزامیر 11 >
برای سالار مغنیان. مزمور داود بر خداوند توکل میدارم. چرا بهجانم می گویید: «مثل مرغ به کوه خودبگریزید. | ۱ 1 |
Til sangmesteren; av David. Til Herren tar jeg min tilflukt; hvorledes kan I da si til min sjel: Fly til eders fjell som en fugl?
زیرا اینک شریران کمان را میکشند وتیر را به زه نهادهاند، تا بر راست دلان در تاریکی بیندازند. | ۲ 2 |
For se, de ugudelige spenner buen, de legger sin pil på strengen for å skyte i mørket på de opriktige av hjertet.
زیرا که ارکان منهدم میشوند و مردعادل چه کند؟» | ۳ 3 |
Når grunnvollene nedbrytes, hvad makter da den rettferdige?
خداوند در هیکل قدس خود است و کرسی خداوند در آسمان. چشمان او مینگرد، پلکهای وی بنی آدم را میآزماید. | ۴ 4 |
Herren er i sitt hellige tempel, Herrens trone er i himmelen, hans øine skuer, hans blikk prøver menneskenes barn.
خداوند مرد عادل راامتحان میکند؛ و اما از شریر و ظلم دوست، جان او نفرت میدارد. | ۵ 5 |
Herren prøver den rettferdige; men den ugudelige og den som elsker vold, hater hans sjel.
بر شریر دامها و آتش وکبریت خواهد بارانید، و باد سموم حصه پیاله ایشان خواهد بود. | ۶ 6 |
Han lar snarer regne ned over de ugudelige; ild og svovel og glødende vind er deres begers del.
زیرا خداوند عادل است وعدالت را دوست میدارد، و راستان روی او راخواهند دید. | ۷ 7 |
For Herren er rettferdig, elsker rettferdighet; på den opriktige ser hans åsyn.