Salmenes 106
1 Halleluja! Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
Praise the LORD. Give thanks to the LORD, for he is good, for his loving kindness endures forever.
2 Kven kann fullt ut nemna Herrens velduge verk, forkynna all hans lov?
Who can utter the mighty acts of the LORD, or fully declare all his praise?
3 Sæle er dei som tek vare på det som rett er, den som gjer rettferd til kvar tid!
Blessed are those who uphold justice, who practice righteousness at all times.
4 Herre, kom meg i hug med den godhug du hev for ditt folk, gjesta meg med di frelsa!
Remember me, LORD, with the favor that you show to your people. Visit me with your salvation,
5 so eg kann skoda lukka åt dine utvalde, gleda meg med ditt folks gleda, rosa meg med din arv.
that I may see the prosperity of your chosen, that I may rejoice in the gladness of your nation, that I may glory with your inheritance.
6 Me hev synda med våre feder, me hev gjort ille, me hev vore ugudlege.
We have sinned with our fathers. We have committed iniquity. We have done wickedly.
7 Våre feder i Egyptarland agta ikkje på dine under, dei kom ikkje i hug dine mange nådegjerningar, men dei var tråssuge ved havet, ved Raudehavet.
Our fathers did not understand your wonders in Egypt. They did not remember the multitude of your loving kindnesses, but were rebellious at the sea, even at the Red Sea.
8 Men endå frelste han deim for sitt namn skuld, av di han vilde kunngjera si magt,
Nevertheless he saved them for his name's sake, that he might make his mighty power known.
9 og han truga Raudehavet so det vart turt, og han let deim ganga gjenom djupi som på slette marki,
He rebuked the Red Sea also, and it was dried up; so he led them through the depths, as through a desert.
10 og han frelste deim frå hans hand som hata deim, og løyste deim ut or fiendehand,
He saved them from the hand of him who hated them, and redeemed them from the hand of the enemy.
11 og vatn gøymde deira motstandarar, ikkje ein vart att av deim.
The waters covered their adversaries. There was not one of them left.
12 Då trudde dei på ordi hans, då song dei hans lov.
Then they believed his words. They sang his praise.
13 Men snart gløymde dei hans gjerningar, dei bia ikkje på hans råd;
They soon forgot his works. They did not wait for his counsel,
14 men dei fekk ein gir i seg i øydemarki, og dei freista Gud på den ubygde stad.
but gave in to craving in the desert, and tested God in the wasteland.
15 Då gav han deim det dei vilde hava, men sende tærande sjukdom yver deira liv.
He gave them their request, but sent leanness into their soul.
16 Og dei vart ovundsjuke på Moses i lægret, på Aron, Herrens heilage.
They envied Moses also in the camp, and Aaron, the LORD's holy one.
17 Då opna jordi seg og slukte Datan, og ho let seg att yver flokken åt Abiram,
The earth opened and swallowed up Dathan, and covered the company of Abiram.
18 og det kveiktest eld på flokken deira, ein loge brende upp dei ugudlege.
A fire was kindled in their company. The flame burned up the wicked.
19 Dei gjorde ein kalv ved Horeb og tilbad eit støypt bilæte,
They made a calf in Horeb, and worshiped a molten image.
20 og dei bytte burt si æra for bilætet av ein ukse som et gras.
Thus they exchanged their glory for an image of a bull that eats grass.
21 Dei gløymde Gud, sin frelsar, som hadde gjort store ting i Egyptarland,
They forgot God, their Savior, who had done great things in Egypt,
22 undergjerningar i Khams land, skræmelege ting ved Raudehavet.
Wondrous works in the land of Ham, and awesome things by the Red Sea.
23 Og han tenktest til å tyna deim, dersom ikkje Moses, hans utvalde, hadde kasta seg imillom for hans åsyn til å avvenda hans vreide, at han ikkje skulde øydeleggja.
Therefore he said that he would destroy them, had Moses, his chosen, not stood before him in the breach, to turn away his wrath, so that he wouldn't destroy them.
