Matteus 13
1 Same dagen gjekk Jesus ut og sette seg nedmed sjøen.
On that day Jesus went out of the house, and sat by the seaside.
2 Då samla det seg so mykje folk ikring honom, at han laut ganga ut på eit skip og setja seg der, og heile folkemengdi stod burtetter strandi.
And large crowds gathered to him, so that he entered into a boat, and sat, and all the crowd stood on the beach.
3 Då sagde han deim mangt og mykje i likningar og tok so til ords: «Ein såmann gjekk ut og skulde så,
And he spoke to them many things in parables, saying, "Look, a farmer went out to sow.
4 og då han sådde, fall noko av kornet frammed vegen, og fuglarne kom og åt det upp.
And as he sowed, some seeds fell by the roadside, and the birds came and devoured them.
5 Noko fall på steingrunn; der hadde det ikkje mykje jord, og det rann snøgt upp, av di der var so grunt;
And others fell on rocky ground, where they did not have much soil, and immediately they sprang up, because they had no depth of earth.
6 men då soli steig, skein det av; for det hadde ikkje rot.
But when the sun had risen, they were scorched. Because they had no root, they withered away.
7 Noko fall millom klunger, og klungeren voks upp og kjøvde det.
Others fell among thorns, and the thorns grew up and choked them.
8 Noko fall i god jord og gav grøda, sumt hundrad foll, og sumt seksti foll, og sumt tretti foll.
Still others fell on good soil, and yielded fruit: some one hundred times as much, some sixty, and some thirty.
9 Høyr etter, kvar som høyra kann!»
He who has ears, let him hear."
10 Læresveinarne kom og sagde til honom: «Kvi talar du til deim i likningar?»
Then the disciples came, and said to him, "Why do you speak to them in parables?"
11 Då svara han: «De fær vita løyndomarne i himmelriket, men det gjer ikkje dei.
And answering, he said to them, "To you it is given to know the mysteries of the kingdom of heaven, but it is not given to them.
12 For den som hev, han skal få, so han hev nøgdi; men den som inkje hev, skal missa endå det som han hev.
For whoever has, to him will be given, and he will have abundance, but whoever does not have, from him will be taken away even that which he has.
13 Difor talar eg til deim i likningar; for um dei ser, so ser dei ikkje, og um dei høyrer, so høyrer dei ikkje og skynar ikkje.
Therefore I speak to them in parables, because seeing they do not see, and hearing, they do not hear, neither do they understand.
14 På deim vert det sanna det som Jesaja spådde: «Ja, høyra skal de nok, men ikkje håtta, sjå skal de nok, men de skal ikkje skilja.
And in them the prophecy of Isaiah is fulfilled, which says, 'In hearing you will hear, but will not understand, and seeing you will see, but not perceive.
15 For dette folket hev so hard ein hug; tungt høyrer dei med øyro, og augo let dei att, so dei med augo inkje sjå, med øyro inkje høyra skal, og aldri med sitt hjarta skyna, og snu, so eg deim lækja fær.»
For the heart of this people has grown dull, and their ears are sluggish in hearing, and they have closed their eyes, otherwise they might see with their eyes, and hear with their ears, and understand with their heart, and turn back, and I would heal them.'
16 Men sæle dykkar augo som ser, og dykkar øyro som høyrer!
"But blessed are your eyes, for they see; and your ears, for they hear.
17 For det segjer eg dykk for sant: Mange profetar og rettferdige stunda etter å sjå det som de ser, og fekk ikkje sjå det, og høyra det som de høyrer, og fekk ikkje høyra det.
For truly I tell you that many prophets and righteous people desired to see the things which you see, and did not see them; and to hear the things which you hear, and did not hear them.
18 So høyr no de likningi um såmannen:
"Hear, then, the parable of the farmer.
19 Kvar gong nokon høyrer ordet um Gudsriket, og ikkje skynar det, so kjem den vonde og stel burt det som er sått i hjarta hans; det er det kornet som var sått frammed vegen.
When anyone hears the word of the Kingdom, and does not understand it, the evil one comes, and snatches away that which has been sown in his heart. This is what was sown by the roadside.
