Salomos Ordsprog 19
1 Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust enn ein mann med range lippor som attpå er ein dåre.
Better is the poor who walks in his integrity than he who is perverse in his lips and is a fool.
2 Den som er tankelaus i hugen, gjeng det gale, og den som stig for fort med føterne, han stig i miss.
It isn’t good to have zeal without knowledge, nor being hasty with one’s feet and missing the way.
3 Mannsens eigi vitløysa fører til fall, men han harmast i sitt hjarta på Herren.
The foolishness of man subverts his way; his heart rages against Yahweh.
4 Velstand samla mange vener, men fatigmann vert skild frå venen sin.
Wealth adds many friends, but the poor is separated from his friend.
5 Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal ikkje sleppa undan.
A false witness shall not be unpunished. He who pours out lies shall not go free.
6 Mange smeikjer den gjæve, og kvar mann er ven med den rauste.
Many will entreat the favor of a ruler, and everyone is a friend to a man who gives gifts.
7 Fatigmanns brør hatar honom alle, enn meir dreg hans vener seg burt frå honom. Han fer etter ord som er inkjevetta.
All the relatives of the poor shun him; how much more do his friends avoid him! He pursues them with pleas, but they are gone.
8 Den som elskar si sjæl, han vinn seg vit, den som vaktar sitt skyn, skal finna lukka.
He who gets wisdom loves his own soul. He who keeps understanding shall find good.
9 Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal tynast.
A false witness shall not be unpunished. He who utters lies shall perish.
10 Det høver ei for dåren å hava gode dagar, enn mindre for ein træl å råda yver hovdingar.
Delicate living is not appropriate for a fool, much less for a servant to have rule over princes.
11 Mannsens klokskap gjev honom tol, og det er hans æra å tilgjeva brot.
The discretion of a man makes him slow to anger. It is his glory to overlook an offense.
12 Konungs harm er som når løva burar, men godhugen hans er som dogg i graset.
The king’s wrath is like the roaring of a lion, but his favor is like dew on the grass.
13 Ein dårleg son er reint ei ulukka for far sin, og kjerringtrætta er som si-drop frå taket.
A foolish son is the calamity of his father. A wife’s quarrels are a continual dripping.
14 Hus og gods er fedre-arv, men frå Herren kjem ei vitug kona.
House and riches are an inheritance from fathers, but a prudent wife is from Yahweh.
15 Leta svæver tungt i svevn, og letingen skal svelta.
Slothfulness casts into a deep sleep. The idle soul shall suffer hunger.
16 Den som tek vare på bodet, tek vare på sitt liv, den som ei ansar si åtferd, skal missa livet.
He who keeps the commandment keeps his soul, but he who is contemptuous in his ways shall die.
17 Den som gjer miskunn mot armingen, låner til Herren, og av honom fær han vederlag for si velgjerning.
He who has pity on the poor lends to Yahweh; he will reward him.
18 Aga son din, for endå er det von, men lat deg ikkje driva til å drepa honom.
Discipline your son, for there is hope; don’t be a willing party to his death.
19 Den som er svært sinna, lyt bøta for det, for um du hjelper han, du gjer vondt verre.
A hot-tempered man must pay the penalty, for if you rescue him, you must do it again.
20 Høyr på råd og lat deg aga, so du til slutt kann verta vis.
Listen to counsel and receive instruction, that you may be wise in your latter end.
21 Mange tankar er i mannsens hjarta, men Herrens råd fær framgang.
There are many plans in a man’s heart, but Yahweh’s counsel will prevail.
22 Mannsens miskunn er hans gode vilje, og fatig man er betre enn ein som lyg.
That which makes a man to be desired is his kindness. A poor man is better than a liar.
23 Otte for Herren fører til liv, mett fær ein kvila og vert ikkje heimsøkt med vondt.
The fear of Yahweh leads to life, then contentment; he rests and will not be touched by trouble.
24 Stikk den late si hand i fatet, so idest han ei ta ho upp att til munnen.
The sluggard buries his hand in the dish; he will not so much as bring it to his mouth again.
25 Slær du spottaren, so vert uvitingen klok, og agar du den vituge, so fær han vit på kunnskap.
Flog a scoffer, and the simple will learn prudence; rebuke one who has understanding, and he will gain knowledge.
26 Den som er vond med far sin og jagar mor si burt, han er ein son til skam og skjemd.
He who robs his father and drives away his mother is a son who causes shame and brings reproach.
27 Høyr ikkje soleis på refsing, son min, at du villar deg burt frå kunnskaps ord!
If you stop listening to instruction, my son, you will stray from the words of knowledge.
28 Eit nidings-vitne spottar det som rett er, og munnen på gudlause gløyper urett.
A corrupt witness mocks justice, and the mouth of the wicked gulps down iniquity.
29 Refsingsdomar er ferdige for spottaren og slag for ryggen på dårar.
Penalties are prepared for scoffers, and beatings for the backs of fools.