24 Og dei vanvyrde det herlege landet, dei trudde ikkje ordet hans,
Yes, they despised the pleasant land. They did not believe his word,
25 og dei knurra i sine tjeld, høyrde ikkje på Herrens røyst.
but murmured in their tents, and did not listen to the LORD's voice.
26 Då lyfte han si hand imot deim til å slå deim ned i øydemarki,
Therefore he swore to them that he would overthrow them in the wilderness,
27 og slå deira etterkomarar ned millom heidningarne og spreida deim kring i landi.
and that he would make their offspring fall among the nations, and scatter them in the lands.
28 Og dei batt seg saman med Ba’al-Peor, og dei åt av offer til dei daude,
They joined themselves also to Baal Peor, and ate the sacrifices of the dead.
29 og dei vekte harm ved si åtferd, og ei plåga braut ut millom deim.
Thus they provoked him to anger with their deeds. The plague broke in on them.
30 Då stod Pinehas fram og heldt dom, og plåga stilltest;
Then Phinehas stood up, and executed judgment, so the plague was stopped.
31 og det vart rekna honom til rettferd frå ætt til ætt æveleg.
That was credited to him for righteousness, for all generations to come.
32 Og dei vekte vreide ved Meribavatnet, og det gjekk Moses ille for deira skuld;
They angered him also at the waters of Meribah, so that Moses was troubled for their sakes;
33 for dei var tråssuge mot hans ande, og han tala tankelaust med sine lippor.
because they were rebellious against his spirit, he spoke rashly with his lips.
34 Dei øydelagde ikkje dei folki som Herren hadde tala med deim um,
They did not destroy the peoples, as the LORD commanded them,
35 men dei blanda seg med heidningarne og lærde deira gjerningar,
but mixed themselves with the nations, and learned their works.
36 og dei tente deira avgudar, og desse vart deim til ei snara,
They served their idols, which became a snare to them.
37 og dei ofra sine søner og døtter til magterne,
Yes, they sacrificed their sons and their daughters to demons.
38 og dei rende ut skuldlaust blod, blod av sine søner og døtter som dei ofra til Kana’ans avgudar, og landet vart vanhelga med blodskuld.
They shed innocent blood, even the blood of their sons and of their daughters, whom they sacrificed to the idols of Canaan. The land was polluted with blood.
39 Og dei vart ureine ved sine gjerningar og dreiv hor ved si åtferd.
Thus were they defiled with their works, and prostituted themselves in their deeds.
40 Då loga Herrens vreide upp imot hans folk, og han stygdest ved sin arv.
Therefore the LORD burned with anger against his people. He abhorred his inheritance.
41 Og han gav deim i handi på heidningar, og dei som hata deim, vart herrar yver deim,
He gave them into the hand of the nations. Those who hated them ruled over them.
42 og deira fiendar trengde deim, og dei laut bøygja seg under deira hand.
Their enemies also oppressed them. They were brought into subjection under their hand.
43 Mange gonger fria han deim ut, men dei var tråssuge og sjølvrådige, og dei kom reint i vesaldom for si misgjerning.
Many times he delivered them, but they were rebellious in their counsel, and were brought low in their iniquity.
44 Men han såg til deim då dei var i naud, med di han høyrde deira klagerop.
Nevertheless he regarded their distress, when he heard their cry.
45 Og han kom i hug si pakt for deim, og han ynkast etter si store miskunn.
He remembered for them his covenant, and repented according to the multitude of his loving kindnesses.
46 Og han let deim finna miskunn hjå alle som hadde fanga deim.
He made them also to be pitied by all those who carried them captive.
47 Frels oss, Herre vår Gud, og samla oss frå heidningarne, so me kann prisa ditt heilage namn, rosa oss av ditt lov!
Save us, LORD, our God, gather us from among the nations, to give thanks to your holy name, to triumph in your praise.
48 Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva! Og alt folket segje: Amen. Halleluja!
Blessed be the LORD, the God of Israel, from everlasting to everlasting. And let all the people say, "Amen." Praise the LORD.
