< Salmenes 89 >

1 Ein salme til lærdom av ezrahiten Etan. Um Herrens miskunns verk vil eg æveleg syngja frå ætt til ætt vil eg med min munn forkynna hans truskap.
I PAN kauleki duen kalanan en Ieowa kokolata, o i pan kaparokki au ai omui melel jan eh kainok lel eu.
2 For eg segjer: Æveleg vert miskunn uppbygd, i himmelen gjer du din truskap fast.
Pwe I indinda: Mak joutik eu pan pwarado, o kom pan kotin kolekol ar melel nanlan.
3 «Eg hev gjort ei pakt med min utvalde, eg hev svore for David, tenaren min:
I inauki oner, ai pilipildar akan; I kaulki oner Dawid nai ladu.
4 «Æveleg vil eg grunnfesta ditt avkjøme, og eg vil byggja din kongsstol frå ætt til ætt.»» (Sela)
Kadoudok om pan mimieta kokolata, o I pan kauada mol om jan eu kainok lel eu.
5 Og himmelen prisar di undergjerning, Herre, og din truskap fær pris i samlingi av dei heilage.
Nanlan ap kapina omui manaman akan, Main Ieowa, o omui melel nan pokon en japwelim omui jaraui kan.
6 For kven i dei høge skyer likjest Herren? Kven er lik Herren millom gudesøner?
Pwe ij nan tapok kan me rajon Ieowa? De ij me rajon Ieowa nan pun en me lapalap akan?
7 Ein Gud som er ovskræmeleg i løynderådet til dei heilage, og til rædsla for alle som er ikring honom.
Kot meid manaman nan pokon en me jaraui kan, o meid kapuriamui on me kaukaujon re a.
8 Herre, allhers drott, kven er sterk som du, Herre? Og din truskap er kringum deg.
Main Ieowa, Kot Jepaot, ij me jaron komui. Omui melel kin kapil komui pena.
9 Du råder yver havsens ovmod; når bylgjorne i det reiser seg, stiller du deim.
Komui me kotin kaunda madau anian. Komui kin kamoleilei iluk kan ni ar pan kokoda.
10 Du hev slege Rahab sund som ein ihelslegen, med din sterke arm hev du spreidt dine fiendar.
Komui me kotin tiakedi Raap dueta kamelar amen. Kom kotin kamueit pajaner imwintiti kan ki lim omui manaman.
11 Himmelen er din, og jordi er di; jordriket og alt som er i det, hev du grunnlagt.
Lan o jappa me japwilim omui, jappa o audepa. Komui me kotin pajonedier.
12 Nord og sud hev du skapt; Tabor og Hermon fegnast i ditt namn.
Komui me kotin wiadar pali apon o pali air, Tapor o Ermon kin nijinijki mar omui.
13 Du hev ein arm med velde; sterk er di hand, høg er di høgre hand.
Lim omui me mananan o kumut en lim omui me rojon, lim omui pali maun me ileile.
14 Rettferd og rett er grunnvoll for din kongsstol; miskunn og truskap gjeng fyre di åsyn.
Melel o pun iei pajon on mol omui; kalanan o melel kin tion mo omui.
15 Sælt er det folk som kjenner til glederop; i ljoset frå ditt andlit skal dei ferdast.
Meid pai aramaj kan, me aja nijinij! Ieowa, re pan weweid ni marain en jilan omui.
16 I ditt namn fegnast dei all dagen, og ved di rettferd vert dei upphøgde.
Re kin polauleki mar omui jan ni manjan lel jautik, o re kin pwai kida omui pun.
17 For du er prydnaden i deira styrke, og ved din godhug lyfter du upp vårt horn.
Pwe linan en ar kelail komui, o komui pan pokada oj at.
18 For Herren høyrer vår skjold til, og vår konge til Israels Heilage.
Pwe Ieowa pere patail o me Jaraui en Ijrael, i atail Nanmarki.
19 Den gong tala du i ei syn til dine trugne og sagde: «Eg hev lagt hjelp i handi på ein veldug, eg hev upphøgt ein ungdom av folket.
Maj o kom kotin majanier ki kajanjal kai on me lelapok kan: I kamanadar me Lapalap amen, I kajapwiladar pilipildar amen jan ren aramaj akan.
20 Eg hev funne David, tenaren min, med min heilage olje hev eg salva honom.
I diaradar ai ladu Dawid, I keiekidier i ai le jaraui.
21 Mi hand skal alltid vera med honom, og min arm skal styrkja honom.
Pa i pan kolekol i, o pa i pan kamanada i anjau karoj.
22 Fienden skal ikkje trengja honom, og den urettferdige skal ikkje kua honom.
Imwintiti kan jota pan kak widin on i, o me japun kan jota pan kak kaloedi.
23 Men eg vil krasa hans motstandarar for hans åsyn, og slå deim som hatar honom.
I pan kamela me palian i mo a, o I pan kaloke ir, mo kailonki i.
24 Og min truskap og mi miskunn skal vera med honom, og i mitt namn skal hans horn verta upplyft.
A ai melel o kalanan pan mi re a, o ni mar ai oj a pan pokapokada.
25 Eg vil leggja hans hand på havet og hans høgre hand på elvarne.
I pan ki on pa a, en kaunda madau, o pa a maun, en kaunda pil akan.
