< Matteus 27 >

1 Det var morgon vorte då alle dei øvste prestarne og styresmennerne sagde daudedomen yver Jesus.
Y VENIDA la mañana, entraron en consejo todos los príncipes de los sacerdotes, y los ancianos del pueblo, contra Jesus, para entregarle á muerte.
2 So batt dei honom og førde honom burt og gav honom yver til Pilatus, landshovdingen.
Y le llevaron atado, y le entregaron á Poncio Pilato presidente.
3 Då Judas, svikaren, såg at dei hadde dømt Jesus frå livet, angra han på det han hadde gjort. Han bar dei tretti sylvdalarne attende til dei øvste prestarne og styresmennerne og sagde:
Entónces Júdas, el que le habia entregado, viendo que era condenado, volvió arrepentido las treinta [piezas] de plata á los príncipes de los sacerdotes, y á los ancianos,
4 «Eg hev synda! Det var skuldlaust blod eg gav yver til dykk.» «Kva skil det oss? Det vert di eigi sak, » svara dei.
Diciendo: Yo he pecado entregando la sangre inocente. Mas ellos dijeron: ¿Qué [se nos da] á nosotros? viéras[lo] tú.
5 Då kasta han pengarne frå seg i templet og tok ut; og sidan gjekk han burt og hengde seg upp.
Y arrojando [las piezas] de plata en el templo, partióse; y fué, y se ahorcó.
6 Dei øvste prestarne tok pengarne og sagde: «Det er’kje rett å leggja deim i tempelkista; for det er blodpengar.»
Y los príncipes de los sacerdotes tomando [las piezas] de plata, dijeron. No es lícito echarlas en el tesoro de los dones, porque es precio de sangre.
7 So tok dei den rådi at dei for desse pengarne kjøpte Pottemakaråkeren til gravstad for framande.
Mas habido consejo, compraron con ellas el campo del alfarero, por sepultura para los extranjeros:
8 Difor hev den åkeren vore kalla Blodåkeren alt til denne dag.
Por lo cual fué llamado aquel campo, Campo de sangre, hasta el dia de hoy.
9 Då vart det sanna det som Jeremia, profeten, hev tala, når han segjer: «So tok dei desse tretti sylvdalarn’ - det var det verd dei hadde sett han i, han som dei verdsette for Israel -
Entónces se cumplió lo que fué dicho por el profeta Jeremías, que dijo: Y tomaron las treinta [piezas] de plata precio del apreciado, que fué apreciado por los hijos de Israel;
10 for Pottemakargården dei det gav, soleis som Herren hadde sagt meg til.»
Y las dieron para [comprar] el campo del alfarero, como me ordenó el Señor.
11 So vart då Jesus førd fram for landshovdingen. Og landshovdingen spurde honom: «Er det du som er konge yver jødarne?» «Du segjer det sjølv, » sagde Jesus.
Y Jesus estuvo delante del presidente; y el presidente le preguntó, diciendo: ¿Eres tú el Rey de los Judíos? Y Jesus le dijo: Tu [lo] dices.
12 Men då dei øvste prestarne og styresmennerne kom med klagemåli sine, svara han ingen ting.
Y siendo acusado por los príncipes de los sacerdotes, y por los ancianos, nada respondió.
13 Då sagde Pilatus til honom: «Høyrer du ikkje alt det dei skuldar deg for?»
Pilato entónces le dice: ¿No oyes cuántas cosas testifican contra tí?
14 Men han svara honom ikkje på eit einaste ord, so landshovdingen undra seg storleg.
Y no le respondió ni una palabra; de tal manera que el presidente se maravillaba mucho.
15 Kvar høgtid hadde landshovdingen for vis å gjeva folket ein fange fri, kven dei vilde.
Y en el dia de la fiesta acostumbraba el presidente soltar al pueblo un preso, cual quisiesen.
16 Den gongen hadde dei ein ordgjeten fange som heitte Barabbas.
Y tenian entónces un preso famoso, que se llamaba Barrabás.
17 Då dei no hadde samla seg, sagde Pilatus til deim: «Kven vil de eg skal gjeva dykk fri, Barabbas eller Jesus, han som dei kallar Messias?»