20 Det som var sått på steingrunn, det er den som høyrer ordet og straks tek imot det med gleda,
And what was sown on the rocky places, this is he who hears the word, and immediately with joy receives it;
21 men han hev ikkje rot i seg, og held ikkje ut langt bilet; kjem han i naud eller fåre for ordet skuld, so leidest han snart og fell ifrå.
yet he has no root in himself, but endures for a while. When oppression or persecution arises because of the word, immediately he stumbles.
22 Det som var sått millom klunger, det er den som høyrer ordet, men suti for det timelege og den svikalle rikdomen kjøver ordet, so det ikkje ber frukt. (aiōn g165)
And what was sown among the thorns, this is he who hears the word, but the cares of the world and the deceitfulness of riches choke the word, and he becomes unfruitful. (aiōn g165)
23 Det som var sått i god jord, det er dei som høyrer ordet og skynar det; dei er det som gjev grøda; ein gjev hundrad foll, og ein seksti foll, og ein tretti foll.»
And what was sown on the good ground, this is he who hears the word, and understands it, who truly bears fruit, and brings forth, some one hundred times as much, some sixty, and some thirty."
24 So sette han fram ei onnor likning og sagde: «Himmelriket kann liknast med ein mann som hadde sått godt frø i åkeren sin;
He set another parable before them, saying, "The kingdom of heaven is like a person who sowed good seed in his field,
25 men medan folket sov, kom uvenen hans og sådde svimling millom kveiten, og gjekk sin veg.
but while everyone slept, his enemy came and sowed tares also among the wheat, and went away.
26 Då no åkeren voks upp og skaut aks, so kom svimlingen og til synes.
But when the blade sprang up and brought forth fruit, then the tares appeared also.
27 Då gjekk sveinarne til husbonden og sagde: «Herre, sådde du’kje godt frø i åkeren din? Kvar kjem då ugraset frå?»
So the servants of the householder came and said to him, 'Sir, did you not sow good seed in your field? Where did these tares come from?'
28 «Det hev ein uven gjort, » svara han. «Vil du me skal ganga og rykkja det upp?» segjer dei.
"And he said to them, 'An enemy has done this.' "And the servants asked him, 'Then do you want us to go and gather them up?'
29 «Nei, » sagde han, «for då kunde de koma til å riva upp kveiten og med det same.
"But he said, 'No, lest perhaps while you gather up the tares, you root up the wheat with them.
30 Lat båe veksa med einannan til hausten, og når skurdonni kjem, vil eg segja til skjerarane: «Sanka fyrst svimlingen saman og bunta honom i hop til å brennast, men hav kveiten inn i løda mi!»»»
Let both grow together until the harvest, and in the harvest time I will tell the reapers, "First, gather up the tares, and bind them in bundles to burn them; but gather the wheat into my barn."'"
31 So sette han fram ei likning til og sagde: «Himmelriket er likt eit senapskorn som ein mann tok og sette i hagen sin.
He set another parable before them, saying, "The kingdom of heaven is like a mustard seed which a man took and sowed in his field;
32 Det er mindre enn alle andre frøkorn; men når det hev vakse upp, er det større enn alle hagevokstrar og vert eit heilt tre, so fuglane i lufti kjem og byggjer reir i greinerne på det.»
which indeed is least of all the seeds. But when it has grown it is larger than the garden plants and becomes a tree, so that the birds of the air come and nest in its branches."
33 So sagde han deim ei onnor likning: «Himmelriket er likt ein surdeig som ei kona tok og gøymde i tri skjeppor mjøl, til alt mjølet var syrt.»
He spoke another parable to them. "The kingdom of heaven is like yeast, which a woman took, and hid in three measures of meal, until it was all leavened."
34 Alt dette tala Jesus til folket i likningar, og utan likningar tala han aldri til deim,
Jesus spoke all these things in parables to the crowds; and without a parable, he did not speak to them,
35 so det skulde sannast det som er tala gjenom profeten, når han segjer: «Med likningar so vil eg lata upp min munn, og segja fram det som var løynt frå verdi vart.»
that it might be fulfilled which was spoken through the prophet, saying, "I will open my mouth in parables; I will utter things hidden since the beginning of the world."
36 So bad han farvel med folket og gjekk inn att. Då kom læresveinarne til honom og sagde: «Tyd ut for oss likningi um svimlingen i åkeren!»
Then Jesus sent the crowds away, and went into the house. His disciples came to him, saying, "Explain to us the parable of the tares in the field."