26 Han skal ropa til meg: «Du er min far, min Gud og mitt frelse-fjell!»
A pan likwir don ia: Komui Jam ai, ai Kot, o paip en maur i.
27 Og eg vil setja honom til den fyrstefødde, til den høgste av kongarne på jordi.
O I pan wia kila i nai mejeni, ileila jan nanmarki en jappa kan.
28 Mi miskunn imot honom vil eg æveleg halda ved lag, og mi pakt skal standa fast for honom.
I pan kalanan on i kokolata, o ai inau on i pan duedueta.
29 Og eg vil halda uppe hans avkjøme til æveleg tid, og hans kongsstol so lenge himmelen varer.
I pan ki on i kadaudok a kokolata, o mol a pan warai dueta lan.
30 Dersom hans born forlet mi lov og ikkje vandrar etter mine domar,
A ma na kan pan muei jan ai kapun, o re jota pan weweid ni ai kujoned akan,
31 dersom dei bryt mine bodord og ikkje held mine fyresegner,
Ma re pan kajaminela ai tiak kan, o jota peiki on ai kujoned akan,
32 då vil eg heimsøkja deira misgjerd med ris og deira skuld med plågor.
I ap pan kaloke kin ir ar katiwo ki jokon pot, o pan woki ir, pweki ar japun.
33 Men mi miskunn vil eg ikkje taka frå honom, og ikkje vil eg svika i min truskap.
A I jota pan kiwei jan i ai mak, o ai melel pan mimieta re a.
34 Eg vil ikkje brjota mi pakt og ikkje brigda ordi frå mine lippor.
I jota pan kawela ai inau, o I jota pan kawukila, me kowei jan nan au ai.
35 Eitt hev eg svore ved min heilagdom, sanneleg, for David vil eg ikkje ljuga.
I kaukilar ai jaraui pan me pak, me I jota pan likam on Dawid.
36 Hans avkjøme skal vera til æveleg tid, og hans kongsstol som soli for mi åsyn.
Kadaudok a pan joutuk, o mol a dueta katipin mo i.
37 Som månen skal han standa æveleg, og vitnet i skyi er trufast.» (Sela)
A pan duedueta dueta jaunipon; o jaunkadede nan tapok kan me melel.
38 Og du hev støytt burt og forsmått, du hev vorte harm på den du hev salva.
A met komui kajapokela o onioni japwilim omui me keidier.
39 Du hev rist av deg pakti med din tenar, du hev skjemt hans kruna og kasta henne på jordi.
Kom kotin kajela inau en omui ladu, o kom kotin kajaminela mar a.
40 Du hev brote ned alle murarne hans, du hev gjort hans festningar til grusdungar.
Kom kotin karonk pajan a kel akan karoj, o kawelar a im teneten kan.
41 Alle som fer fram på vegen, plundrar honom, han hev vorte til spott for grannarne sine.
Karoj me daulier waja o kulia janer; a wialar kankaurur on men imp a kan.
42 Du hev upphøgt den høgre hand til hans motstandarar, du hev gjort alle hans fiendar glade.
Kom kotin pokada pali maun en me palian i, o kaperen dar a imwintiti kan karoj.
43 Du hev og late og hans sverdsegg vika, og hev ikkje halde honom uppe i striden.
Kom pil kotiki janer mana en a kodlaj kon, o jota kapwaiada i ni pei.
44 Du hev gjort ende på hans glans og kasta hans kongsstol til jordi.
Kom kotin kaimwijokalar a linan, o kajedi on nan pwel mol a.
45 Du hev korta av hans ungdoms dagar, du hev lagt skam yver honom. (Sela)
Kom kamotomotala ran en a manakap, o kadupalekidi i namenok.
46 Kor lenge, Herre, vil du løyna deg æveleg? Kor lenge skal din harm brenna som eld?
Arai da, Main Ieowa, me kom pan kotin karirela pein komui; arai da omui onion pan lulada dueta kijiniai?
47 Kom då i hug kor stutt mitt liv er, og kor forgjengelege du hev skapt alle menneskjeborn.
Kom kotin tamanda duen motomot en maur i; de me mal kot omui kotin wiadar aramaj akan?
48 Kven fær vel liva og ikkje sjå dauden? Kven friar si sjæl frå helheims vald? (Sela) (Sheol h7585)
Ij ol o, me maur ap jota pan lel on mela? A pan kak dorela pein i jan mana en wajan mela? (Sheol h7585)
49 Herre, kvar er dine nådegjerningar frå fordoms tid, som du med eid lova David i din truskap?
Main, ia omui kalanan en maj o, me kom kotin inauki on Dawid ni omui melel?
50 Herre, kom i hug den skam som ligg yver dine tenarar, at eg må bera i fanget alle dei mange folk,
Main, kotin tamanda kan kaurur en japwilim omui ladu kan jan ni wei toto, me kin katoutoui monion i.
51 at dine fiendar spottar, Herre, at dei spottar hans fotspor som du hev salva.
Main Ieowa, iaduen lalauo en omui imwintiti kan, iduen ar lalaue lip en japwilim omui me keidier.
52 Lova vere Herren æveleg! Amen, amen!
Kapin on Ieowa kokolata! Amen, iei Amen!

< Salmenes 89 >