Salmenes 18
1 Til songmeisteren; av Herrens tenar David, som førde fram for Herren ordi i denne songen den dag då Herren hadde frelst honom frå alle hans fiendar og frå Saul. Og han sagde: Herre, eg hev deg hjarteleg kjær, min styrke!
For the Chief Musician. [A Psalm] of David the servant of the LORD, who spake unto the LORD the words of this song in the day that the LORD delivered him from the hand of all his enemies, and from the hand of Saul: and he said, I love thee, O LORD, my strength.
2 Herren er min berggrunn og mi festning og min frelsar; min Gud er mitt berg som eg flyr til, min skjold og mitt frelsehorn, mi borg.
The LORD is my rock, and my fortress, and my deliverer; my God, my strong rock, in him will I trust; my shield, and the horn of my salvation, my high tower.
3 Eg kallar på Herren som er høglova, og vert frelst frå mine fiendar.
I will call upon the LORD, who is worthy to be praised: so shall I be saved from mine enemies.
4 Daudsens reip var spente um meg, og bekkjer av vondskap skræmde meg.
The cords of death compassed me, and the floods of ungodliness made me afraid.
The cords of Sheol were round about me: the snares of death came on me. (Sheol h7585)
6 I mi trengsla kalla eg på Herren, og eg ropa til min Gud; han høyrde frå sitt tempel mi røyst, og mitt rop kom for hans andlit, til hans øyro.
In my distress I called upon the LORD, and cried unto my God: he heard my voice out of his temple, and my cry before him came into his ears.
7 Og jordi skok og riste seg, og grunnvollarne i fjelli skalv, og dei skok seg, for han var vreid.
Then the earth shook and trembled, me foundations also of the mountains moved and were shaken, because he was wroth.
8 Røyk steig upp or hans nase, og eld frå hans munn åt um seg; gloande kol loga frå honom.
There went up a smoke out of his nostrils, and fire out of his mouth devoured: coals were kindled by it.
9 Og han lægde himmelen og steig ned, og det var kolmyrker under hans føter.
He bowed the heavens also, and came down, and thick darkness was under his feet.
10 Og han for fram på kerub, og flaug og sveiv på vengjerne åt vinden.
And he rode upon a cherub, and did fly, yea, he flew swiftly upon the wings of the wind.
11 Og han gjorde myrker til sitt åklæde rundt ikring seg, til sitt tjeld myrke vatn, tjukke skyer.
He made darkness his hiding place, his pavilion round about him; darkness of waters, thick clouds of the skies.
12 Frå glansen for hans andlit for hans skyer fram, hagl og gloande kol.
At the brightness before him his thick clouds passed, hailstones and coals of fire.
13 Og Herren tora i himmelen, den Høgste let si røyst ljoda: hagl og gloande kol.
The LORD also thundered in the heavens, and the Most High uttered his voice; hailstones and coals of fire.
14 Og han sende ut sine piler og spreidde deim ikring, og eldingar i mengd og fortulla deim.
And he sent out his arrows, and scattered them; yea, lightnings manifold, and discomfited them.
15 Då kom djupålarne i vatnom til synes, og grunnvollarne i jordi vart berrsynte ved ditt trugsmål, Herre, ved andepusten frå din nase.
Then the channels of waters appeared, and the foundations of the world were laid bare, at thy rebuke, O LORD, at the blast of the breath of thy nostrils.
16 Han rette ut handi frå det høge, han greip meg; han drog meg upp or store vatn.
He sent from on high, he took me; he drew me out of many waters.
17 Han frelste meg frå min megtige fiende og frå mine hatarar, for dei var meg for sterke.
He delivered me from my strong enemy, and from them that hated me, for they were too mighty for me.
18 Dei for imot meg på min motgangs dag; men Herren vart min studnad.
They came upon me in the day of my calamity: but the LORD was my stay.
19 Han førde meg ut i vidt rom; han frelste meg, for han hadde hugnad i meg.
He brought me forth also into a large place; he delivered me, because he delighted in me.
20 Herren gjorde med meg etter mi rettferd, han lønte meg etter reinleiken i mine hender.
The LORD rewarded me according to my righteousness; according to the cleanness of my hands hath he recompensed me.
21 For eg tok vare på Herrens vegar og fall ikkje i vondskap frå min Gud.
For I have kept the ways of the LORD, and have not wickedly departed from my God.
22 For alle hans lover hadde eg for auga, hans bodord støytte eg ikkje frå meg.
For all his judgments were before me, and I put not away his statutes from me.
23 Og eg var ulastande for honom og tok meg i vare for mi synd.
I was also perfect with him, and I kept myself from mine iniquity.
24 Og Herren lønte meg etter mi rettferd, etter reinleiken i mine hender for hans augo.
Therefore hath the LORD recompensed me according to my righteousness, according to the cleanness of my hands in his eyesight.
