Salmenes 68
1 Til songmeisteren; av David; ein salme, ein song. Gud reiser seg, hans fiendar vert spreidde, og dei som hatar honom, flyr for hans åsyn.
To the victorie, the salm `of the song `of Dauid. God rise vp, and hise enemyes be scaterid; and thei that haten hym fle fro his face.
2 Liksom røyk driv burt, so driv du deim burt; liksom voks brånar for eld, so gjeng dei ugudlege til grunnar for Guds åsyn.
As smoke failith, faile thei; as wax fletith fro the face of fier, so perische synneris fro the face of God.
3 Og dei rettferdige gled seg, dei fagnar seg for Guds åsyn, dei frygdar seg med gleda.
And iust men eete, and make fulli ioye in the siyt of God; and delite thei in gladnesse.
4 Syng for Gud, syng lov for hans namn! Bygg veg for han som fer fram i øydemarker, Jah er namnet hans, og fegnast for hans åsyn!
Synge ye to God, seie ye salm to his name; make ye weie to hym, that stieth on the goyng doun, the Lord is name to hym. Make ye fulli ioye in his siyt, enemyes schulen be disturblid fro the face of hym,
5 Far for farlause og domar for enkjor er Gud i sin heilage bustad.
which is the fadir of fadirles and modirles children; and the iuge of widewis.
6 Gud gjev dei einslege hus og heim, han fører fangar ut til lukka; berre dei motstridige bur i turrlende.
God is in his hooli place; God that makith men of o wille to dwelle in the hous. Which leedith out bi strengthe hem that ben boundun; in lijk maner hem that maken scharp, that dwellen in sepulcris.
7 Gud, då du drog ut framfyre folket ditt, då du skreid fram i øydemarki (Sela)
God, whanne thou yedist out in the siyt of thi puple; whanne thou passidist forth in the desert.
8 då skalv jordi, ja, himmelen draup for Guds åsyn, Sinai der burte skalv for Guds, Israels Guds, åsyn.
The erthe was moued, for heuenes droppiden doun fro the face of God of Synay; fro the face of God of Israel.
9 Rikelegt regn let du falla, Gud, du styrkte arven din då han var utmødd.
God, thou schalt departe wilful reyn to thin eritage, and it was sijk; but thou madist it parfit.
10 Ditt folk sette seg ned i landet; Gud, du var god og reidde det til for armingen.
Thi beestis schulen dwelle therynne; God, thou hast maad redi in thi swetnesse to the pore man.
11 Herren gjev sigersong; ein stor skare av kvinnor kjem med gledebod.
The Lord schal yyue a word; to hem that prechen the gospel with myche vertu.
12 Kongar yver herar flyr, dei flyr, og ho som sit heime, deiler herfang.
The kyngis of vertues ben maad loued of the derlyng; and to the fairnesse of the hous to departe spuylis.
13 Når de ligg millom felæger, er det som sylvlagde duvevengjer, og vengfjører med grøn gullglima.
If ye slepen among the myddil of eritagis, the fetheris of the culuer ben of siluer; and the hyndrere thingis of the bak therof ben in the shynyng of gold.
14 Når den Allmegtige spreider kongar der, er det som det snøar på Salmon.
While the king of heuene demeth kyngis theronne, thei schulen be maad whitter then snow in Selmon;
15 Eit Guds fjell er Basans fjell, eit fjell med mange kollar er Basans fjell.
the hille of God is a fat hille. The cruddid hil is a fat hil;
16 Kvifor ser de skakt, de fjell med mange kollar, til det fjellet der Gud tekkjest å bu? Herren skal og bu der for alltid.
wherto bileuen ye falsli, cruddid hillis? The hil in which it plesith wel God to dwelle ther ynne; for the Lord schal dwelle `in to the ende.
17 Guds vogner er tvo gonger ti tusund, tusund på tusund, Herren er imillom deim, Sinai er i heilagdomen.
The chare of God is manyfoold with ten thousynde, a thousynde of hem that ben glad; the Lord was in hem, in Syna, in the hooli.
