Filippenserne 4
1 Difor, mine brør, som eg elskar og lengtar etter, mi gleda og min krans, statt soleis faste i Herren, de kjære!
So then, my dear friends, whom I am longing to see – you who are my joy and my crown, stand fast in union with the Lord, dear friends.
2 Evodia påminner eg, og Syntyke påminner eg um å vera samlyndte i Herren.
I entreat Euodia, and I entreat Syntyche, to live in harmony, in union with the Lord;
3 Ja, eg bed og deg, du som med rette heiter Synzygus, ver deim til hjelp! for dei hev stridt med meg i evangeliet saman med Klemens og mine andre medarbeidarar - deira namn stend i livsens bok.
yes, and I ask you, my true comrade, to help them, remembering that they toiled by my side in spreading the good news; and so, too, did Clement and my other fellow workers, whose names are in the book of life.
4 Gled dykk i Herren alltid! atter vil eg segja det: Gled dykk!
All joy be yours at all times in your union with the Lord. Again I repeat – All joy be yours.
5 Lat dykkar godlynde verta kjent for alle menneskje! Herren er nær.
Let your forbearing spirit be plain to everyone. The Lord is near.
6 Gjer dykk ingi sut for noko ting; men lat i alle ting dykkar ynskje koma fram for Gud i påkalling og bøn med takksegjing!
Do not be anxious about anything; but under all circumstances, by prayer and entreaty joined with thanksgiving, make your needs known to God.
7 Og Guds fred, som gjeng yver alt vit, skal vara dykkar hjarto og dykkar tankar i Kristus Jesus.
Then the peace of God, which is beyond all human understanding, will stand guard over your hearts and thoughts, through your union with Christ Jesus.
8 Elles, brør, alt det som er sant, alt det som er æva verdt, alt det som er rettferdigt, alt det som er reint, alt det som er elskelegt, alt det som hev eit godt namn, kvar ei dygd og alt som priseleg er, det gjeve de gaum etter!
In conclusion, friends, whenever you find things that are true or honorable, righteous or pure, lovable or praiseworthy, or if virtue and honor have any meaning, let them fill your thoughts.
9 Det som de og hev lært og motteke og høyrt og set hjå meg, gjer det! Og fredsens Gud skal vera med dykk.
All that you learned and received and heard and saw in me put into practice continually; and then God, the giver of peace, will be with you.
10 Eg vart storleg glad i Herren, av di de endeleg ein gong er komne so vidt til velmagt att, at de kunde tenkja på min bate, som de og fyrr tenkte på, men de hadde ikkje høve til det.
It was a matter of great joy to me, as one in union with the Lord, that at length your interest in me had revived. The interest indeed you had, but not the opportunity.
11 Ikkje so at eg segjer dette av trong, for eg hev lært å vera nøgd med det eg hev.
Do not think that I am saying this under the pressure of want. For I, however I am placed, have learned to be independent of circumstances.
12 Eg veit å liva i ringe kår, eg veit og å liva i nøgd; i alt og i alle ting er eg innvigd, både å verta mett og vera svolten, både å hava nøgdi og hava vanråd.
I know how to face humble circumstances, and I know how to face prosperity. Into all and every human experience I have been initiated – into plenty and hunger, into prosperity and want.
13 Alt magtast eg i honom som gjer meg sterk.
I can do everything through the strength of the one who makes me strong!
14 Men endå gjorde de rett i å vera med meg i mi trong.
Yet you have acted nobly in sharing my troubles.
15 Men de veit og, de filipparar, at i den fyrste tid evangeliet kom til dykk, då eg for frå Makedonia, kom ingen kyrkjelyd i rekneskap med meg yver gjeve og motteke utan de åleine.
And you at Philippi know, as well as I, that in the early days of the good news – at the time when I had just left Macedonia – no church, with the one exception of yourselves, had anything to do with me as far as giving and receiving are concerned.
16 For ogso i Tessalonika sende de meg både ein gong og tvo gonger det eg turvte.
Indeed, even while I was still in Thessalonica, you sent more than once to relieve my wants.
17 Ikkje so at eg trår etter gåva; men eg trår etter den frukt som rikleg kjem dykk til gode.
It is not that I am anxious for your gifts, but I am anxious to see the abundant return that will be placed to your account. I have enough of everything, and to spare.
18 Men no hev eg fenge alt og hev nøgd, eg hev fullt upp, sidan eg med Epafroditus fekk sendingi frå dykk, ein yndeleg ange, eit offer til fagnad og hugnad for Gud.
My wants are fully satisfied, now that I have received from Epaphroditus the gifts which you sent me – the sweet fragrance of a sacrifice acceptable and pleasing to God.
19 Og min Gud skal etter sin rikdom fullt upp bøta på all dykkar trong i herlegdom i Kristus Jesus.
And my God, out of the greatness of his wealth, will, in glory, fully satisfy your every need, through your union with Christ Jesus.
To him, our God and Father, be ascribed all glory for every and ever. Amen. (aiōn g165)
21 Helsa kvar heilag i Kristus Jesus! Brørne hjå meg helsar dykk.
Give my greeting to everyone of the people of Christ Jesus. The Lord’s followers who are with me send your their greetings.
22 Alle dei heilage helsar dykk, mest dei som høyrer til keisarens hus.
All Christ’s people here, and especially those who belong to the Emperor’s household, send theirs.
23 Herren Jesu Kristi nåde vere med dykkar ånd!
May the blessing of the Lord Jesus Christ rest on your souls.