Y juntos ellos, les dijo Pilato: ¿Cuál quereis que os suelte? ¿á Barrabás, ó á Jesus, que se dice el Cristo?
18 For han visste at det var av ovund dei hadde gjeve Jesus yver til honom.
Porque sabia que por envidia le habian entregado.
19 Og med han sat i domarsætet, sende kona hans bod til honom og sagde: «Du skal ikkje hava noko med saki mot denne rettferdige mannen! Eg hev drøymt so vondt i natt for hans skuld.»
Y estando él sentado en el tribunal, su mujer envió á él, diciendo: No tengas que ver con aquel justo; porque hoy he padecido muchas cosas en sueños por causa de él.
20 Men dei øvste prestarne og styresmennerne talde folket til å beda Barabbas fri og lata Jesus drepast.
Mas los príncipes de los sacerdotes, y los ancianos, persuadieron al pueblo que pidiese á Barrabás, y á Jesus matase.
21 Og då landshovdingen tok til ords att og spurde: «Kven av desse tvo vil de eg skal gjeva dykk fri?» svara dei: «Barabbas!»
Y respondiendo el presidente les dijo: ¿Cuál de los dos quereis que os suelte? Y ellos dijeron: A Barrabás.
22 «Kva skal eg då gjera med Jesus, han som dei kallar Messias?» sagde han. Då svara deim alle: «Lat honom verta krossfest!»
Pilato les dijo: ¿Qué pues haré de Jesus que se dice el Cristo? Dícenle todos: Sea crucificado.
23 «Kva vondt hev han då gjort?» sagde Pilatus. Men dei ropa berre sterkare og sterkare: «Lat honom verta krossfest!»
Y el presidente [les] dijo: Pues ¿qué mal ha hecho? Mas ellos gritaban más diciendo: Sea crucificado.
24 Då Pilatus såg at han ingen ting kunde gjera, men ståket heller vart verre, tok han vatn og tvo henderne sine midt for augo på folkehopen og sagde: «Eg hev ingi skuld i blodet åt denne rettferdige mannen. Dette lyt de svara for!»
Y viendo Pilato que nada adelantaba, ántes se hacia más alboroto, tomando agua se lavó las manos delante del pueblo, diciendo: Inocente soy yo de la sangre de este justo: veréis[lo] vosotros.
25 Då svara heile folket: «Blodet hans må koma yver oss og yver borni våre!»
Y respondiendo todo el pueblo, dijo: Su sangre [sea] sobre nosotros, y sobre nuestros hijos.
26 So gav han deim Barabbas fri, men Jesus let han piska, og gav honom yver til hermennerne sine, so dei skulde krossfesta honom.
Entónces les soltó á Barrabás: y habiendo azotado á Jesus, le entregó para ser crucificado.
27 Hermennerne åt landshovdingen tok Jesus med seg inn i borgi og samla heile vakti kringum honom.
Entónces los soldados del presidente llevaron á Jesus al pretorio, y juntaron á él toda la cuadrilla;
28 So klædde dei av honom, og hengde på honom ei skarlakskåpa,
Y desnudándole, le echaron encima un manto de grana:
29 og dei fletta ein krans av klunger og sette på hovudet hans, og gav honom ein røyrstav i høgre handi. Med so gjort, fall dei på kne for honom spotta honom og sagde: «Heil deg, jødekonge!»
Y pusieron sobre su cabeza una corona tejida de espinas, y una caña en su mano derecha; é hincando la rodilla delante de él, le burlaban, diciendo: Salve, Rey de los Judíos.
30 So sputta dei på honom, og tok røyrstaven og slo honom i hovudet med,
Y escupiendo en él tomaron la caña, y le herian en la cabeza.
31 og då dei hadde spotta honom det dei vilde, tok dei av honom kåpa og hadde på honom hans eigne klæde, og so førde dei honom burt og skulde krossfesta honom.
Y despues que le hubieron escarnecido, le desnudaron el manto, y le vistieron de sus vestidos, y le llevaron para crucificar[le.]
32 På vegen møtte dei ein mann frå Kyrene som heitte Simon. Honom nøydde dei til å bera krossen hans.
Y saliendo hallaron á un Cirenéo, que se llamaba Simon: á este cargaron para que llevase su cruz.
