< Romerne 2 >

1 Difor er du, menneskje, ikkje orsakande, kven du so er som dømer. For med di du dømer den andre, fordømer du deg sjølv, for du som dømer, gjer sjølv det same;
POR lo cual eres inexcusable, oh hombre, cualquiera que juzgas: porque en lo que juzgas á otro, te condenas á tí mismo; porque lo mismo haces tú que juzgas [á los otros.]
2 men me veit at Guds dom, som sanning krev, er yver deim som gjer slikt.
Mas sabemos que el juicio de Dios es segun verdad contra los que hacen tales cosas.
3 Men trur du det, du menneskje som dømer deim som gjer slikt og sjølv gjer det same, at du skal sleppa undan Guds dom?
¿Y piensas esto, oh hombre, que juzgas á los que hacen tales cosas, y haces las mismas, que tú escaparás del juicio de Dios?
4 Eller vanvyrder du hans rikdom på godleik og tolmod og langmod, og veit ikkje at Guds godleik driv deg til umvending?
¿O menosprecias las riquezas de su benignidad, y paciencia, y longanimidad, ignorando que su benignidad te guia á arrepentimiento?
5 Men med ditt hardlynde og ditt utbotferdige hjarta hopar du vreide yver deg på vreidens dag då Guds rettferdige dom vert openberr;
Mas por tu dureza, y por tu corazon no arrepentido, atesoras para tí mismo ira para el dia de la ira y de la manifestacion del justo juicio de Dios:
6 for han skal gjeva kvar etter gjerningarne hans:
El cual pagará á cada uno conforme á sus obras;
7 deim som med trott i god gjerning søkjer herlegdom og æra og uforgjengelegdom, skal han gjeva ævelegt liv; (aiōnios g166)
A los que perseverando en bien hacer, buscan gloria y honra, é inmortalidad, la vida eterna (aiōnios g166)
8 men deim som er stridsame og ikkje lyder sanningi, men lyder urettferdi, skal timast vreide og harm.
Mas á los que son contenciosos, y que no obedecen á la verdad, ántes obedecen á la injusticia, enojo é ira.
9 Naud og trengsla skal koma yver kvar menneskjesjæl som gjer det vonde, både jøde fyrst og so grækar.
Tribulacion y angustia [será] sobre toda persona humana que obra lo malo, el Judío primeramente, y tambien el Griego:
10 Men herlegdom og æra og fred skal timast kvar den som gjer det gode, både jøde fyrst og so grækar.
Mas gloria, y honra, y paz á cualquiera que obra el bien; al Judío primeramente, y tambien al Griego:
11 For Gud gjer ikkje skil på folk:
Porque no hay acepcion de personas para con Dios.
12 Alle som synda utan lovi, dei skal og verta fortapte utan lovi, og alle som synda under lovi, dei skal og verta dømde ved lovi.
Porque todos los que sin ley pecaron, sin ley tambien perecerán; y todos los que en la ley pecaron, por la ley serán juzgados;
13 For ikkje dei som høyrer lovi, er rettferdige for Gud, men dei som gjer etter lovi, skal verta rettferdiggjorde.
(Porque no los oidores de la ley [son] justos para con Dios, mas los hacedores de la ley serán justificados.
14 For når heidningarne som ikkje hev lovi, gjer av naturi det som lovi byd, so er dei seg sjølve ei lov, endå dei ikkje hev lovi.
Porque los Gentiles que no tienen la ley, naturalmente haciendo lo que es de la ley, los tales, aunque no tengan la ley, ellos son ley á sí mismos:
15 Dei syner at lovgjerningi er skrivi i hjarto deira, med de samvitet deira gjev sitt vitnemål, og tankarne seg imillom sakar eller orsakar deim
Mostrando la obra de la ley escrita en sus corazones, dando testimonio juntamente sus conciencias, y acusándose y tambien excusándose sus pensamientos unos con otros; )
16 - på den dagen då Gud skal døma det dulde hjå menneski, etter mitt evangelium ved Jesu Kristus.
En el dia que juzgará el Señor lo encubierto de los hombres, conforme á mi Evangelio, por Jesu-Cristo.
17 Men um du heiter jøde og lit på lovi og rosar deg av Gud
Hé aquí, tú tienes el sobrenombre de Judío, y estás reposado en la ley, y te glorías en Dios,
18 og veit hans vilje og dømer um dei ymse ting med di du lærer av lovi,
Y sabes [su] voluntad, y apruebas lo mejor, instruido por la ley;
19 og trøyster deg til å vera vegvisar for blinde, ljos for deim som er i myrker,
Y confias que eres guia de los ciegos, luz de los que [están] en tinieblas,
20 uppsedar for dårar, lærar for umynduge, då du hev den rette form for kunnskap og sanning i lovi:
Enseñador de los que no saben, maestro de niños, que tienes la forma de la ciencia y de la verdad en la ley.
21 Du som soleis lærer ein annan, lærer du ikkje deg sjølv? Du som preikar at ein ikkje skal stela, stel du?
Tú, pues, que enseñas á otro, ¿no te enseñas á tí mismo? Tú, que predicas que no se ha de hurtar, ¿hurtas?
22 Du som segjer at ein ikkje skal driva hor, driv du hor? Du som styggjest ved avgudar, ranar du avgudstempel?
Tú, que dices que no se ha de adulterar, ¿adulteras? Tú, que abominas los ídolos, ¿cometes sacrilegio?
23 Du som rosar deg av lovi, du vanærar Gud med di du bryt lovi!
Tú, que te jactas de la ley, ¿con infraccion de la ley deshonras á Dios?
24 For «Guds namn vert spotta millom heidningarne for dykkar skuld, » som skrive stend.
Porque el nombre de Dios es blasfemado por causa de vosotros entre los Gentiles, como está escrito.
25 For umskjeringi gjer vel gagn um du held lovi; men bryt du lovi, då hev di umskjering vorte til fyrehud.
La circuncision en verdad aprovecha, si guardares la ley, mas si eres rebelde á la ley, tu circuncision es hecha incircuncision.
26 Um då ein u-umskoren liver etter lovbodi, skal ikkje då hans fyrehud verta rekna for umskjering?
De manera que si el incircunciso guardare las justicias de la ley, ¿no será tenida su incircuncision por circuncision?
27 Og den som hev den naturlege fyrehud, men uppfyller lovi, skal døma deg som med bokstav og umskjering bryt lovi.
Y lo que de su natural es incircunciso, guardando perfectamente la ley te juzgará á tí, que con la letra y con la circuncision eres rebelde á la ley.
28 For ikkje den er jøde som er det i synom, og ikkje heller er det umskjering som er det i synom, på kjøtet.
Porque no es Judío el que [lo es] en manifiesto; ni la circuncision [es la] que es en manifiesto, en la carne:
29 Men den som er jøde i løyndom, han er jøde, og umskjering er hjarteumskjering i ånd, ikkje i bokstav. Ein slik hev ros, ikkje av menneskje, men av Gud.
Mas [es] Judío el que [lo es] en lo interior; y la circuncision [es la] del corazon, en espíritu, no en letra; la alabanza del cual no [viene] de los hombres, sino de Dios.

< Romerne 2 >