< Salmenes 18 >

1 Til songmeisteren; av Herrens tenar David, som førde fram for Herren ordi i denne songen den dag då Herren hadde frelst honom frå alle hans fiendar og frå Saul. Og han sagde: Herre, eg hev deg hjarteleg kjær, min styrke!
Il dit donc: Je t'aimerai, ô Éternel, qui es ma force!
2 Herren er min berggrunn og mi festning og min frelsar; min Gud er mitt berg som eg flyr til, min skjold og mitt frelsehorn, mi borg.
Éternel, mon rocher, ma forteresse et mon libérateur! Mon Dieu, mon rocher où je me réfugie! Mon bouclier, la force qui me délivre, ma haute retraite!
3 Eg kallar på Herren som er høglova, og vert frelst frå mine fiendar.
Je m'écrie: Loué soit l'Éternel! et je suis délivré de mes ennemis.
4 Daudsens reip var spente um meg, og bekkjer av vondskap skræmde meg.
Les liens de la mort m'avaient enveloppé, et les torrents de la destruction m'avaient épouvanté;
5 Helheims reip var snørde um meg, daudsens snaror fanga meg. (Sheol h7585)
Les liens du Sépulcre m'entouraient, les pièges de la mort m'avaient surpris; (Sheol h7585)
6 I mi trengsla kalla eg på Herren, og eg ropa til min Gud; han høyrde frå sitt tempel mi røyst, og mitt rop kom for hans andlit, til hans øyro.
Dans ma détresse, j'invoquai l'Éternel, et je criai à mon Dieu. De son palais, il entendit ma voix, et les cris que je poussais vers lui parvinrent à ses oreilles.
7 Og jordi skok og riste seg, og grunnvollarne i fjelli skalv, og dei skok seg, for han var vreid.
Alors la terre fut ébranlée et trembla; les fondements des montagnes s'agitèrent et s'ébranlèrent, parce qu'il était courroucé.
8 Røyk steig upp or hans nase, og eld frå hans munn åt um seg; gloande kol loga frå honom.
Une fumée montait de ses narines, et de sa bouche un feu dévorant; il en jaillissait des charbons embrasés.
9 Og han lægde himmelen og steig ned, og det var kolmyrker under hans føter.
Il abaissa les cieux et descendit, ayant l'obscurité sous ses pieds.
10 Og han for fram på kerub, og flaug og sveiv på vengjerne åt vinden.
Il était monté sur un chérubin, et il volait; il était porté sur les ailes du vent.
11 Og han gjorde myrker til sitt åklæde rundt ikring seg, til sitt tjeld myrke vatn, tjukke skyer.
Il fit des ténèbres sa retraite; il mit autour de lui, comme une tente, des eaux ténébreuses, de noirs nuages.
12 Frå glansen for hans andlit for hans skyer fram, hagl og gloande kol.
De la splendeur qui était devant lui, s'échappaient des nuées, avec de la grêle et des charbons de feu.
13 Og Herren tora i himmelen, den Høgste let si røyst ljoda: hagl og gloande kol.
Et l'Éternel tonna dans les cieux, le Très-Haut fit retentir sa voix, avec de la grêle et des charbons de feu.
14 Og han sende ut sine piler og spreidde deim ikring, og eldingar i mengd og fortulla deim.
Il lança ses flèches, et dispersa mes ennemis; il lança des éclairs nombreux, et les mit en déroute.
15 Då kom djupålarne i vatnom til synes, og grunnvollarne i jordi vart berrsynte ved ditt trugsmål, Herre, ved andepusten frå din nase.
Alors le fond des eaux apparut, et les fondements du monde furent mis à découvert, au bruit de ta menace, ô Éternel, au souffle du vent de ta colère.
16 Han rette ut handi frå det høge, han greip meg; han drog meg upp or store vatn.
Il étendit sa main d'en haut, et me prit; il me tira des grosses eaux.
17 Han frelste meg frå min megtige fiende og frå mine hatarar, for dei var meg for sterke.
Il me délivra de mon ennemi puissant, et de mes adversaires qui étaient plus forts que moi.
18 Dei for imot meg på min motgangs dag; men Herren vart min studnad.
Ils m'avaient surpris au jour de ma calamité; mais l'Éternel fut mon appui.
19 Han førde meg ut i vidt rom; han frelste meg, for han hadde hugnad i meg.
Il m'a mis au large, il m'a délivré, parce qu'il a pris son plaisir en moi.
20 Herren gjorde med meg etter mi rettferd, han lønte meg etter reinleiken i mine hender.
L'Éternel m'a traité selon ma justice; il m'a rendu selon la pureté de mes mains.
21 For eg tok vare på Herrens vegar og fall ikkje i vondskap frå min Gud.
Car j'ai gardé les voies de l'Éternel, et je n'ai point été infidèle à mon Dieu.
22 For alle hans lover hadde eg for auga, hans bodord støytte eg ikkje frå meg.
Car toutes ses ordonnances sont devant moi, et je ne m'écarte point de ses statuts.
23 Og eg var ulastande for honom og tok meg i vare for mi synd.
J'ai été intègre avec lui, et je me suis gardé de mon péché.
