< Matteus 18 >

1 I same bilet kom læresveinarne til Jesus og spurde: «Kven er no den største i himmelriket?»
On the same occasion the disciples came to Jesus, and asked him, “Who is really the greatest in the kingdom of heaven?”
2 Då kalla han til seg eit lite barn, og sette det midt imillom deim
Jesus called a little child to him, and placed it in the middle of them, and then said,
3 og sagde: «Det segjer eg dykk for sant: Vender de’kje um, og vert som borni, so kjem de aldri inn i himmelriket.
“I tell you, unless you change and become like little children, you will not enter the kingdom of heaven at all.
4 Den som gjer seg sjølv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket;
Therefore, anyone who will humble themselves like this child – that person will be the greatest in the kingdom of heaven.
5 og den som tek imot eitt sovore barn i mitt namn, han tek imot meg.
And anyone who, for the sake of my name, welcomes even one little child like this, is welcoming me.
6 Men den som freistar nokon av desse små som trur på meg, han var betre faren dei hadde hengt ein kvernstein um halsen på honom og søkkt honom ned i djupaste havet.
But, if anyone puts temptation in the way of one of these little ones who believe in me, it would be best for them to be sunk in the depths of the sea with a great millstone hung around their neck.
7 Ve yver verdi for freistingarne hennar! Freistingar lyt det koma, men ve yver den som freistingi kjem frå!
Alas for the world because of such temptations! There cannot but be temptations but sorrow awaits the person who does the tempting!
8 Um handi di eller foten din freistar deg, so hogg deim av og kasta deim frå deg! Det er betre for deg å ganga einhendt eller halt inn til livet enn å hava tvo hender og tvo føter og kastast i den ævelege elden. (aiōnios g166)
“If your hand or your foot causes you to sin, cut it off, and throw it away. It would be better for you to enter life maimed or lame, than to have both hands, or both feet, and be thrown into the fire that never goes out. (aiōnios g166)
9 Og um auga ditt freistar deg, so riv det ut og kasta det frå deg! Det er betre for deg å ganga einøygd inn til livet enn å hava tvo augo og kastast i helveteselden. (Geenna g1067)
If your eye causes you to sin, take it out, and throw it away. It would be better for you to enter the life with only one eye, than to have both eyes and be thrown into the fires of Gehenna. (Geenna g1067)
10 Agta dykk at de ikkje vanvyrder nokon av desse små! for eg segjer dykk at englarne deira i himmelen allstødt fær sjå åsyni åt far min i himmelen.
Beware of despising one of these little ones, for in heaven, I tell you, their angels always see the face of my Father who is in heaven.
11 For Menneskjesonen er komen for å frelsa det som var fortapt.
12 Kva trur de? - Um ein mann hev hundrad sauer, og ein av deim villar seg burt, let han’kje då dei ni og nitti ganga lause i fjellet og tek ut og leitar etter den som fer vilt?
“What think you? If a person owns a hundred sheep, and one of them strays, will the person not leave the ninety-nine on the hills, and go and search for the one that is straying?
13 og hender det at han finn honom, då segjer eg dykk for visst: Han gleder seg meir yver honom enn yver dei ni og nitti som ikkje hev villa seg burt.
And, if they succeed in finding it, I tell you that they rejoice more over that one sheep than over the ninety-nine which did not stray.
14 Soleis vil ikkje heller far dykkar i himmelen at ein einaste av desse små skal fortapast.
So, too, it is the will of my Father who is in heaven that not one of these little ones should be lost.
15 Hev bror din synda imot deg, so gakk til honom og tala honom til rettes på tvomannshand! Høyrer han på deg, so hev du vunne bror din;
“If your brother or sister does wrong, go to them and convince them of their fault when you are both alone. If they listen to you, you have won them over.
16 men vil han ikkje høyra, so tak med deg endå ein eller tvo, so kvar ting kann provast med tvo eller tri manns vitnemål.
But, if they do not listen to you, take with you one or two others, so that on the evidence of two or three witnesses, every word may be put beyond dispute.
17 Høyrer han ikkje på deim, so seg det til kyrkjelyden! Og høyrer han ikkje på kyrkjelyden heller, då skal han vera som ein heidning og tollmann for deg.
