< Salomos Ordsprog 11 >

1 Falsk vegt er fæl for Herren, men full vegt likar han godt.
La fausse balance est une abomination à l'Eternel; mais le poids juste lui plaît.
2 Kjem stormod, so kjem og skam, men smålåtne, dei hev visdom.
L'orgueil est-il venu? aussi est venue l'ignominie; mais la sagesse est avec ceux qui sont modestes.
3 Dei ærlege hev si uskyld til førar, men fals slær sin herre på hals.
L'intégrité des hommes droits les conduit; mais la perversité des perfides les détruit.
4 Gods hjelper ikkje på vreidens dag, men rettferd frelser frå dauden.
Les richesses ne serviront de rien au jour de l'indignation; mais la justice garantira de la mort.
5 Ærleg manns rettferd jamnar hans veg, men den gudlause stuper ved gudløysa si.
La justice de l'homme intègre dresse sa voie; mais le méchant tombera par sa méchanceté.
6 Ærlege folk ved si rettferd vert frelste, men dei falske vert fanga i eigen gir.
La justice des hommes droits les délivrera; mais les perfides seront pris dans [leur] méchanceté.
7 Når ugudleg mann døyr, er det ute med voni; og vondskaps venting til inkjes vert.
Quand l'homme méchant meurt, [son] attente périt; et l'espérance des hommes violents périra.
8 Rettferdig vert fria or trengsla, og ugudleg kjem i hans stad.
Le juste est délivré de la détresse; mais le méchant entre en sa place.
9 Den skamlause tyner sin granne med munnen, men rettferdige friar seg ut med sin kunnskap.
Celui qui se contrefait de sa bouche corrompt son prochain; mais les justes [en] sont délivrés par la science.
10 Gjeng det godt med rettferdige, fegnast byen, vert gudlause tynte, syng folk av gleda.
La ville s'égaye du bien des justes, et [il y a] chant de triomphe quand les méchants périssent.
11 Med velsigning frå ærlege folk kjem byen seg upp, men gudlause munn bryt han ned.
La ville est élevée par la bénédiction des hommes droits, mais elle est renversée par la bouche des méchants.
12 Vitlaus er den som vanvyrdar sin granne, men vitug mann tegjer stilt.
Celui qui méprise son prochain, est dépourvu de sens; mais l'homme prudent se tait.
13 Den som fer med drøs, ber løynråd ut, men den hjarte-trugne løyner saki.
Celui qui va rapportant, révèle le secret; mais celui qui est de cœur fidèle, cèle la chose.
14 Der inkje styre er, lyt folket falla, men der dei rådvise er mange, der er frelsa.
Le peuple tombe par faute de prudence, mais la délivrance est dans la multitude de gens de conseil.
15 Borgar du for framand, er du ille faren, men han er trygg som hatar handtak.
Celui qui cautionne pour un étranger, ne peut manquer d'avoir du mal, mais celui qui hait ceux qui frappent [en la main], est assuré.
16 Ei yndefull kvinna vinn æra, og valdsmenner vinn seg rikdom.
La femme gracieuse obtient de l'honneur, et les hommes robustes obtiennent les richesses.
17 Ein godhjarta mann gjer vel mot si sjæl, men ein hardhjarta mann fer vondt med sitt eige kjøt.
L'homme doux fait du bien à soi-même; mais le cruel trouble sa chair.
18 Den ugudlege vinn seg ei sviksam løn, men den som rettferd sår, fær varig løn.
Le méchant fait une œuvre qui le trompe; mais la récompense est assurée à celui qui sème la justice.
19 Stend du fast i rettferd, vinn du liv, men fer du etter vondt, då fær du daude.
Ainsi la justice tend à la vie, et celui qui poursuit le mal tend à sa mort.
20 Dei range i hugen hev Herren ein stygg til, men han likar deim som ulastande ferdast.
Ceux qui sont dépravés de cœur, sont en abomination à l'Eternel; mais ceux qui sont intègres dans leurs voies, lui sont agréables.
21 Det kann du gjeva handi på, den vonde vert’kje urefst, men ætti åt rettferdige slepp undan.
De main en main le méchant ne demeurera point impuni; mais la race des justes sera délivrée.
22 Som ein gullring i eit grisetryne er ei fager kvinna utan vit.
Une belle femme se détournant de la raison, est [comme] une bague d'or au museau d'une truie.
23 Det rettferdige ynskjer, vert berre godt, det som gudlause vonar, vert til vreide.
Le souhait des justes n'est que bien; [mais] l'attente des méchants n'est qu'indignation.
24 Ein strår ut og fær endå meir, ein annan vert arm av usømeleg sparing.
Tel répand, qui sera augmenté davantage; et tel resserre outre mesure, qui n'en aura que disette.
25 Den som velsignar, skal trivast, og kveikjer du andre, vert sjølv du kveikt.
La personne qui bénit, sera engraissée; et celui qui arrose abondamment, regorgera lui-même.
26 Ein kornflår, honom bannar folket, men signing kjem yver den som sel korn.
Le peuple maudira celui qui retient le froment; mais la bénédiction [sera] sur la tête de celui qui le débite.
27 Den som strævar etter godt, han søkjer hugnad, men den som leitar etter vondt, han fær det yver seg.
Celui qui procure soigneusement le bien, acquiert de la faveur; mais le mal arrivera à celui qui le recherche.
28 Den som lit på sin rikdom, han skal stupa, men rettferdige grønkar som lauv.
Celui qui se fie en ses richesses, tombera; mais les justes reverdiront comme la feuille.
29 Den som øydar sitt hus, skal erva vind, og narren vert træl åt den kloke.
Celui qui ne gouverne pas sa maison par ordre, aura le vent pour héritage; et le fou sera serviteur du sage de cœur.
30 Rettferdig manns frukt er eit livsens tre, og sjæler vinn den vise.
Le fruit du juste est un arbre de vie; et celui qui gagne les âmes [est] sage.
31 Du ser rettferdig mann fær vederlag på jordi, kor mykje meir då den ugudlege og syndaren!
Voici, le juste reçoit en la terre sa rétribution, combien plus le méchant et le pécheur [la recevront-ils?]

< Salomos Ordsprog 11 >