Salmenes 22
1 Til songmeisteren etter «Morgonraudens hind»; ein salme av David. Min Gud, min Gud, kvi hev du forlate meg? Dei ord eg skrik ut, er langt burte frå mi frelsa.
For the leader; set to “Deer of the Dawn”. A psalm of David. My God, my God, why have you left me, my rescue so far from the words of my roaring?
2 Min Gud! eg ropar um dagen, og du svarar meg ikkje, og um natti, og eg fær ikkje tegja.
I cry in the day, you do not answer, I cry in the night but find no rest.
3 Og du er då heilag, du som bur yver Israels lovsongar.
You are the Holy One, throned on the praises of Israel.
4 På deg leit våre feder; dei leit på deg, og du frelste deim.
In you our ancestors trusted, they trusted and you delivered them.
5 Til deg ropa dei og slapp undan; på deg leit dei og vart ikkje til skammar.
They cried to you, and found safety, in you did they trust and were not put to shame.
6 Men eg er ein makk og ikkje ein mann, ei spott for menneskje og vanvyrd av folk.
But I am a worm, not a person; insulted by others, despised by the people.
7 Alle som ser meg, spottar meg, rengjer munnen og rister på hovudet og segjer:
All who see me mock me, with mouths wide open and wagging heads:
8 «Legg det på Herren! han frelse honom, han berge honom, sidan han hev hugnad i honom!»
‘He relies on the Lord; let him save him. Let him rescue the one he holds dear!’
9 Ja, du er den som drog meg fram frå morslivet, som let meg kvila trygt ved morsbrjostet.
But you drew me from the womb, laid me safely on my mother’s breasts.
10 På deg er eg kasta frå morslivet, frå morsfanget er du min Gud.
On your care was I cast from my very birth, you are my God from my mother’s womb.
11 Ver ikkje langt burte frå meg! for trengsla er nær, for det finst ingen hjelpar.
Be not far from me, for trouble is nigh, and there is none to help.
12 Sterke uksar ringar meg inne, Basans stutar kringset meg.
I am circled by many bulls, beset by the mighty of Bashan,
13 Dei spilar upp sitt gap imot meg, som ei flengjande og burande løva.
who face me with gaping jaws, like ravening roaring lions.
14 Eg er runnen ut som vatn, og alle mine bein skilst frå kvarandre; mitt hjarta hev vorte voks, smolte inst i mitt liv.
Poured out am I like water, and all my bones are loosened. My heart is become like wax, melted within me.
15 Mi kraft er uppturka som eit krusbrot, mi tunga kleimer seg til min gom, og du legg meg ned i daudens dust.
My palate is dry as a sherd, my tongue sticks to my jaws; in the dust of death you lay me.
16 For hundar hev sanka seg um meg, ein hop av illmenne kringsett meg; dei hev gjenombora mine hender og mine føter.
For dogs are round about me, a band of knaves encircles me, gnawing my hands and my feet.
17 Eg kann telja alle mine bein; dei skodar til, dei ser på meg med lyst.
I can count my bones, every one. As for them, they feast their eyes on me.
18 Dei skifte mine klæde millom seg og kasta lut um min kjole.
They divide my garments among them, and over my raiment cast lots.
19 Men du, Herre, ver ikkje langt burte, du min styrke, skunda deg å hjelpa meg!
But you, O Lord, be not far, O my strength, hasten to help me.
20 Fria mi sjæl frå sverdet, mi einaste frå hundevald!
Deliver my life from the sword my life from the power of the dogs.
21 Frels meg frå løvegap, og frå villukse-horn - du bønhøyrer meg!
Save me from the jaws of the lion, from the horns of the wild oxen help me.
22 Eg vil forkynna ditt namn for mine brør, midt i ålmugen vil eg lova deg.
I will tell of your fame to my kindred, and in the assembly will praise you.
23 De som ottast Herren, lova honom, all Jakobs ætt, æra honom, og hav age for honom, all Israels ætt!
Praise the Lord, you who fear him. All Jacob’s seed, give him glory. All Israel’s seed, stand in awe of him.
24 For han hev ikkje vanvyrdt og ikkje stygst ved ein armings armodsdom, og ikkje løynt si åsyn for honom; men då han ropa til honom, høyrde han.
For he has not despised nor abhorred the sorrow of the sorrowful. He hid not his face from me, but he listened to my cry for help.
25 Frå deg kjem min lovsong i ein stor ålmuge; eg vil avgjera mine lovnader for deira augo som ottast honom.
Of you is my praise in the great congregation; my vows I will pay before those who fear him.
26 Dei audmjuke skal eta og verta mette; dei som søkjer Herren, skal lova honom. Dykkar hjarta live til æveleg tid!
The afflicted will eat to their heart’s desire, and those who seek after the Lord will praise him. Lift up your hearts forever.
27 Alle endarne av jordi skal koma det i hug og venda um til Herren, og alle heidninge-ætter skal tilbeda for di åsyn.
All will call it to mind, to the ends of the earth, and turn to the Lord; and all tribes of the nations will bow down before you.
28 For riket høyrer Herren til, og han råder yver alle hedningarne.
For the kingdom belongs to the Lord: he is the Lord of the nations.
29 Alle rikmenner på jordi skal eta og tilbeda; for hans åsyn skal dei bøygja kne, alle dei som stig ned i dusti, og den som ikkje kann halda si sjæl i live.
To him will bow down all who sleep in the earth, and before him bend all who go down to the dust, and those who could not preserve their lives.
30 Etterkomarar skal tena honom; det skal verta fortalt um Herren til den komande ætt.
My descendants will tell of the Lord to the next generation;
31 Dei skal koma og forkynna hans rettferd for det folk som vert født, at han hev gjort det.
they will declare his righteousness to people yet to be born: He has done it.