25 Mot den godlyndte syner du deg godlyndt, mot ulastande mann syner du deg ulastande,
With the merciful thou wilt shew thyself merciful; with the perfect man thou wilt shew thyself perfect;
26 mot den reine syner du deg rein, mot den rangsnudde gjer du deg rang.
With the pure thou wilt shew thyself pure; and with the perverse thou wilt shew thyself froward.
27 For du frelser arme folk og tvingar høge augo ned.
For thou wilt save the afflicted people; but the haughty eyes thou wilt bring down.
28 For du let mi lampa lysa klårt, Herren, min Gud, gjer mitt myrker bjart.
For thou wilt light my lamp: the LORD my God will lighten my darkness.
29 For ved deg renner eg mot herflokkar, og ved min Gud spring eg yver murar.
For by thee I run upon a troop; and by my God do I leap over a wall.
30 Gud, ulastande er hans veg; Herrens ord er skirt, han er ein skjold for alle deim som flyr til honom.
As for God, his way is perfect: the word of the LORD is tried; he is a shield unto all them that trust in him.
31 For kven er Gud forutan Herren, og kven er eit berg utan vår Gud?
For who is God, save the LORD? and who is a rock, beside our God?
32 Den Gud som gyrder meg med kraft og gjer min veg ulastande,
The God that girdeth me with strength, and maketh my way perfect.
33 som gjev meg føter liksom hindarne og set meg upp på mine høgder,
He maketh my feet like hinds’ [feet]: and setteth me upon my high places,
34 som lærer upp mine hender til strid, so mine armar spenner koparbogen.
He teacheth my hands to war; so that mine arms do bend a bow of brass.
35 Og du gav meg di frelsa til skjold, di høgre hand studde meg, og di småminking gjorde meg stor.
Thou hast also given me the shield of thy salvation: and thy right hand hath holden me up, and thy gentleness hath made me great.
36 Du gjorde vidt rom åt mine stig under meg, og mine oklo vagga ikkje.
Thou hast enlarged my steps under me, and my feet have not slipped.
37 Eg forfylgde mine fiendar og nådde deim og vende ikkje um fyrr eg hev gjort av med deim.
I will pursue mine enemies, and overtake them: neither will I turn again till they are consumed.
38 Eg slo deim i knas, so dei vann ikkje reisa seg; dei fell under føter.
I will smite them through that they shall not be able to rise: they shall fall under my feet.
39 Og du gyrde meg med kraft til striden; du bøygde under meg deim som stod upp imot meg.
For thou hast girded me with strength unto the battle: thou hast subdued under me those that rose up against me.
40 Du let mine fiendar snu ryggen til meg, og mine hatarar, deim rudde eg ut.
Thou hast also made mine enemies turn their backs unto me, that I might cut off them that hate me.
41 Dei ropa - men der var ingen frelsar - til Herren, men han svarar deim ikkje.
They cried, but there was none to save: even unto the LORD, but he answered them not.
42 Og eg smuldrar deim som dust for vinden; som søyla på gator slo eg deim ut.
Then did I beat them small as the dust before the wind: I did cast them out as the mire of the streets.
43 Du frelste meg frå folke-ufred; du sette meg til hovud for heidningar; folk som eg ikkje kjende, tente meg.
Thou hast delivered me from the strivings of the people; thou hast made me the head of the nations: a people whom I have not known shall serve me.
44 Ved gjetordet um meg lydde dei meg; framande folk smeikte for meg.
As soon as they hear of me they shall obey me: the strangers shall submit themselves unto me.
45 Framande folk visna av og gjekk skjelvande ut or sine borger.
The strangers shall fade away, and shall come trembling out of their close places.
46 Herren liver, og lova er han, mitt berg, og upphøgd er den Gud som meg frelser,
The LORD liveth; and blessed be my rock; and exalted be the God of my salvation:
47 den Gud som gjev meg hemn og legg folkeslag under meg,
Even the God that executeth vengeance for me, and subdueth peoples under me.
48 som frelser meg frå mine fiendar; ja - du lyfter meg høgt yver deim som stend imot meg, frå valdsmannen bergar du meg.
He rescueth me from mine enemies: yea, thou liftest me up above them that rise up against me: thou deliverest me from the violent man.
49 Difor vil eg prisa deg millom heidningarne, Herre, og lovsyngja ditt namn.
Therefore I will give thanks unto thee, O LORD, among the nations, and will sing praises unto thy name.
50 Han gjer frelsa stor for sin konge, og gjer miskunn mot den som er salva av honom, mot David og hans ætt til æveleg tid.
Great deliverance giveth he to his king; and sheweth lovingkindness to his anointed, to David and to his seed, for evermore.