33 Då dei so kom til ein stad som heiter Golgata - det er det same som Skallestaden -
Y como llegaron al lugar que se llama Gólgotha, que es dicho, El lugar de la Calavera,
34 gav dei honom vin blanda med gall; men då han hadde smaka på det, vilde han ikkje drikka.
Le dieron á beber vinagre mezclado con hiel; y gustando no quiso beber[lo.]
35 So feste dei honom til krossen. Klædi hans bytte dei millom seg, og drog strå um deim,
Y despues que le hubieron crucificado, repartieron sus vestidos, echando suertes: para que se cumpliese lo que fué dicho por el profeta: Se repartieron mis vestidos, y sobre mi ropa echaron suertes.
36 og so vart dei sitjande der og heldt vakt yver honom.
Y sentados, le guardaban allí.
37 Og uppyver hovudet hans hadde dei skrive klagemålet mot honom; det lydde so: Dette er Jesus, kongen yver jødarne.
Y pusieron sobre su cabeza su causa escrita: ESTE ES JESUS, EL REY DE LOS JUDÍOS.
38 Saman med honom vart tvo røvarar krossfeste, ein på høgre og ein på vinstre sida.
Entónces crucificaron con él dos ladrones; uno á la derecha, y otro á la izquierda.
39 Dei som gjekk framum, hædde honom og riste på hovudet og sagde:
Y los que pasaban, le decian injurias, meneando sus cabezas,
40 «Du som riv ned templet og byggjer det upp att på tri dagar, hjelp deg no sjølv! Er du Guds Son, so stig ned av krossen!»
Y diciendo: Tú el que derribas el templo [de Dios, ] y en tres dias [lo] reedificas, sálvate á tí mismo: si eres Hijo de Dios, desciende de la cruz.
41 Sameleis spotta dei honom, både dei øvste prestarne og dei skriftlærde og styresmennerne, og sagde:
De esta manera tambien los príncipes de los sacerdotes escarneciendo, con los escribas, y los Fariséos, y los ancianos, decian:
42 «Andre hev han hjelpt, seg sjølv kann han ikkje hjelpa! Han er konge i Israel! Lat honom no stiga ned av krossen, so skal me tru på honom.
A otros salvó, á sí mismo no puede salvar: si es el Rey de Israel, descienda ahora de la cruz, y creeremos en él.
43 Han leit på Gud; lat no Gud berga honom, dersom han bryr seg um honom! Han hev då sagt: «Eg er Guds Son!»»
Confió en Dios; líbrele ahora si le quiere: porque ha dicho: Soy Hijo de Dios.
44 Jamvel røvarane som var krossfeste saman med honom, spotta på same visi.
Lo mismo tambien le zaherian los ladrones que estaban crucificados con él.
45 Frå den sette timen vart det myrkt yver heile landet, alt til den niande timen.
Y desde la hora de sexta fueron tinieblas sobre toda la tierra hasta la hora de nona.
46 Og kring den niande timen ropa Jesus med høg røyst og sagde: «Eli, Eli, lama sabaktani!» Det er det same som: «Min Gud, min Gud, kvi hev du forlate meg?»
Y cerca de la hora de nona, Jesus exclamó con grande voz, diciendo: Eli, Eli, ¿lama sabachthani? Esto es: Dios mio, Dios mio, ¿por qué me has desamparado?
47 Då sagde nokre av deim som stod der og høyrde det: «Han ropar på Elia.»
Y algunos de los que estaban allí, oyéndo[lo, ] decian: A Elías llama este.
48 Og med det same sprang ein av deim fram og tok ein svamp og fyllte med vineddik og sette på ein tein, og let honom få drikka.
Y luego, corriendo uno de ellos, tomo una esponja, y [la] hinchió de vinagre, y poniéndo[la] en una caña, dábale de beber.
49 Men dei hine sagde: «Venta! Lat oss sjå um Elia kjem og hjelper honom!»
Y los otros decian: Deja, veamos si viene Elías á librarle.
50 Og Jesus ropa endå ein gong med høg røyst, og gav ut åndi.
Mas Jesus habiendo otra vez exclamado con grande voz, dió el espíritu.
