< Salmenes 3 >

1 Ein salme av David, då han flydde for Absalom, son sin. Herre, kor mange mine fiendar er! Mange reiser seg imot meg.
Psalmus David, Cum fugeret a facie Absalom filii sui. Domine quid multiplicati sunt qui tribulant me? multi insurgunt adversum me.
2 Mange segjer til mi sjæl: «Det finst ikkje frelsa for honom hjå Gud.» (Sela)
Multi dicunt animae meae: Non est salus ipsi in Deo eius.
3 Men du, Herre, er min skjold, mi æra og den som lyfter mitt hovud.
Tu autem Domine susceptor meus es, gloria mea, et exaltans caput meum.
4 Eg ropar høgt til Herren, og han svarar meg frå sitt heilage fjell. (Sela)
Voce mea ad Dominum clamavi: et exaudivit me de monte sancto suo.
5 Eg lagde meg og sovna; eg vakna upp, for Herren held meg uppe.
Ego dormivi, et soporatus sum: et exurrexi, quia Dominus suscepit me.
6 Eg ottast ikkje for ti tusund av folk, som hev lægra seg imot meg rundt ikring.
Non timebo millia populi circumdantis me: exurge Domine: salvum me fac Deus meus.
7 Statt upp, Herre, frels meg, min Gud! For du hev slege alle mine fiendar på kinni, du hev knasa tennerne på dei ugudlege.
Quoniam tu percussisti omnes adversantes mihi sine causa: dentes peccatorum contrivisti.
8 Herren høyrer frelsa til. Lat di velsigning vera yver ditt folk! (Sela)
Domini est salus: et super populum tuum benedictio tua.

< Salmenes 3 >