< Salmenes 44 >

1 Til songmeisteren; av Korahs born; ein salme til lærdom. Gud, me hev høyrt med våre øyro, våre feder hev fortalt oss den gjerning du gjorde i deira dagar, i forne dagar.
[For the Chief Musician. By the sons of Korah. A contemplative psalm.] We have heard with our ears, God; our fathers have told us, what work you did in their days, in the days of old.
2 Du dreiv ut heidningarne med di hand, men deim planta du; du øydelagde folkeslag, men deim breidde du ut.
You drove out the nations with your hand, but you planted them. You afflicted the peoples, but you spread them abroad.
3 For ikkje med sitt sverd vann dei landet, og deira arm gav deim ikkje siger, men di høgre hand og din arm og ditt andlits ljos; for du hadde hugnad i deim.
For they did not get the land in possession by their own sword, neither did their own arm save them; but your right hand, and your arm, and the light of your face, because you were favorable to them.
4 Du, Gud, er min konge; byd at Jakob skal verta frelst!
You are my King, my God, who commands victories for Jacob.
5 Ved deg skal me støyta ned våre fiendar, ved ditt namn skal me treda under føter deim som reiser seg imot oss.
Through you we will push back our adversaries. Through your name we will trample down those who rise up against us.
6 For min boge lit eg ikkje på, og mitt sverd gjev meg ikkje siger.
For I will not trust in my bow, neither shall my sword save me.
7 Men du gjev oss siger yver våre fiendar, og deim som hatar oss, gjer du til skammar.
But you have saved us from our adversaries, and have shamed those who hate us.
8 Av Gud rosar me oss all dagen og lovar ditt namn til æveleg tid. (Sela)
In God we have made our boast all day long, we will give thanks to your name forever. (Selah)
9 Og endå hev du støytt oss burt og gjort oss til skam, og du dreg ikkje ut med våre herar.
But now you rejected us, and brought us to dishonor, and do not go out with our armies.
10 Du let oss vika attende for fienden, og dei som hatar oss, fær seg herfang.
You make us turn back from the adversary. Those who hate us take spoil for themselves.
11 Du gjev oss burt som sauer til å eta upp, og spreider oss ikring millom heidningarne.
You have made us like sheep for food, and have scattered us among the nations.
12 Du sel ditt folk for ingen ting, og ikkje set du høg pris på deim.
You sell your people for nothing, and have gained nothing from their sale.
13 Du gjer oss til hæding for våre grannar, til spott og spe for deim som bur ikring oss.
You make us the taunt of our neighbors, a scoffing and a derision to those who are around us.
14 Du gjer oss til eit ordtøke millom heidningarne; dei rister på hovudet åt oss millom folki.
You make us a byword among the nations, a shaking of the head among the peoples.
15 Heile dagen stend mi skam for mine augo, og blygsl breider seg yver mitt andlit,
All day long my dishonor is before me, and shame covers my face,
16 ved røysti av spottaren og hædaren, ved syni av fienden og den hemngiruge.
At the taunt of one who reproaches and verbally abuses, because of the enemy and the avenger.
17 Alt dette er kome yver oss, endå me ikkje hev gløymt deg og ikkje svike di pakt.
All this has come on us, yet have we not forgotten you, Neither have we been false to your covenant.
18 Vårt hjarta veik ikkje frå deg, og våre stig sveiv ikkje ut av din veg,
Our heart has not turned back, neither have our steps strayed from your path,
19 at du skulde slå oss sund der sjakalar bur, og breida oss ned i daudeskugge.
Though you have crushed us in the haunt of jackals, and covered us with the shadow of death.
20 Hadde me gløymt vår Guds namn og rett våre hender ut til ein framand gud,
If we have forgotten the name of our God, or spread forth our hands to a strange god;
21 skulde Gud då ikkje ransaka det? for han kjenner hjartans løyndomar.
won't God search this out? For he knows the secrets of the heart.
22 Men for di skuld vert me drepne all dagen, me er rekna som slagtesauer.
For your sake we are killed all day long. We are regarded as sheep to be slaughtered.
23 Vakna upp! Kvi søv du, Herre? Vakna då, støyt ikkje burt for alltid!
Wake up. Why do you sleep, LORD? Arise. Do not reject us forever.
24 Kvi løyner du di åsyn, gløymer vår armodsdom og vår trengsla?
Why do you hide your face, and forget our affliction and our oppression?
25 For vår sjæl er nedbøygd i moldi, vår likam nedtrykt til jordi.
For our soul is bowed down to the dust. Our body cleaves to the earth.
26 Statt upp til hjelp for oss, og løys oss ut for din nåde skuld!
Rise up to help us. Redeem us for your loving kindness' sake.

< Salmenes 44 >