< امثال 12 >
هرکه تادیب را دوست میدارد معرفت را دوست میدارد، اما هرکه از تنبیه نفرت کند وحشی است. | ۱ 1 |
Hvo, som elsker Tugt, elsker Kundskab; men hvo, som hader Revselse, er ufornuftig.
مرد نیکو رضامندی خداوند را تحصیل مینماید، اما او صاحب تدبیر فاسد را ملزم خواهد ساخت. | ۲ 2 |
Den gode vinder Velbehag af Herren; men den rænkefulde Mand finder Fordømmelse.
انسان از بدی استوار نمی شود، اما ریشه عادلان جنبش نخواهد خورد. | ۳ 3 |
Et Menneske befæstes ikke ved Ugudelighed; men de retfærdiges Rod rokkes ikke.
زن صالحه تاج شوهر خود میباشد، اما زنی که خجل سازد مثل پوسیدگی در استخوانهایش میباشد. | ۴ 4 |
En duelig Hustru er sin Mands Krone; men naar hun beskæmmer ham, er hun som Raaddenhed i hans Ben.
فکرهای عادلان انصاف است، اما تدابیرشریران فریب است. | ۵ 5 |
De retfærdiges Tanker ere Ret; de ugudeliges Raadslag er Svig.
سخنان شریران برای خون در کمین است، اما دهان راستان ایشان را رهایی میدهد. | ۶ 6 |
De ugudeliges Tale er om at lure paa Blod; men de oprigtiges Mund bringer Redning.
شریران واژگون شده، نیست میشوند، اماخانه عادلان برقرار میماند. | ۷ 7 |
De ugudelige skulle omkastes, saa at de ikke ere mere til; men de retfærdiges Hus skal bestaa.
انسان برحسب عقلش ممدوح میشود، اماکج دلان خجل خواهند گشت. | ۸ 8 |
En Mand roses efter sin Forstands Beskaffenhed; men den, som er forvendt i Hjertet, bliver til Foragt.
کسیکه حقیر باشد و خادم داشته باشد، بهتراست از کسیکه خویشتن را برافرازد و محتاج نان باشد. | ۹ 9 |
Den, som er ringe agtet og har en Træl, er bedre faren end den, som ærer sig selv og fattes Brød.
مرد عادل برای جان حیوان خود تفکرمی کند، اما رحمتهای شریران ستم کیشی است. | ۱۰ 10 |
Den retfærdige har Omsorg for sit Kvægs Liv; men de ugudeliges Barmhjertighed er Grusomhed.
کسیکه زمین خود را زرع کند از نان سیرخواهد شد، اما هرکه اباطیل را پیروی نمایدناقص العقل است. | ۱۱ 11 |
Den, som dyrker sin Jord, mættes med Brød; men den, som løber efter Løsgængere, fattes Forstand.
مرد شریر به شکار بدکاران طمع میورزد، اما ریشه عادلان میوه میآورد. | ۱۲ 12 |
Den ugudelige attraar Snaren, der er lagt for de onde; men de retfærdige slaa Rod.
در تقصیر لبها دام مهلک است، اما مردعادل از تنگی بیرون میآید. | ۱۳ 13 |
I Læbers Forsyndelse er der en Snare for den onde; men den retfærdige skal komme ud af Angest.
انسان از ثمره دهان خود از نیکویی سیرمی شود، و مکافات دست انسان به او رد خواهدشد. | ۱۴ 14 |
En Mand skal mættes med godt af sin Munds Frugt, og hvad et Menneskes Hænder have fortjent, skal gengældes ham.
راه احمق در نظر خودش راست است، اماهرکه نصیحت را بشنود حکیم است. | ۱۵ 15 |
Daarens Vej er ret i hans egne Øjne, men den, som hører efter Raad, er viis.
غضب احمق فور آشکار میشود، اماخردمند خجالت را میپوشاند. | ۱۶ 16 |
Daarens Fortørnelse giver sig til Kende samme Dag; men den, som skjuler Forsmædelse er klog.
هرکه به راستی تنطق نماید عدالت را ظاهرمی کند، و شاهد دروغ، فریب را. | ۱۷ 17 |
Den, som aander Trofasthed, forkynder, hvad Ret er; men et falsk Vidne forkynder Svig.
هستند که مثل ضرب شمشیر حرفهای باطل میزنند، اما زبان حکیمان شفا میبخشد. | ۱۸ 18 |
Der er den, som taler ubetænksomme Ord, der ere som Kaardestik; men de vises Tunge er Lægedom.
لب راستگو تا به ابد استوار میماند، اما زبان دروغگو طرفه العینی است. | ۱۹ 19 |
Sandheds Læbe bestaar altid; men Falskheds Tunge bliver kun et Øjeblik.
در دل هرکه تدبیر فاسد کند فریب است، اما مشورت دهندگان صلح را شادمانی است. | ۲۰ 20 |
Der er Svig i deres Hjerte; som optænke ondt; men for dem, som raade til Fred, er der Glæde.
هیچ بدی به مرد صالح واقع نمی شود، اماشریران از بلا پر خواهند شد. | ۲۱ 21 |
Den retfærdige skal ingen som helst Ulykke vederfares; men de ugudelige have fuldt op af ondt.
لبهای دروغگو نزد خداوند مکروه است، اما عاملان راستی پسندیده او هستند. | ۲۲ 22 |
Falske Læber ere Herren en Vederstyggelighed; men de, som handle trolig, ere ham en Velbehagelighed.
مرد زیرک علم را مخفی میدارد، اما دل احمقان حماقت را شایع میسازد. | ۲۳ 23 |
Et klogt Menneske skjuler sin Kundskab; men Daarers Hjerte udraaber deres Daarskab.
دست شخص زرنگ سلطنت خواهدنمود، اما مرد کاهل بندگی خواهد کرد. | ۲۴ 24 |
De flittiges Haand skal komme til at herske; men Ladhed skal vorde trælbunden.
کدورت دل انسان، او را منحنی میسازد، اما سخن نیکو او را شادمان خواهد گردانید. | ۲۵ 25 |
Bekymring i en Mands Hjerte nedbøjer det; men et godt Ord glæder det.
مرد عادل برای همسایه خود هادی میشود، اما راه شریران ایشان را گمراه میکند. | ۲۶ 26 |
Den retfærdige vejleder sin Ven; men de ugudeliges Vej vildleder dem selv.
مرد کاهل شکار خود را بریان نمی کند، امازرنگی، توانگری گرانبهای انسان است. | ۲۷ 27 |
Den lade skal ikke stege sin Jagt; men den flittige er en dyrebar Skat for et Menneske.
در طریق عدالت حیاتاست، و درگذرگاههایش موت نیست. | ۲۸ 28 |
Paa Retfærdigheds Sti er Liv, og dens banede Vej er ikke til Døden.