Salmenes 89

1 Ein salme til lærdom av ezrahiten Etan. Um Herrens miskunns verk vil eg æveleg syngja frå ætt til ætt vil eg med min munn forkynna hans truskap.

Ko e Saame akonaki ʻa Itani ʻi he faʻahinga ʻo Esela. Te u hiva ʻaki ʻae ngaahi ʻaloʻofa ʻa Sihova ʻo taʻengata: te u fakaʻilo ʻaki hoku ngutu ʻa hoʻo moʻoni ki he toʻutangata kotoa pē.

2 For eg segjer: Æveleg vert miskunn uppbygd, i himmelen gjer du din truskap fast.

He naʻaku pehē, “ʻE fokotuʻumaʻu pē ʻa e ʻaloʻofa ʻo taʻengata: ko hoʻo moʻoni te ke fakatuʻumaʻu ʻi he ngaahi langi.”

3 «Eg hev gjort ei pakt med min utvalde, eg hev svore for David, tenaren min:

Kuo u fai ʻae fuakava mo ʻeku fili, kuo u fuakava ki heʻeku tamaioʻeiki ko Tevita.

4 «Æveleg vil eg grunnfesta ditt avkjøme, og eg vil byggja din kongsstol frå ætt til ætt.»» (Sela)

“Te u fakatuʻumaʻu ho hako ʻo taʻengata, te u fokotuʻu ho puleʻanga ki he toʻutangata kotoa pē.” (Sila)

5 Og himmelen prisar di undergjerning, Herre, og din truskap fær pris i samlingi av dei heilage.

Pea ʻe fakamālō ʻe he ngaahi langi ki hoʻo ngaahi ngāue fakaofo, ʻE Sihova: mo hoʻo moʻoni foki ʻi he fakataha ʻoe kau māʻoniʻoni.

6 For kven i dei høge skyer likjest Herren? Kven er lik Herren millom gudesøner?

He ko hai ʻi he langi ʻe fakatatau ia kia Sihova? Ko hai ʻi he ngaahi foha ʻoe mālohi ʻe faʻa fakatatau kia Sihova?

7 Ein Gud som er ovskræmeleg i løynderådet til dei heilage, og til rædsla for alle som er ikring honom.

‌ʻOku totonu ke manavahē lahi ki he ʻOtua ʻi he fakataha ʻoe kau māʻoniʻoni, pea ke fakaʻapaʻapa ʻakinautolu kotoa pē ʻoku tuʻu takatakai kiate ia.

8 Herre, allhers drott, kven er sterk som du, Herre? Og din truskap er kringum deg.

‌ʻE Sihova ko e ʻOtua ʻoe ngaahi kautau, ko hai ʻoku tatau mo koe ko Sihova māfimafi? Pea ko hoʻo moʻoni ʻoku kāpui koe.

9 Du råder yver havsens ovmod; når bylgjorne i det reiser seg, stiller du deim.

‌ʻOku ke puleʻi ʻae ngaue mālohi ʻoe tahi: ʻoka hou hono ngaahi peau, ʻoku ke fakatofukī ia.

10 Du hev slege Rahab sund som ein ihelslegen, med din sterke arm hev du spreidt dine fiendar.

Kuo ke fesiʻi ʻa Lehapi ke lailai, ʻo hangē ha taha kuo tāmateʻi; kuo fakahēʻi ho ngaahi fili ʻaki ho nima mālohi.

11 Himmelen er din, og jordi er di; jordriket og alt som er i det, hev du grunnlagt.

‌ʻOku ʻoʻou ʻae ngaahi langi, pea ʻoku ʻoʻou foki mo e fonua: ko māmani mo hono fonu ʻo ia kuo ke fakatuʻumaʻu ia.

12 Nord og sud hev du skapt; Tabor og Hermon fegnast i ditt namn.

Kuo ke ngaohi ʻae potu tokelau mo e potu tonga: ko Tepoa mo Heamoni ʻe fiefia ʻi ho huafa.

13 Du hev ein arm med velde; sterk er di hand, høg er di høgre hand.

‌ʻOku ʻiate koe ʻae nima māfimafi ʻoku mālohi ho nima, pea māʻolunga ho nima toʻomataʻu.

14 Rettferd og rett er grunnvoll for din kongsstol; miskunn og truskap gjeng fyre di åsyn.

Ko e angatonu mo e fakamaau ko e tuʻunga ia ʻo ho ʻafioʻanga: ʻe muʻomuʻa ʻi ho ʻao ʻae ʻaloʻofa mo e moʻoni.

15 Sælt er det folk som kjenner til glederop; i ljoset frå ditt andlit skal dei ferdast.

‌ʻOku monūʻia ʻae kakai ʻoku nau ʻiloʻi ʻae ongoongo fakafiefia: tenau ʻaʻeva, ʻE Sihova, ʻi he maama ʻo ho fofonga.

16 I ditt namn fegnast dei all dagen, og ved di rettferd vert dei upphøgde.

Te nau fiefia ʻi ho huafa ʻi he ʻaho kotoa pē: pea ʻi hoʻo māʻoniʻoni ʻe hakeakiʻi ai ʻakinautolu.

