Salmenes 33

1 Fagna dykk høgt i Herren, de rettferdige! For de trurøkne sømer seg lovsong.

Ye iust men, haue fulli ioye in the Lord; presyng togidere bicometh riytful men.

2 Prisa Herren med strengeleik, lovsyng honom til tistrengja harpa!

Knouleche ye to the Lord in an harpe; synge ye to hym in a sautre of ten strengis.

3 Syng honom ein ny song, rør strengen fagert med fagnadljod.

Synge ye to hym a newe song; seie ye wel salm to hym in criyng.

4 For Herrens ord er ærleg meint, og all hans gjerning er trufast.

For the word of the Lord is riytful; and alle hise werkis ben in feithfulnesse.

5 Han elskar rettferd og rett; av Herrens nåde er jordi full.

He loueth merci and doom; the erthe is ful of the merci of the Lord.

6 Himlarne er skapte ved Herrens ord, og all deira her ved hans munns ande.

Heuenes ben maad stidfast bi the word of the Lord; and `al the vertu of tho bi the spirit of his mouth.

7 Han samlar havsens vatn som ei muga, legg dei djupe vatn i upplagshus.

And he gaderith togidere the watris of the see as in a bowge; and settith depe watris in tresours.

8 All jordi må ottast for Herren, for honom ræddast alle som bur i mannheimen.

Al erthe drede the Lord; sotheli alle men enhabitynge the world ben mouyd of hym.

9 For han tala, og so vart det; han baud, og so stod det der.

For he seide, and thingis weren maad; he comaundide, and thingis weren maad of nouyt.

10 Herren spiller heidningefolks råd, gjer folkeslags tankar til inkjes.

The Lord distrieth the counsels of folkis, forsothe he repreueth the thouytis of puplis; and he repreueth the counsels of prynces.

11 Herrens råd stend ved lag i all æva, hans hjartans tankar frå ætt til ætt.

But the counsel of the Lord dwellith with outen ende; the thouytis of his herte dwellen in generacioun and into generacioun.

12 Sælt er det folk som hev Herren til sin Gud, det folk som han valde ut til sin arv.

Blessid is the folk, whose Lord is his God; the puple which he chees into eritage to hym silf.

13 Frå himmelen skodar Herren ned, han ser alle menneskjeborni.

The Lord bihelde fro heuene; he siy alle the sones of men.

14 Frå den staden der han bur, ser han ned til alle som bur på jordi,

Fro his dwellyng place maad redi bifor; he bihelde on alle men, that enhabiten the erthe.

15 han som lagar deira hjarto alle saman, han som merkar alle deira gjerningar.

Which made syngulerli the soules of hem; which vndurstondith all the werkis of hem.

16 Ein konge vert ikkje frelst ved sin store styrke, ei kjempa ikkje berga ved si store kraft.

A kyng is not sauyd bi myche vertu; and a giaunt schal not be sauyd in the mychilnesse of his vertu.

17 Hesten er sviksam hjelp til frelsa, og med sin store styrke bergar han ikkje.

An hors is false to helthe; forsothe he schal not be sauyd in the habundaunce, `ether plentee, of his vertu.

18 Sjå, Herrens auga ser til deim som ottast honom, som ventar på hans nåde

Lo! the iyen of the Lord ben on men dredynge hym; and in hem that hopen on his merci.

19 til å fria deira sjæl frå dauden og halda deim i live i hungersnaud.

That he delyuere her soules fro deth; and feede hem in hungur.

20 Vår sjæl stundar på Herren; han er vår hjelp og vår skjold.

Oure soule suffreth the Lord; for he is oure helpere and defendere.

21 For i honom gled vårt hjarta seg, for me set vår lit til hans heilage namn.

For oure herte schal be glad in him; and we schulen haue hope in his hooli name.

22 Di nåde, Herre, vere yver oss, so som me vonar på deg!

Lord, thi merci be maad on vs; as we hopiden in thee.