Salmenes 79

1 Ein salme av Asaf. Gud, heidningar er komen inn i arven din, dei hev gjort ditt heilage tempel ureint, dei hev gjort Jerusalem til steinhaugar.

A Psalm of Asaph. O God, nations have come into Thy inheritance, They have defiled Thy holy temple, They made Jerusalem become heaps,

2 Dei hev gjeve liki av dine tenarar til føda for fuglarne under himmelen, kjøtet av dine trugne til landsens villdyr.

They gave the dead bodies of Thy servants Food for the fowls of the heavens, The flesh of Thy saints For the wild beast of the earth.

3 Dei hev rent ut deira blod som vatn kringum Jerusalem, og det var ingen som jorda deim.

They have shed their blood As water round about Jerusalem, And there is none burying.

4 Me hev vorte til spott for våre grannar, til hæding og lått for deim som bur ikring.

We have been a reproach to our neighbours, A scorn and a derision to our surrounders.

5 Kor lenge, Herre, vil du æveleg vera vreid? Kor lenge skal din brennhug loga som eld?

Till when, O Jehovah? art Thou angry for ever? Thy jealousy doth burn as fire.

6 Renn din harme ut yver heidningarne som ikkje kjenner deg, og yver dei kongerike som ikkje kallar på ditt namn!

Pour Thy fury on the nations who have not known Thee, And on kingdoms that have not called in Thy name.

7 For dei hev ete upp Jakob, og hans bustad hev dei øydelagt.

For [one] hath devoured Jacob, And his habitation they have made desolate.

8 Kom ikkje i hug mot oss synderne åt våre forfeder, lat di miskunn snart koma imot oss, for me er svært utmødde!

Remember not for us the iniquities of forefathers, Haste, let Thy mercies go before us, For we have been very weak.

9 Hjelp oss, du vår Frelse-Gud, for ditt namns æra skuld! og frels oss og forlat oss våre synder for ditt namn skuld!

Help us, O God of our salvation, Because of the honour of Thy name, And deliver us, and cover over our sins, For Thy name's sake.

10 Kvifor skal heidningarne segja: «Kvar er deira Gud?» Lat det for våre augo verta kjent millom heidningarne, at det kjem hemn yver det utrende blodet av dine tenarar!

Why do the nations say, 'Where [is] their God?' Let be known among the nations before our eyes, The vengeance of the blood of Thy servants that is shed.

11 Lat sukken frå den bundne koma for di åsyn! So sterk som armen din er, spar daudens born!

Let the groaning of the prisoner come in before Thee, According to the greatness of Thine arm, Leave Thou the sons of death.

12 Gjev våre grannar sjufald att i deira fang den spott som dei hev spotta deg med, Herre!

And turn Thou back to our neighbours, Sevenfold unto their bosom, their reproach, Wherewith they reproached Thee, O Lord.

13 Og me, ditt folk og den hjord du beiter, me vil lova deg æveleg, frå ætt til ætt vil me kunngjera din pris.

And we, Thy people, and the flock of Thy pasture, We give thanks to Thee to the age, To all generations we recount Thy praise!