17 For du er prydnaden i deira styrke, og ved din godhug lyfter du upp vårt horn.

He ko koe ko e vikivikiʻanga ʻo honau mālohi: pea ʻi hoʻo ʻofa ʻe hiki ai ki ʻolunga honau nifo.

18 For Herren høyrer vår skjold til, og vår konge til Israels Heilage.

He ko homau hūfanga ʻa Sihova; pea ko e tokotaha māʻoniʻoni ʻo ʻIsileli ko homau tuʻi.

19 Den gong tala du i ei syn til dine trugne og sagde: «Eg hev lagt hjelp i handi på ein veldug, eg hev upphøgt ein ungdom av folket.

Pea naʻa ke toki folofola ʻi he meʻa ha mai ki hoʻo tokotaha māʻoniʻoni, ʻo pehē, “Kuo u hilifaki ʻae tokoni ki ha tokotaha ʻoku mālohi; kuo u fakahikihiki ʻae tokotaha kuo fili mei he kakai.

20 Eg hev funne David, tenaren min, med min heilage olje hev eg salva honom.

Kuo u ʻiloʻi ʻa Tevita ko ʻeku tamaioʻeiki; pea kuo u tākai ʻaki ia ʻa ʻeku lolo māʻoniʻoni:

21 Mi hand skal alltid vera med honom, og min arm skal styrkja honom.

‌ʻE tuʻumaʻu hoku nima mo ia: ko hoku nima foki ʻe fakamālohiʻi ia.

22 Fienden skal ikkje trengja honom, og den urettferdige skal ikkje kua honom.

‌ʻE ʻikai fai fakamālohi kiate ia ʻe he fili; pe fakamamahiʻi ia ʻe he foha ʻoe angakovi.

23 Men eg vil krasa hans motstandarar for hans åsyn, og slå deim som hatar honom.

Pea te u taaʻi hifo hono ngaahi fili ʻi hono ʻao, pea tautea ʻakinautolu ʻoku fehiʻa kiate ia.

24 Og min truskap og mi miskunn skal vera med honom, og i mitt namn skal hans horn verta upplyft.

Ka ʻe ʻiate ia ʻa ʻeku moʻoni mo ʻeku ʻaloʻofa: pea ʻi hoku huafa ʻe hiki ki ʻolunga ai ʻa hono nifo.

25 Eg vil leggja hans hand på havet og hans høgre hand på elvarne.

Te u ʻai foki hono nima ki he tahi, mo hono nima toʻomataʻu ki he ngaahi vaitafe.

26 Han skal ropa til meg: «Du er min far, min Gud og mitt frelse-fjell!»

‌ʻE tangi ia kiate au, ‘Ko koe ko ʻeku Tamai, ko hoku ʻOtua, mo e maka ʻo hoku fakamoʻui.’

27 Og eg vil setja honom til den fyrstefødde, til den høgste av kongarne på jordi.

Pea te u ngaohi foki ia ko hoku ʻuluaki foha, ʻe māʻolunga lahi ia ʻi he ngaahi tuʻi ʻo māmani.

28 Mi miskunn imot honom vil eg æveleg halda ved lag, og mi pakt skal standa fast for honom.

Te u tuku ʻeku ʻaloʻofa maʻana ʻo taʻengata, pea ʻe tuʻumaʻu ʻeku fuakava mo ia.

29 Og eg vil halda uppe hans avkjøme til æveleg tid, og hans kongsstol so lenge himmelen varer.

Te u ngaohi foki hono hako kenau tolonga ʻo taʻengata, mo hono nofoʻa ʻo hangē ko e ngaahi ʻaho ʻoe langi.

30 Dersom hans born forlet mi lov og ikkje vandrar etter mine domar,

“Kapau ʻe liʻaki ʻeku akonaki ʻe heʻene fānau, ʻo ʻikai ʻaʻeva ʻi heʻeku ngaahi fakamaau;

31 dersom dei bryt mine bodord og ikkje held mine fyresegner,

Kapau tenau maumauʻi ʻeku ngaahi tuʻutuʻuni, pea ʻikai tauhi ʻeku ngaahi fekau;

32 då vil eg heimsøkja deira misgjerd med ris og deira skuld med plågor.

Pea te u toki ʻaʻahi ʻenau ngaahi talangataʻa ʻaki ʻae meʻa kini, mo ʻenau hia ʻaki ʻae ngaahi tā.

33 Men mi miskunn vil eg ikkje taka frå honom, og ikkje vil eg svika i min truskap.

Ka ʻe ʻikai te u hiki ʻaupito ʻeku manavaʻofa ʻiate ia, pe tuku taʻehoko ʻa ʻeku moʻoni.

34 Eg vil ikkje brjota mi pakt og ikkje brigda ordi frå mine lippor.

‌ʻE ʻikai te u liʻaki ʻeku fuakava, pe fakakehe ʻae meʻa kuo ʻalu atu ʻi hoku loungutu.

