Salmenes 69
1 Til songmeisteren, etter «Liljor»; av David. Frels meg, Gud! for vatni trengjer seg inn på livet.
[For the Chief Musician. To the tune of "Lilies." By David.] Save me, God, for the waters have come up to my neck.
2 Eg er sokken ned i det djupe dike der det inkje fotfeste er, eg er komen ut i ovdjupe vatn, og flodi fløymer yver meg.
I sink in deep mire, where there is no foothold. I have come into deep waters, where the floods overflow me.
3 Eg er trøytt av mi roping, det brenn i min strupe, mine augo er upptærde, med di eg ventar på min Gud.
I am weary with my crying. My throat is dry. My eyes fail, looking for my God.
4 Fleire enn håri på mitt hovud er dei som hatar meg utan orsak, mange er dei som vil meg tyna meg, som utan grunn er mine fiendar; det eg ikkje hev rana, skal eg no gjeva attende.
Those who hate me without a cause are more than the hairs of my head. Those who want to cut me off, being my enemies wrongfully, are mighty. I have to restore what I did not take away.
5 Gud, du kjenner min dårskap, og all mi syndeskuld er ikkje løynd for deg.
God, you know my foolishness. My sins aren't hidden from you.
6 Lat deim ved meg ikkje verta til skammar, dei som ventar på deg, Herre, Herre, allhers drott! Lat deim ikkje ved meg verta skjemde, dei som søkjer deg, Israels Gud!
Do not let those who wait for you be put to shame because of me, LORD of hosts. Do not let those who seek you be brought to dishonor through me, God of Israel.
7 For di skuld ber eg hæding, skjemsla ligg yver mitt andlit.
Because for your sake I suffer insults. Shame has covered my face.
8 Eg hev vorte framand hjå brørne mine, og ein utlending hjå borni til mor mi.
I have become a stranger to my brothers, a foreigner to my mother's children.
9 For brennhug for ditt hus hev ete meg upp, og deira spottord som spottar deg, hev falle på meg.
For the zeal of your house consumes me. The insults of those who insult you have fallen on me.
10 Då mi sjæl græt medan eg fasta, vart eg spotta for det.
When I wept and I fasted, it brought me insults.
11 Då eg laga ein sekk til klædde for meg, vart eg eit ordtøke for deim.
When I made sackcloth my clothing, I became a byword to them.
12 Dei som sit i porten, røder um meg, og drikkarane syng um meg.
Those who sit in the gate talk about me. I am the song of the drunkards.
13 Men eg kjem med mi bøn til deg, Herre, i nådetidi, Gud, for di store miskunn; svara meg med di trufaste hjelp!
But as for me, my prayer is to you, LORD, in an acceptable time. God, in the abundance of your loving kindness, answer me in the truth of your salvation.
14 Fria meg ut or søyla, og lat meg ikkje søkka! Lat meg verta utfria frå deim som hatar meg og frå dei djupe vatni!
Deliver me out of the mire, and do not let me sink. Let me be delivered from those who hate me, and out of the deep waters.
15 Lat ikkje vatsflodi fløyma yver meg, og ikkje djupet svelgja meg, og heller ikkje brunnen lata att sitt gap yver meg!
Do not let the flood waters overwhelm me, neither let the deep swallow me up. Do not let the pit shut its mouth on me.
16 Svara meg, Herre, for din nåde er god, etter di store miskunn vend deg til meg!
Answer me, LORD, for your loving kindness is good. According to the multitude of your tender mercies, turn to me.
17 Og løyn ikkje di åsyn for tenaren din, for eg er i naud; svara meg snart!
Do not hide your face from your servant, for I am in distress. Answer me speedily.
18 Kom nær til mi sjæl, løys henne ut! Frels meg for mine fiendar skuld!
Draw near to my soul, and redeem it. Ransom me because of my enemies.
19 Du kjenner mi spott og skam og vanæra, for di åsyn stend alle dei som trengjer meg.
You know how I am insulted, and my shame, and my disgrace. My adversaries are all before you.
20 Spottord hev brote mitt hjarta sund, so eg er sjuk; eg venta på medynk, men der var ingi, og på trøystarar, men eg fann ingen.
Insults have broken my heart, so that I am in despair. I looked for some to take pity, but there was none; for comforters, but I found none.
21 Og dei gav meg gall å eta, og då eg var tyrst, gav dei meg eddik å drikka.
They also gave me gall for my food. In my thirst, they gave me vinegar to drink.
22 Lat bordet deira framfyre deim verta ei snara, og ei gildra for deim når dei er trygge!
Let their table before them become a snare, and a retribution, and a trap, and a stumbling block.
23 Lat augo deira dimmast so dei ikkje ser, og lat deira lender alltid skjelva!
Let their eyes be darkened, so that they can't see, and make their backs weak continually.
24 Renn ut yver deim din vreide, og lat din brennande harm nå deim!
Pour out your indignation on them. Let the fierceness of your anger overtake them.
25 Lat deira bustad verta øydd, lat det ingen vera som bur i deira tjeld!
Let their habitation be desolate, and let no one dwell in their tents.
26 For dei forfylgjer den som du hev slege, og dei fortel um pinsla åt deim som du hev gjenomstunge.
For they persecute him whom you have wounded. They tell of the sorrow of those whom you have hurt.
27 Lat deim leggja syndeskuld til si syndeskuld, og lat deim ikkje koma til di rettferd!
Charge them with crime upon crime. Do not let them come into your righteousness.
28 Lat deim verta utstrokne or livsens bok, og ikkje verta innskrivne med dei rettferdige!
Let them be blotted out of the Book of Life, and not be written with the righteous.
29 Men eg er ein arming full av verk, Gud, lat di frelsa berga meg!
But I am in pain and distress. Let your salvation, God, protect me.
30 Eg vil lova Guds namn med song og høglova honom med takksegjing,
I will praise the name of God with a song, and will magnify him with thanksgiving.
31 og det skal tekkjast Herren betre enn ein ung ukse med horn og klauver.
It will please the LORD better than an ox, or a bull that has horns and hoofs.
32 Når spaklyndte ser det, vil dei gleda seg; de som søkjer Gud - må dykkar hjarta liva!
The humble will see it and rejoice. You who seek after God, let your heart live.
33 For Herren høyrer på dei fatige, og sine fangar vanvyrder han ikkje.
For the LORD hears the needy, and doesn't despise his captive people.
34 Himmel og jord skal lova honom, havet og alt som krek i det.
Let heaven and earth praise him; the seas, and everything that moves in them.
35 For Gud skal frelsa Sion og byggja byarne i Juda, og dei skal bu der og eiga deim.
For God will save Zion, and build the cities of Judah. They shall settle there, and own it.
36 Og avkjømet til hans tenarar skal erva deim, og dei som elskar hans namn, skal bu der.
The children also of his servants shall inherit it. Those who love his name shall dwell in it.
