Salomos Ordsprog 23
1 Når du sit til bords hjå ein hovding, so agta vel på kven du hev fyre deg,
When thou sittest to eat with a ruler, thou shalt consider well, what is before thee;
2 og set ein kniv på strupen din, um mathugen din er stor.
And shalt put a knife to thy throat, if, of great appetite, thou art:
3 Fys ikkje etter hans lostemat, for det er dårande føda.
Do not crave his dainties, for, the same, are deceitful food.
4 Mød deg ei med å verta rik, lat fara den klokskapen din!
Do not toil to get wealth, of thine own understanding, forbear:
5 Lat ei augo fljuga til det som kverv, for det gjer seg vengjer, det er visst, som ein ørn som flyg til himmels.
Wilt thou let thine eye fly thereupon, when it is nothing? for it will, surely make, itself wings, Like an eagle, will it wing its way across the heavens.
6 Et ikkje brød hjå den som misunner deg, og fys ikkje etter hans lostemat!
Do not eat the food of him that hath a begrudging eye, neither crave thou his dainties;
7 For som han reknar ut i sjæli si, soleis er han. «Et og drikk!» han segjer til deg, men hjarta hans er ikkje med deg.
For, just as he hath thought in his own mind, so, he is: Eat and drink! he may say to thee, but, his heart, is not with thee.
8 For biten din som du hev ete, lyt du spy upp att, og du hev spilt dine fagre ord.
As for thy morsel thou hast eaten, thou shalt vomit it, so shalt thou waste thy things so sweet.
9 For øyro på dåren skal du ikkje tala, for han vanvyrder visdommen i dine ord.
In the ears of a dullard, do not speak, for he will despise the good sense of thy words.
10 Flyt ikkje gamall merkestein, og kom ei inn på åkrane åt faderlause.
Do not move back the ancient boundary, and, into the fields of the fatherless, do not enter;
11 For deira målsmann er sterk, han skal føra saki deira imot deg.
For, their near of kin, is strong, he, will plead their cause with thee.
12 Vend hjarta ditt til age og øyro dine til kunnskaps ord!
Bring, to correction, thy heart, and thine ears, to the sayings of knowledge.
13 Lat ikkje guten vera utan age! Slær du han med riset, skal han ikkje døy.
Do not withhold, from a child, correction, When thou smitest him with the rod, he shall not die:
Thou, with the rod, shalt smite him, and, his soul from hades, shalt thou deliver. (Sheol h7585)
15 Son min, vert hjarta ditt vist, so gled seg og mitt hjarta,
My son! if thy heart be wise, my heart shall rejoice, even mine.
16 og nyro mine fegnast når lipporn’ dine talar det som rett er.
So shall my reins exult, when thy lips speak the things that are right.
17 Lat ikkje hjarta ditt misunna syndarar, men stræva stødt etter gudlegdom.
Let not thy heart be envious of sinners, only of the reverence of Yahweh, all day long;
18 For då er du viss på ei framtid, og di von skal ei verta til inkjes.
For surely there is a future, and, thine expectation, shall not be cut off.
19 Høyr du, son min, og vert vis, og lat hjarta ditt ganga beint fram på vegen.
Hear, thou, my son, and be wise, and lead forward, in duty, thy heart.
20 Ver ikkje med millom vindrikkarar, millom deim som foret seg på kjøt.
Do not be among them who tipple with wine, —among them who are gluttons;
21 For drikkar og storetar fatig vert, og svevn gjev fillor for klæde.
For, the tippler and the glutton, shall come to poverty, and, rags, shall Slumber put on!
22 Høyr på far din som avla deg, og vanvyrd ei mor di når ho vert gamall!
Hearken to thy father here, who begat thee, and despise not, when she is old, thy mother.
23 Kjøp sanning og sel henne ikkje, visdom og age og vit.
Truth, buy thou, but do not sell, wisdom, and correction, and understanding.
24 Storleg fegnast far til den rettferdige, og den som fær ein vis son, skal få gleda av han.
Greatly shall exult, the father of a righteous man, and, he that begetteth a wise son, shall rejoice in him:
25 Lat far din og mor di gleda seg, og ho som fødde deg, fegnast.
Rejoice shall thy father and thy mother, yea she, shall exult, who bare thee.
26 Son min, gjev meg hjarta ditt, og lat dine augo lika vegarne mine.
Oh give, my son, thy mind unto me, and let, thine eyes, observe, my ways;
27 For skjøkja er som djupe gravi og den framande kona som tronge brunnen,
For, a deep chasm, is the unchaste woman, and, a narrow pit, the female unknown;
28 ja, ho ligg på lur som ein ransmann, og ho aukar talet på utrue folk.
Yea, she, as for prey, lieth in wait, and, the treacherous among mankind, she causeth to abound.
29 Kven hev sorg? Kven hev sut? Kven hev dragsmål? Kven hev klagemål? Kven hev sjølvvalde sår? Kven hev dimsynte augo?
Who hath woe? Who hath outcry of pain? Who hath contentions? Who hath complaining? Who hath needless wounds? Who hath dullness of eyes?
30 Dei som drygjer lenge hjå vinen, dei som kjem og smakar på mjøden.
They who tarry over wine, they who go in to search for mixed wine.
31 Sjå ikkje på vinen kor han raudnar, kor vænt han smiler i staupet! lett renn han ned.
Do not look on wine when it becometh red, when it giveth in the cup its sparkle, glideth down smoothly.
32 Men sidan han sting som ein slange og høgg som ein orm.
Its after effect, is that, like a serpent, it biteth, and, like a viper, it doth sting.
33 Då skal augo dine sjå rare syner, og hjarta ditt talar tull og tøv.
Thine eyes, will see strange women, and, thy heart, will speak perverse things:
34 Du vert som låg du i havsens djup, eller låg i toppen av mastri.
So shalt thou become, as one lying down in the heart of the sea, —or as one lying down on the top of the mastgear:
35 «Dei slo meg, men det gjorde’kje vondt, dei banka meg, men eg kjende det ikkje. Når skal eg vakna? Eg vil få tak i endå meir.»
They smote me—I felt no pain, They struck me down—I noticed it not, —When shall I wake up? I will go on, I will seek it, again!
