< ایّوب 28 >
«یقین برای نقره معدنی است، و به جهت طلا جایی است که آن را قال میگذارند. | ۱ 1 |
Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;
آهن از خاک گرفته میشود و مس ازسنگ گداخته میگردد. | ۲ 2 |
jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.
مردم برای تاریکی حدمی گذارند و تا نهایت تمام تفحص مینمایند، تابه سنگهای ظلمت غلیظ و سایه موت. | ۳ 3 |
De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;
کانی دور از ساکنان زمین میکنند، از راه گذریان فراموش میشوند و دور از مردمان آویخته شده، به هر طرف متحرک میگردند. | ۴ 4 |
de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.
از زمین نان بیرون میآید، و ژرفیهایش مثل آتش سرنگون میشود. | ۵ 5 |
Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.
سنگهایش مکان یاقوت کبود است. وشمشهای طلا دارد. | ۶ 6 |
Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.
آن راه را هیچ مرغ شکاری نمی داند، و چشم شاهین آن را ندیده است، | ۷ 7 |
Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;
وجانوران درنده بر آن قدم نزدهاند، و شیر غران برآن گذر نکرده. | ۸ 8 |
stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.
دست خود را به سنگ خارا درازمی کنند، و کوهها را از بیخ برمی کنند. | ۹ 9 |
På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.
نهرها ازصخرهها میکنند و چشم ایشان هر چیز نفیس رامی بیند. | ۱۰ 10 |
I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.
نهرها را از تراوش میبندند وچیزهای پنهان شده را به روشنایی بیرون میآورند. | ۱۱ 11 |
De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.
اما حکمت از کجا پیدا میشود؟ وجای فطانت کجا است؟ | ۱۲ 12 |
Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?
انسان قیمت آن رانمی داند و در زمین زندگان پیدا نمی شود. | ۱۳ 13 |
Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.
لجه میگوید که در من نیست، و دریا میگوید که نزدمن نمی باشد. | ۱۴ 14 |
Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.
زر خالص به عوضش داده نمی شود و نقره برای قیمتش سنجیده نمی گردد. | ۱۵ 15 |
Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.
به زر خالص اوفیر آن را قیمت نتوان کرد، و نه به جزع گرانبها و یاقوت کبود. | ۱۶ 16 |
Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.
با طلا و آبگینه آن را برابر نتوان کرد، و زیورهای طلای خالص بدل آن نمی شود. | ۱۷ 17 |
Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.
مرجان و بلور مذکورنمی شود و قیمت حکمت از لعل گرانتر است. | ۱۸ 18 |
Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.
زبرجد حبش با آن مساوی نمی شود و به زرخالص سنجیده نمی گردد. | ۱۹ 19 |
Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.
پس حکمت ازکجا میآید؟ و مکان فطانت کجا است؟ | ۲۰ 20 |
Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?
ازچشم تمامی زندگان پنهان است، و از مرغان هوامخفی میباشد. | ۲۱ 21 |
Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;
ابدون و موت میگویند که آوازه آن را به گوش خود شنیدهایم. | ۲۲ 22 |
avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.
خدا راه آن را درک میکند و او مکانش را میداند. | ۲۳ 23 |
Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.
زیراکه او تا کرانه های زمین مینگرد و آنچه را که زیرتمامی آسمان است میبیند. | ۲۴ 24 |
For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.
تا وزن از برای بادقرار دهد، و آبها را به میزان بپیماید. | ۲۵ 25 |
Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,
هنگامی که قانونی برای باران قرار داد، و راهی برای سهام رعد، | ۲۶ 26 |
da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,
آنگاه آن را دید و آن را بیان کرد. آن رامهیا ساخت و هم تفتیشش نمود. | ۲۷ 27 |
da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.
و به انسان گفت: اینک ترس خداوند حکمت است، و ازبدی اجتناب نمودن، فطانت میباشد.» | ۲۸ 28 |
Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.