Salmenes 105

1 Prisa Herren, kalla på hans namn! Kunngjer millom folkeslagi hans storverk!

Celebrate l’Eterno, invocate il suo nome; fate conoscere le sue gesta fra popoli.

2 Syng for honom, syng honom lov! tala um alle hans under.

Cantategli, salmeggiategli, meditate su tutte le sue maraviglie.

3 Rosa dykk av hans heilage namn, hjarta glede seg hjå deim som søkjer Herren!

Gloriatevi nel santo suo nome; si rallegri il cuore di quelli che cercano l’Eterno!

4 Spør etter Herren og hans magt, søk hans åsyn alltid!

Cercate l’Eterno e la sua forza, cercate del continuo la sua faccia!

5 Kom i hug hans under som han hev gjort, hans undergjerningar og domsordi frå hans munn,

Ricordatevi delle maraviglie ch’egli ha fatte, de’ suoi miracoli e dei giudizi della sua bocca,

6 de, etterkomarar av Abraham, hans tenar, søner åt Jakob, hans utvalde!

o voi, progenie d’Abrahamo, suo servitore, figliuoli di Giacobbe, suoi eletti!

7 Han er Herren, vår Gud, yver all jordi gjeng hans domar.

Egli, l’Eterno, è l’Iddio nostro; i suoi giudizi s’esercitano su tutta la terra.

8 Han kjem æveleg i hug si pakt, det ord han sette fast for tusund ætter,

Egli si ricorda in perpetuo del suo patto, della parola da lui data per mille generazioni,

9 den pakt han gjorde med Abraham, og sin eid til Isak;

del patto che fece con Abrahamo, del giuramento che fece ad Isacco,

10 og han gjorde det til ein rett for Jakob, for Israel ei æveleg pakt,

e che confermò a Giacobbe come uno statuto, ad Israele come un patto eterno,

11 med di han sagde: «Deg vil eg gjeva Kana’ans land til arvlut.»

dicendo: Io ti darò il paese di Canaan per vostra parte di eredità.

12 Då dei var ein liten flokk, få og framande der,

Non erano allora che poca gente, pochissimi e stranieri nel paese,

13 og dei vandra frå folk til folk, frå eitt rike til eit anna folk,

e andavano da una nazione all’altra, da un regno a un altro popolo.

14 let han ingen mann få gjera valdsverk mot deim, og han refste kongar for deira skuld:

Egli non permise che alcuno li opprimesse; anzi, castigò dei re per amor loro

15 «Rør ikkje dei eg hev salva, og gjer ikkje vondt med mine profetar!»

dicendo: Non toccate i miei unti, e non fate alcun male ai miei profeti.

16 Og han kalla hunger inn yver landet, kvar studnad av brød braut han sund.

Poi chiamò la fame sul paese, e fece mancar del tutto il sostegno del pane.

17 Han sende ein mann fyre deim, til træl vart Josef seld.

Mandò dinanzi a loro un uomo. Giuseppe fu venduto come schiavo.

18 Dei plåga hans føter i lekkjor, i jarn vart han lagd,

I suoi piedi furon serrati nei ceppi, ei fu messo in catene di ferro,

19 til den tid då hans ord slo til, då Herrens ord viste at han var uskuldig.

fino al tempo che avvenne quello che avea detto, e la parola dell’Eterno, nella prova, gli rese giustizia.

20 Då sende kongen bod og løyste honom, Herren yver folkeslag gav honom fri.

Il re mandò a farlo sciogliere, il dominatore di popoli lo mise in libertà;

21 Han sette honom til herre yver sitt hus, til å råda yver all hans eigedom;

lo costituì signore della sua casa e governatore di tutti i suoi beni

22 so han skulde binda hans hovdingar etter sin vilje og læra hans eldste visdom.

per incatenare i principi a suo talento, e insegnare ai suoi anziani la sapienza.

23 Og Israel kom til Egyptarland, og Jakob budde som gjest i Khams land.

Allora Israele venne in Egitto, e Giacobbe soggiornò nel paese di Cham.