If they refuse to listen to them, speak to the church; and, if they also refuse to listen to the church, treat him as you would a Gentile or a tax-gatherer.
18 Det segjer eg dykk for sant: Alt det de bind på jordi, skal vera bunde i himmelen, og alt det de løyser på jordi, skal vera løyst i himmelen.
“I tell you, all that you forbid on earth will be held in heaven to be forbidden, and all that you allow on earth will be held in heaven to be allowed.
19 Sameleis segjer eg dykk: Alt det som tvo av dykk her på jordi er samde um å beda um, det skal dei få av far min i himmelen.
Again, I tell you that, if but two of you on earth agree as to what they will pray for, whatever it be, it will be granted them by my Father who is in heaven.
20 For der som tvo eller tri er samla i mitt namn, der er eg midt imillom deim.»
For where two or three have come together in my name, I am present with them.”
21 Då gjekk Peter fram og sagde: «Herre, kor mange gonger skal eg tilgjeva bror min når han hev synda imot meg - so mykje som sju gonger?»
Then Peter came up, and said to Jesus, “Master, how often am I to forgive someone who wrongs me? As many as seven times?”
22 Jesus svara: «Ikkje sju gonger, segjer eg deg, men sytti gonger sju gonger.»
But Jesus answered, “Not seven times, but seventy times seven.
23 For himmelriket kann liknast med ein konge som vilde gjera upp rekneskapen med tenarane sine.
Therefore the kingdom of heaven may be compared to a king who wished to settle accounts with his servants.
24 Då han no tok til med uppgjerdi, førde dei fram for honom ein som var skuldig ti millionar dalar.
When he had begun to do so, one of them was brought to him who owed him ten thousand bags of gold;
25 Men han hadde’kje noko å greida det med. So sagde herren hans at han skulde seljast, både han og kona hans og borni og alt det han åtte, so gjelda kunde greidast.
and, as he could not pay, his master ordered him to be sold towards the payment of the debt, together with his wife, and his children, and everything that he had.
26 Då fall tenaren på kne for honom og sagde: «Ver tolug med meg, so skal du få det alt saman!»
The servant threw himself down on the ground before him and said ‘Have patience with me, and I will pay you all.’
27 Og herren tykte synd i tenaren sin og gav honom fri, og ettergav honom skuldi.
The master was moved with compassion; and he let him go, and forgave him the debt.
28 Då den same tenaren kom ut att, møtte han ein av dei andre tenarane, som var skuldig honom tjuge dalar, og han greip honom og vilde strøypa honom, og sagde: «Kom med det du er skuldig!»
But, on going out, that same servant came upon one of his fellow servants who owed him a hundred silver coins. Seizing him by the throat, he said ‘Pay what you owe me.’
29 Då fall den andre på kne og bad for seg og sagde: «Ver tolug med meg, so skal du få det!»
His fellow servant threw himself on the ground and begged for mercy. ‘Have patience with me,’ he said, ‘and I will pay you.’
30 Men han vilde ikkje; han tok og sette medtenaren sin i fengsel; der skulde han sitja til skuldi var greidd.
But the other would not, but went and put him in prison until he should pay his debt.
31 Då dei andre tenarane såg kva som gjekk fyre seg, vart dei ille ved; og dei gjekk til herren sin, og fortalde honom alt det som var hendt.
When his fellow servants saw what had happened, they were greatly distressed, and went to their master and laid the whole matter before him.
32 Då kalla herren honom fyre seg og sagde til honom: «Du vonde tenar! Heile den store skuldi di gav eg deg etter då du bad meg!
So the master sent for the servant, and said to him ‘You wicked servant! When you begged me for mercy, I forgave you the whole of that debt.
33 Skulde so’kje du og ha vore mild imot medtenaren din, som eg var imot deg!»
Shouldn’t you, also, to have shown mercy to your fellow servant, just as I showed mercy to you?’
34 Og herren hans vart harm og gav honom yver til fangevaktarane, so dei skulde pina honom til han hadde greidt all skuldi.
Then his master, in anger, handed him over to the jailers, until he should pay the whole of his debt.
35 So skal og far min i himmelen gjera med dykk, når de ikkje av hjarta tilgjev kvarandre.
So, also, will my heavenly Father do to you, unless each one of you forgives his brother or sister from your heart.”

< Matteus 18 >