Salmenes 22
1 Til songmeisteren etter «Morgonraudens hind»; ein salme av David. Min Gud, min Gud, kvi hev du forlate meg? Dei ord eg skrik ut, er langt burte frå mi frelsa.
Unto the end, for the morning protection, a psalm for David. O God my God, look upon me: why hast thou forsaken me? Far from my salvation are the words of my sins.
2 Min Gud! eg ropar um dagen, og du svarar meg ikkje, og um natti, og eg fær ikkje tegja.
O my God, I shall cry by day, and thou wilt not hear: and by night, and it shall not be reputed as folly in me.
3 Og du er då heilag, du som bur yver Israels lovsongar.
But thou dwellest in the holy place, the praise of Israel.
4 På deg leit våre feder; dei leit på deg, og du frelste deim.
In thee have our fathers hoped: they have hoped, and thou hast delivered them.
5 Til deg ropa dei og slapp undan; på deg leit dei og vart ikkje til skammar.
They cried to thee, and they were saved: they trusted in thee, and were not confounded.
6 Men eg er ein makk og ikkje ein mann, ei spott for menneskje og vanvyrd av folk.
But I am a worm, and no man: the reproach of men, and the outcast of the people.
7 Alle som ser meg, spottar meg, rengjer munnen og rister på hovudet og segjer:
All they that saw me have laughed me to scorn: they have spoken with the lips, and wagged the head.
8 «Legg det på Herren! han frelse honom, han berge honom, sidan han hev hugnad i honom!»
He hoped in the Lord, let him deliver him: let him save him, seeing he delighteth in him.
9 Ja, du er den som drog meg fram frå morslivet, som let meg kvila trygt ved morsbrjostet.
For thou art he that hast drawn me out of the womb: my hope from the breasts of my mother.
10 På deg er eg kasta frå morslivet, frå morsfanget er du min Gud.
I was cast upon thee from the womb. From my mother’s womb thou art my God,
11 Ver ikkje langt burte frå meg! for trengsla er nær, for det finst ingen hjelpar.
Depart not from me. For tribulation is very near: for there is none to help me.
12 Sterke uksar ringar meg inne, Basans stutar kringset meg.
Many calves have surrounded me: fat bulls have besieged me.
13 Dei spilar upp sitt gap imot meg, som ei flengjande og burande løva.
They have opened their mouths against me, as a lion ravening and roaring.
14 Eg er runnen ut som vatn, og alle mine bein skilst frå kvarandre; mitt hjarta hev vorte voks, smolte inst i mitt liv.
I am poured out like water; and all my bones are scattered. My heart is become like wax melting in the midst of my bowels.
15 Mi kraft er uppturka som eit krusbrot, mi tunga kleimer seg til min gom, og du legg meg ned i daudens dust.
My strength is dried up like a potsherd, and my tongue hath cleaved to my jaws: and thou hast brought me down into the dust of death.
16 For hundar hev sanka seg um meg, ein hop av illmenne kringsett meg; dei hev gjenombora mine hender og mine føter.
For many dogs have encompassed me: the council of the malignant hath besieged me. They have dug my hands and feet.
17 Eg kann telja alle mine bein; dei skodar til, dei ser på meg med lyst.
They have numbered all my bones. And they have looked and stared upon me.
18 Dei skifte mine klæde millom seg og kasta lut um min kjole.
They parted my garments amongst them; and upon my vesture they cast lots.
19 Men du, Herre, ver ikkje langt burte, du min styrke, skunda deg å hjelpa meg!
But thou, O Lord, remove not thy help to a distance from me; look towards my defence.
20 Fria mi sjæl frå sverdet, mi einaste frå hundevald!
Deliver, O God, my soul from the sword: my only one from the hand of the dog.
21 Frels meg frå løvegap, og frå villukse-horn - du bønhøyrer meg!
Save me from the lion’s mouth; and my lowness from the horns of the unicorns.
22 Eg vil forkynna ditt namn for mine brør, midt i ålmugen vil eg lova deg.
I will declare thy name to my brethren: in the midst of the church will I praise thee.
23 De som ottast Herren, lova honom, all Jakobs ætt, æra honom, og hav age for honom, all Israels ætt!
Ye that fear the Lord, praise him: all ye the seed of Jacob, glorify him.
24 For han hev ikkje vanvyrdt og ikkje stygst ved ein armings armodsdom, og ikkje løynt si åsyn for honom; men då han ropa til honom, høyrde han.
Let all the seed of Israel fear him: because he hath not slighted nor despised the supplication of the poor man. Neither hath he turned away his face from me: and when I cried to him he heard me.
25 Frå deg kjem min lovsong i ein stor ålmuge; eg vil avgjera mine lovnader for deira augo som ottast honom.
With thee is my praise in a great church: I will pay my vows in the sight of them that fear him.
26 Dei audmjuke skal eta og verta mette; dei som søkjer Herren, skal lova honom. Dykkar hjarta live til æveleg tid!
The poor shall eat and shall be filled: and they shall praise the Lord that seek him: their hearts shall live for ever and ever.
27 Alle endarne av jordi skal koma det i hug og venda um til Herren, og alle heidninge-ætter skal tilbeda for di åsyn.
All the ends of the earth shall remember, and shall be converted to the Lord: And all the kindreds of the Gentiles shall adore in his sight.
28 For riket høyrer Herren til, og han råder yver alle hedningarne.
For the kingdom is the Lord’s; and he shall have dominion over the nations.
29 Alle rikmenner på jordi skal eta og tilbeda; for hans åsyn skal dei bøygja kne, alle dei som stig ned i dusti, og den som ikkje kann halda si sjæl i live.
All the fat ones of the earth have eaten and have adored: all they that go down to the earth shall fall before him.
30 Etterkomarar skal tena honom; det skal verta fortalt um Herren til den komande ætt.
And to him my soul shall live: and my seed shall serve him.
31 Dei skal koma og forkynna hans rettferd for det folk som vert født, at han hev gjort det.
There shall be declared to the Lord a generation to come: and the heavens shall shew forth his justice to a people that shall be born, which the Lord hath made.