24 Og han let folket sitt aukast mykje og gjorde det sterkare enn fiendarne.

Iddio fece moltiplicar grandemente il suo popolo, e lo rese più potente dei suoi avversari.

25 Deira hjarto vende han um, so dei hata hans folk og lagde løynderåder upp mot hans tenarar.

Poi voltò il cuor loro perché odiassero il suo popolo, e macchinassero frodi contro i suoi servitori.

26 Han sende Moses, sin tenar, Aron som han hadde valt ut.

Egli mandò Mosè, suo servitore, e Aaronne, che aveva eletto.

27 Dei gjorde hans teikn imillom deim og under i Khams land.

Essi compiron fra loro i miracoli da lui ordinati, fecero dei prodigi nella terra di Cham.

28 Han sende myrker og gjorde det myrkt, og dei var ikkje ulyduge imot hans ord.

Mandò le tenebre e fece oscurar l’aria, eppure non osservarono le sue parole.

29 Han gjorde vatni deira til blod, og han drap deira fiskar.

Cangiò le acque loro in sangue, e fece morire i loro pesci.

30 Deira land kom til å kreka av froskar, jamvel i salarne til deira kongar.

La loro terra brulicò di rane, fin nelle camere dei loro re.

31 Han tala, og det kom flugesvermar og my i heile landet deira.

Egli parlò, e vennero mosche velenose e zanzare in tutto il loro territorio.

32 Han gav deim hagl for regn, logande eld i landet deira,

Dette loro grandine invece di pioggia, fiamme di fuoco sul loro paese.

33 og han slo ned deira vintre og fiketre og braut trei sund i landet deira.

Percosse le loro vigne e i loro fichi e fracassò gli alberi del loro territorio.

34 Han tala, og det kom engsprettor og grashoppar i uteljande mengd,

Egli parlò e vennero le locuste e i bruchi senza numero,

35 og dei åt upp all grode i deira land, og dei åt upp frukti av marki deira.

che divorarono tutta l’erba nel loro paese e mangiarono il frutto della loro terra.

36 Og han slo alt fyrstefødt i landet deira, fyrstegrøda av all deira kraft.

Poi percosse tutti i primogeniti nel loro paese, le primizie d’ogni loro forza.

37 Og han førde deim ut med sylv og gull, og det var ingen i hans ætter som snåva.

E fece uscire gli Israeliti con argento ed oro, e non vi fu alcuno, fra le sue tribù, che fosse fiacco.

38 Egyptarland gledde seg då dei drog ut; for rædsla for deim hadde falle yver deim.

L’Egitto si rallegrò della loro partenza, poiché la paura d’essi era caduta su loro.

39 Han breidde ut ei sky til skyggje og eld til å lysa um natti.

Egli distese una nuvola per ripararli, e accese un fuoco per rischiararli di notte.

40 Dei kravde, og han let vaktlar koma, og med himmelbrød metta han deim.

A loro richiesta fece venire delle quaglie, e li saziò col pane del cielo.

41 Han opna berget og vatn rann ut, det gjekk som ei elv gjenom turrlendet.

Egli aprì la roccia e ne scaturirono acque; esse corsero per luoghi aridi, come un fiume.

42 For han kom i hug sitt heilage ord, Abraham, sin tenar,

Poiché egli si ricordò della sua parola santa e d’Abrahamo, suo servitore;

43 og han førde sitt folk ut med gleda, sine utvalde med fagnadrop,

e trasse fuori il suo popolo con allegrezza, e i suoi eletti con giubilo.

44 og han gav deim landi åt heidningarne, og folkeslags arbeid tok dei til eigedom,

E dette loro i paesi delle nazioni, ed essi presero possesso della fatica dei popoli,

45 at dei skulde halda hans fyresegner og taka vare på hans lover. Halleluja!

perché osservassero i suoi statuti e ubbidissero alle sue leggi. Alleluia.