18 Du for upp i det høge, førde fangar burt, tok gåvor millom menneskje, ogso av dei tråssuge, at du kunde bu der, Herre Gud.
Thou stiedist an hiy, thou tokist caitiftee; thou resseyuedist yiftis among men. For whi thou tokist hem that bileueden not; for to dwelle in the Lord God.
19 Lova vere Herren dag etter dag! Legg dei byrd på oss, er Gud vår frelsa. (Sela)
Blessid be the Lord ech dai; the God of oure heelthis schal make an eesie wei to vs.
20 Gud er for oss ein Gud til frelsa, og hjå Herren, Herren er det utvegar frå dauden.
Oure God is God to make men saaf; and outgoyng fro deeth is of the Lord God.
21 Ja, Gud krasar hovudet på sine fiendar, den hærde hovudkruna på honom som ferdast i si syndeskuld.
Netheles God schal breke the heedis of hise enemyes; the cop of the heere of hem that goen in her trespassis.
22 Herren segjer: «Frå Basan tek eg deim att, eg vil taka deim att frå havsens djup,
The Lord seide, Y schal turne fro Basan; Y schal turne in to the depthe of the see.
23 so foten din må trakka i blod, tunga åt hundarne dine få sin lut av fiendarne.»
That thi foot be deppid in blood; the tunge of thi doggis be dippid in blood of the enemyes of hym.
24 Dei ser di sigersferd, Gud, sigersferdi der min Gud, min konge, fer inn i heilagdomen.
God, thei sien thi goyngis yn; the goyngis yn of my God, of my king, which is in the hooli.
25 Fyre gjeng songarar, etterpå harpespelarar midt imillom møyar som slær på trummor.
Prynces ioyned with syngeris camen bifore; in the myddil of yonge dameselis syngynge in tympans.
26 Lova Gud i samlingarne, lova Herren, de som er av Israels kjelda!
In chirchis blesse ye God; blesse ye the Lord fro the wellis of Israel.
27 Der er Benjamin, den yngste, som er herre yver deim, hovdingarne av Juda - deira hop, hovdingarne av Sebulon, hovdingarne av Naftali.
There Beniamyn, a yonge man; in the rauyschyng of mynde. The princis of Juda weren the duykis of hem; the princis of Zabulon, the princis of Neptalym.
28 Din Gud hev bode at du skal vera sterk; Gud, styrk det som du hev gjort for oss!
God, comaunde thou to thi vertu; God, conferme thou this thing, which thou hast wrouyt in vs.
29 For ditt tempel skuld yver Jerusalem vil kongar føra gåvor til deg.
Fro thi temple, which is in Jerusalem; kyngis schulen offre yiftis to thee.
30 Skjell på dyret i sevet, på stuteflokken og folkekalvarne, so dei kastar seg ned for deg med sylvstykke! Han spreider folk som er huga på strid.
Blame thou the wielde beestis of the reheed, the gaderyng togidere of bolis is among the kien of puplis; that thei exclude hem that ben preuyd bi siluer. Distrie thou folkis that wolen batels,
31 Velduge menner skal koma frå Egyptarland, Ætiopia skal skunda seg og retta henderne ut til Gud.
legatis schulen come fro Egipt; Ethiopie schal come bifore the hondis therof to God.
32 De rike på jordi, syng for Gud, syng lov for Herren! (Sela)
Rewmes of the erthe, synge ye to God; seie ye salm to the Lord.
33 Han som fer fram i dei eldegamle himle-himlar! Sjå, han let si røyst høyra, ei veldug røyst.
Singe ye to God; that stiede on the heuene of heuene at the eest. Lo! he schal yyue to his vois the vois of vertu, yyue ye glorie to God on Israel;
34 Gjev Gud magt! Yver Israel er hans høgd, og hans magt i dei høge skyer.
his greet doyng and his vertu is in the cloudis.
35 Skræmeleg er du, Gud, frå dine heilagdomar; Israels Gud, han gjev folket magt og styrke. Lova vere Gud!
God is wondirful in hise seyntis; God of Israel, he schal yyue vertu, and strengthe to his puple; blessid be God.