35 Eitt hev eg svore ved min heilagdom, sanneleg, for David vil eg ikkje ljuga.

“Kuo u fuakava tuʻo taha ʻi heʻeku māʻoniʻoni ʻe ʻikai te u loi kia Tevita.

36 Hans avkjøme skal vera til æveleg tid, og hans kongsstol som soli for mi åsyn.

‌ʻE tolonga ʻene fānau ʻo taʻengata, mo hono nofoʻa ʻo hangē ko e laʻā ʻi hoku ʻao.

37 Som månen skal han standa æveleg, og vitnet i skyi er trufast.» (Sela)

‌ʻE fakatuʻumaʻu ia ke taʻengata ʻo hangē ko e māhina, pea hangē ko e fakamoʻoni ʻi he langi.” (Sila)

38 Og du hev støytt burt og forsmått, du hev vorte harm på den du hev salva.

Ka kuo liʻaki mo fākaliliʻa, mo ke houhau kiate ia naʻa ke pani.

39 Du hev rist av deg pakti med din tenar, du hev skjemt hans kruna og kasta henne på jordi.

Kuo ke fakataʻeʻaongaʻi ʻae fuakava ʻa hoʻo tamaioʻeiki: kuo ke fakakoviʻi hono tatā ʻi hoʻo lī ia ki he kelekele.

40 Du hev brote ned alle murarne hans, du hev gjort hans festningar til grusdungar.

Kuo ke maumauʻi hifo hono ngaahi ʻā kotoa pē; kuo ke fakaʻauha hono ngaahi potu mālohi.

41 Alle som fer fram på vegen, plundrar honom, han hev vorte til spott for grannarne sine.

Ko kinautolu kotoa pē ʻoku ʻalu ʻi he hala ʻoku nau kaihaʻa ʻiate ia: ko e manukiʻanga ia ʻo hono ngaahi kaungāʻapi.

42 Du hev upphøgt den høgre hand til hans motstandarar, du hev gjort alle hans fiendar glade.

Kuo ke hiki hake ʻae nima toʻomataʻu ʻo hono ngaahi fili; kuo ke fakafiefiaʻi ʻa hono ngaahi fili kotoa pē.

43 Du hev og late og hans sverdsegg vika, og hev ikkje halde honom uppe i striden.

Kuo ke liliu foki ʻae mata ʻo ʻene heletā, pea ʻe ʻikai te ke ngaohi ia ke tuʻu ʻi he tau.

44 Du hev gjort ende på hans glans og kasta hans kongsstol til jordi.

Kuo ke fakaʻosi hono nāunau, pea lī hono nofoʻa ki he kelekele.

45 Du hev korta av hans ungdoms dagar, du hev lagt skam yver honom. (Sela)

Kuo ke fakafuonounou ʻae ngaahi ʻaho ʻo ʻene talavou: kuo ke ʻufiʻufi ʻaki ia ʻae mā. (Sila)

46 Kor lenge, Herre, vil du løyna deg æveleg? Kor lenge skal din harm brenna som eld?

‌ʻE Sihova, ʻe fēfē hono fuoloa? Te ke fakafufū koe ʻo taʻengata? ʻE vela ho houhau ʻo hangē ko e afi?

47 Kom då i hug kor stutt mitt liv er, og kor forgjengelege du hev skapt alle menneskjeborn.

Manatu ki hono fuonounou ʻo ʻeku moʻui: ko e hā kuo ke ngaohi ʻae kakai kotoa pē ke taʻeʻaonga?

48 Kven fær vel liva og ikkje sjå dauden? Kven friar si sjæl frå helheims vald? (Sela) (Sheol h7585)

Ko hai ʻae tangata ko ia ʻoku moʻui, pea ʻe ʻikai te ne mamata ki he mate? ʻE fakamoʻui ʻe ia ʻa hono laumālie mei he nima ʻoe faʻitoka? (Sila) (Sheol h7585)

49 Herre, kvar er dine nådegjerningar frå fordoms tid, som du med eid lova David i din truskap?

‌ʻE ʻEiki, ko e fē hoʻo ngaahi ʻaloʻofa ʻi muʻa, ʻaia naʻa ke fuakava ʻaki kia Tevita ʻi hoʻo moʻoni?

50 Herre, kom i hug den skam som ligg yver dine tenarar, at eg må bera i fanget alle dei mange folk,

Manatu, ʻE ʻEiki, ki he manukiʻi ʻo hoʻo kau tamaioʻeiki; mo ʻeku fua ʻi hoku fatafata ʻae manuki ʻae kakai mālohi kotoa pē;

51 at dine fiendar spottar, Herre, at dei spottar hans fotspor som du hev salva.

‌ʻAia kuo manuki ʻaki ʻe ho ngaahi fili, ʻE Sihova; ʻaia kuo nau manuki ʻaki ʻae ngaahi ʻaluʻanga ʻo ia kuo ke pani.

52 Lova vere Herren æveleg! Amen, amen!

Fakafetaʻi kia Sihova ʻo taʻengata. ʻEmeni, mo ʻEmeni.