24 Og Herren lønte meg etter mi rettferd, etter reinleiken i mine hender for hans augo.
Aussi l'Éternel m'a rendu selon ma justice, selon la pureté de mes mains devant ses yeux.
25 Mot den godlyndte syner du deg godlyndt, mot ulastande mann syner du deg ulastande,
Avec celui qui est bon, tu es bon; avec l'homme intègre, tu es intègre.
26 mot den reine syner du deg rein, mot den rangsnudde gjer du deg rang.
Avec celui qui est pur, tu te montres pur; mais avec le pervers, tu agis selon sa perversité.
27 For du frelser arme folk og tvingar høge augo ned.
Car c'est toi qui sauves le peuple affligé, et qui abaisses les yeux des superbes.
28 For du let mi lampa lysa klårt, Herren, min Gud, gjer mitt myrker bjart.
C'est toi qui fais luire ma lampe; c'est l'Éternel mon Dieu qui éclaire mes ténèbres.
29 For ved deg renner eg mot herflokkar, og ved min Gud spring eg yver murar.
Car avec toi je fonds sur une troupe; avec mon Dieu je franchis la muraille.
30 Gud, ulastande er hans veg; Herrens ord er skirt, han er ein skjold for alle deim som flyr til honom.
La voie de Dieu est parfaite; la parole de l'Éternel est éprouvée; il est un bouclier pour tous ceux qui se retirent vers lui.
31 For kven er Gud forutan Herren, og kven er eit berg utan vår Gud?
Car qui est Dieu, sinon l'Éternel? Et qui est un rocher, sinon notre Dieu?
32 Den Gud som gyrder meg med kraft og gjer min veg ulastande,
Le Dieu qui me ceint de force, et qui a rendu mon chemin sûr;
33 som gjev meg føter liksom hindarne og set meg upp på mine høgder,
Qui rend mes pieds semblables à ceux des biches, et me fait tenir sur mes hauteurs;
34 som lærer upp mine hender til strid, so mine armar spenner koparbogen.
Qui forme mes mains au combat, et mes bras bandent un arc d'airain.
35 Og du gav meg di frelsa til skjold, di høgre hand studde meg, og di småminking gjorde meg stor.
Tu m'as donné le bouclier de ton salut; ta droite me soutient, et ta bonté me rend puissant.
36 Du gjorde vidt rom åt mine stig under meg, og mine oklo vagga ikkje.
Tu élargis le chemin sous mes pas, et mes talons ne chancellent point.
37 Eg forfylgde mine fiendar og nådde deim og vende ikkje um fyrr eg hev gjort av med deim.
Je poursuis mes ennemis; je les atteins, et je ne reviens qu'après les avoir exterminés.
38 Eg slo deim i knas, so dei vann ikkje reisa seg; dei fell under føter.
Je les frappe, et ils ne peuvent se relever; ils tombent sous mes pieds.
39 Og du gyrde meg med kraft til striden; du bøygde under meg deim som stod upp imot meg.
Car tu m'as ceint de force pour le combat, tu fais plier sous moi mes adversaires.
40 Du let mine fiendar snu ryggen til meg, og mine hatarar, deim rudde eg ut.
Tu fais tourner le dos à mes ennemis devant moi; ceux qui me haïssaient, je les détruis.
41 Dei ropa - men der var ingen frelsar - til Herren, men han svarar deim ikkje.
Ils crient, mais il n'y a point de libérateur; ils crient à l'Éternel, mais il ne leur répond pas.
42 Og eg smuldrar deim som dust for vinden; som søyla på gator slo eg deim ut.
Je les broie comme la poussière livrée au vent, je les jette au loin comme la boue des rues.
43 Du frelste meg frå folke-ufred; du sette meg til hovud for heidningar; folk som eg ikkje kjende, tente meg.
Tu me sauves des dissensions du peuple; tu me mets à la tête des nations; le peuple que je ne connaissais pas m'est assujetti.
44 Ved gjetordet um meg lydde dei meg; framande folk smeikte for meg.
Au bruit de mon nom, ils m'obéissent; les fils de l'étranger viennent me flatter.
45 Framande folk visna av og gjekk skjelvande ut or sine borger.
Les fils de l'étranger défaillent, et sortent tremblants de leur retraite.
46 Herren liver, og lova er han, mitt berg, og upphøgd er den Gud som meg frelser,
L'Éternel est vivant! Et béni soit mon rocher! Que le Dieu de mon salut soit exalté,
47 den Gud som gjev meg hemn og legg folkeslag under meg,
Le Dieu qui me donne la vengeance, et qui range les peuples sous moi!
48 som frelser meg frå mine fiendar; ja - du lyfter meg høgt yver deim som stend imot meg, frå valdsmannen bergar du meg.
Toi qui me délivres de mes ennemis, qui m'élèves au-dessus de mes adversaires, qui me délivres de l'homme violent!
49 Difor vil eg prisa deg millom heidningarne, Herre, og lovsyngja ditt namn.
C'est pourquoi je te louerai, ô Éternel, parmi les nations, et je chanterai à ton nom.
50 Han gjer frelsa stor for sin konge, og gjer miskunn mot den som er salva av honom, mot David og hans ætt til æveleg tid.
C'est lui qui délivre magnifiquement son roi, qui fait miséricorde à son Oint, à David et à sa postérité à jamais.

< Salmenes 18 >