< Salmenes 73 >

1 Ein salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot deim som hev eit reint hjarta.
Salmo de Asaf. Ciertamente bueno es Dios a Israel, a los limpios de corazón.
2 Men eg - mine føter hadde so nær snåva, det skilde lite at mine stig hadde skride ut.
En cuanto a mí, casi se apartaron mis pies; por poco resbalaron mis pasos.
3 For eg harmast på dei ovmodige, når eg såg at det gjekk dei gudlause godt.
Porque me enojé contra los locos, viendo la paz de los impíos.
4 For dei er frie frå verk til dei døyr, og deira kropp er feit.
Porque no hay ataduras para su muerte; antes su fortaleza está entera.
5 Dei veit ikkje av naud som andre folk, og dei vert ikkje plåga som andre menneskje.
No pasan trabajos como otros seres humanos; ni son azotados con los hombres.
6 Difor er ovmod deira halsprydnad, vald sveiper seg um deim som eit klædeplagg.
Por tanto, la soberbia los corona; se cubren de vestido de violencia.
7 Augo deira glytter ut or feitt, deira hjartans tankar bryt fram.
Sus ojos están salidos de gruesos; logran con creces los antojos del corazón.
8 Dei spottar og talar i vondskap um valdsverk, frå høgdi talar dei.
Se soltaron, y hablan con maldad de hacer violencia; hablan con altanería.
9 Dei set sin munn til himmelen, og deira tunga fer fram yver jordi.
Ponen contra el cielo su boca, y su lengua pasea la tierra.
10 Difor vendar deira folk seg til, og mykje vatn syg dei inn.
Por eso su pueblo volverá aquí, y aguas de lleno le son exprimidas.
11 Og dei segjer: «Korleis skulde Gud vita noko? Finst det vel kunnskap hjå den Høgste?»
Y dirán: ¿Cómo sabe Dios? ¿Y hay conocimiento en lo más alto?
12 Sjå desse er ugudlege, og æveleg trygge veks dei i magt.
He aquí estos impíos, sin ser turbados del mundo, alcanzaron riquezas.
13 Ja, fåfengt hev eg reinsa mitt hjarta og tvege mine hender i uskyld,
Verdaderamente en vano he limpiado mi corazón, y lavado mis manos en limpieza;
14 eg vart like vel plåga heile dagen, og kvar morgon fekk eg tukt.
y he sido azotado todo el día, y castigado por las mañanas:
15 Dersom eg hadde sagt: «Eg vil tala soleis, » då hadde eg vore utru mot ætti av dine born.
Si dijera yo, hablaré como ellos; he aquí habría negado la generación de tus hijos:
16 Og når eg tenkte etter korleis eg skulda skyna dette, vart det for mødesamt var det for meg
Pensaré pues para entender esto; es a mis ojos duro trabajo.
17 - til dess eg gjekk inn i Guds heilagdomar og agta på deira ende.
Hasta que venga al santuario de Dios, entonces entenderé la postrimería de ellos.
18 Ja, på hålka set du deim; du let deim falla radt til grunns.
Ciertamente los has puesto en deslizaderos; en asolamientos los harás caer.
19 Kor dei vart øydelagde i ein augneblink! Dei gjekk under, fekk ein skræmeleg ende.
¡Cómo han sido asolados! ¡Cuán en un punto! Se acabaron, fenecieron con turbaciones.
20 Som ein vanvyrder ein draum når ein vaknar, soleis vanvyrder du, Herre, deira bilæte når du vert vaken.
Como sueño del que despierta, así, Señor, cuando despertares, menospreciarás sus apariencias.
21 Når mitt hjarta var beiskt, og eg fekk styng i nyro,
Se desazonó a la verdad mi corazón, y en mis riñones sentía punzadas.
22 då var eg uvitug og skyna inkje, eit fe var eg imot deg.
Mas yo era ignorante, y no entendía; era como una bestia acerca de ti.
23 Men eg er alltid hjå deg, du hev gripe mi høgre hand.
Con todo, yo siempre estuve contigo; trabaste de mi mano derecha.
24 Du vil leida meg med di råd og sidan tek du meg upp til æra.
Me has guiado según tu consejo, y después me recibirás con gloria.
25 Kven hev eg i himmelen? Og når du er min, hev eg ingen hug til jordi.
¿A quién tengo yo en los cielos sino a ti? Y fuera de ti nada deseo en la tierra.
26 Um mitt kjøt og hjarta vert til inkjes, so er Gud æveleg mitt hjartans berg og min deil.
Mi carne y mi corazón desfallecen; la fuerza de mi corazón es que mi porción es Dios para siempre.
27 For sjå, dei som er langt burte frå deg, skal ganga til grunnar; du tyner alle som i hor gjeng frå deg.
Porque he aquí, los que se alejan de ti perecerán; tú cortas a todo aquel que fornica de ti.
28 Men for meg er det godt å halda meg nær til Gud, eg set mi lit til Herren, Herren, at eg må fortelja alle dine gjerningar.
Y en cuanto a mí, el acercarme a Dios me es el bien; he puesto en el Señor DIOS mi esperanza, para contar todas tus obras.

< Salmenes 73 >