51 Då rivna forhenget i templet midt i tvo, ovantil og heilt ned, og jordi skalv og bergi brast,
Y hé aquí el velo del templo se rompió en dos, de alto á bajo; y la tierra tembló, y las piedras se hendieron;
52 og graverne opna seg, og mange avlidne heilagmenne stod livs livande upp
Y abriéronse los sepulcros: y muchos cuerpos de santos, que habian dormido, se levantaron,
53 og dei gjekk fram or graverne, og etter Jesus hadde stade upp att, kom dei inn i den heilage staden og synte seg for mange.
Y salidos de los sepulcros despues de su resurreccion, vinieron á la santa ciudad, y aparecieron á muchos.
54 Då hovudsmannen og dei som var med honom og heldt vakt yver Jesus, såg jordskjelven og alt det som hende, vart dei fulle av otte og sagde: «Dette var sanneleg Guds Son!»
Y el centurion y los que estaban con él guardando á Jesus, visto el terremoto, y las cosas que habian sido hechas, temieron en gran manera, diciendo: Verdaderamente Hijo de Dios era este.
55 Det var og mange kvinnor der, som stod eit stykke undan og såg på; dei hadde fylgt Jesus frå Galilæa og tent honom.
Y estaban allí muchas mujeres mirando de lejos, las cuales habian seguido de Galiléa á Jesus, sirviéndole;
56 Millom deim var Maria Magdalena, og Maria, mor åt Jakob og Josef, og mor åt Sebedæus-sønerne.
Entre las cuales estaban María Magdalena, y María la madre de Jacobo y de José, y la madre de los hijos de Zebedéo.
57 Um kvelden kom det ein rik mann som heitte Josef, og var frå Arimatæa; han hadde og vorte ein læresvein åt Jesus.
Y como fué la tarde del dia, vino un hombre rico de Arimatéa, llamado José, el cual tambien habia sido discípulo de Jesus.
58 Han gjekk til Pilatus og bad um han måtte få likamen åt Jesus; og Pilatus sende bod at dei skulde lata honom få han.
Este llegó á Pilato, y pidió el cuerpo de Jesus: entónces Pilato mando que se [le] diese el cuerpo.
59 Då tok Josef likamen og sveipte honom inn i eit reint linty,
Y tomando José el cuerpo, le envolvió en una sábana limpia,
60 og lagde honom i den nye gravi som han hadde hogge ut åt seg i berget. So velte han ein stor stein attfor gravopningi og gjekk burt.
Y lo puso en su sepulcro nuevo, que habia labrado en la peña: y revuelta una grande piedra á la puerta del sepulcro, se fué.
61 Maria Magdalena og den andre Maria var der og; dei sat midt fyre gravi.
Y estaban allí María Magdalena, y la otra María, sentadas delante del sepulcro.
62 Den andre dagen - det var den som kjem etter fyrebuingsdagen - gjekk dei øvste prestarne og farisæarane saman til Pilatus
Y el siguiente dia, que es despues de la preparacion, se juntaron los príncipes de los sacerdotes y los Fariséos á Pilato,
63 og sagde: «Herre, me kjem i hug at denne folkedåraren sagde med han livde: «Tri dagar etter stend eg upp att.»
Diciendo: Señor, nos acordamos que aquel engañador dijo, viviendo aun: Despues de tres dias resucitaré.
64 Set no folk til å vakta vel på gravi til tridje dagen! Elles kunde læresveinarne hans koma og stela honom burt, og segja til folket: «Han hev stade upp frå dei daude, » og då vert den siste dåringi verre enn den fyrste.»
Manda, pues, que se asegure el sepulcro hasta el dia tercero; porque no vengan sus discípulos de noche, y le hurten, y digan al pueblo: Resucitó de los muertos. Y será el postrer error peor que el primero.
65 Då sagde Pilatus: «Her hev de vakt! Gakk no og tak vare på gravi som de best kann!»
Y Pilato les dijo: Teneis una guardia; id, asegurad[le] como sabeis.
66 So gjekk dei og sette vakti til å varveitsla gravi, etter dei hadde forsigla steinen.
Y yendo ellos, aseguraron el sepulcro, sellando la piedra, con la guardia.

< Matteus 27 >