37 Han svara: Den som sår det gode frøet, er Menneskjesonen;
And he answered them, "The one who sows the good seed is the Son of Man,
38 åkeren er verdi; det gode frøet er dei som eig heime i Gudsriket, og svimlingen dei som høyrer under den vonde;
and the field is the world; and the good seed, these are the children of the Kingdom; and the tares are the children of the evil one,
39 uvenen som sådde svimlingen, er djevelen; hausten er endelykti på verdi, og skurdfolket er englarne. (aiōn g165)
and the enemy who sowed them is the devil, and the harvest is the end of the age, and the reapers are angels. (aiōn g165)
40 Liksom no svimlingen vert sanka i hop og uppbrend, soleis skal det ganga til når det vert ende på verdi: (aiōn g165)
As therefore the tares are gathered up and burned with fire; so will it be at the end of the age. (aiōn g165)
41 Menneskjesonen skal senda ut englarne sine, og dei skal sanka ut or riket hans alt som skjemmer ut, og alle som gjer urett,
The Son of Man will send out his angels, and they will gather out of his Kingdom all things that cause stumbling, and those who do iniquity,
42 og kasta deim i den gloande omnen, der dei græt og skjer tenner.
and will cast them into the furnace of fire. There will be weeping and the grinding of teeth.
43 Då skal dei rettferdige skina som soli i riket åt far sin. Høyr etter, kvar som høyra kann!
Then the righteous will shine forth like the sun in the Kingdom of their Father. He who has ears, let him hear.
44 Himmelriket er likt ein skatt som var nedgraven i ein åker. Den skatten var det ein mann som fann; han grov honom ned att, og glad som han var, gjekk han burt og selde alt det han hadde, og kjøpte åkeren.
"The kingdom of heaven is like a treasure hidden in the field, which a man found, and hid. In his joy, he goes and sells all that he has, and buys that field.
45 Sameleis er himmelriket likt ein kjøpmann som leita etter væne perlor.
"Again, the kingdom of heaven is like a man who is a merchant seeking fine pearls,
46 Då han so fann ei som var ovgild, gjekk han av og gjorde alt han åtte i pengar, og kjøpte den perla.
and having found one pearl of great price, he went and sold all that he had, and bought it.
47 Sameleis er himmelriket likt ei not som dei kastar i sjøen og fangar alle slag fisk i;
"Again, the kingdom of heaven is like a dragnet, that was cast into the sea, and gathered some fish of every kind,
48 når ho er full, dreg dei henne upp på strandi, og so set dei seg ned og sankar den gode fisken i koppar, men den som ikkje duger, kastar dei ut.
which, when it was filled, they drew up on the beach. They sat down, and gathered the good into containers, but the bad they threw away.
49 Soleis skal det ganga til når det vert ende på verdi. Då skal englarne fara ut og skilja dei vonde frå dei gode (aiōn g165)
So will it be in the end of the world. The angels will come forth, and separate the wicked from among the righteous, (aiōn g165)
50 og kasta dei vonde i den gloande omnen, der dei græt og skjer tenner.
and will cast them into the furnace of fire. There will be the weeping and the grinding of teeth."
51 «Skyna de alt dette?» «Ja, » svara dei.
"Have you understood all these things?" They answered him, "Yes."
52 «Det er godt, » sagde han; «for ein lærar som hev gjenge himmelriks-skulen, er lik ein husbond som tek fram både nytt og gamalt av det han hev gøymt.»
And he said to them, "Therefore, every scribe who has been made a disciple in the kingdom of heaven is like a man who is a householder, who brings out of his treasure new and old things."
53 Då Jesus hadde sagt deim alle desse likningarne, for han burt att.
And it happened that when Jesus had finished these parables, he departed from there.
54 So kom han til fødesheimen sin og lærde deim i synagoga deira, so dei vart reint upp i under og sagde: «Kvar hev han fenge slik visdom frå og slike underfulle krafter?
And coming into his own country, he taught them in their synagogue, so that they were astonished, and said, "Where did this man get this wisdom, and these mighty works?
55 Er’kje dette timbremanns-sonen? Heiter ikkje mor hans Maria, og brørne hans Jakob og Josef og Simon og Judas?
Is not this the carpenter's son? Is not his mother called Mary, and his brothers, James and Joseph and Simon and Judas?
56 Og systerne hans, bur dei’kje alle her i grendi? Kvar hev so han fenge alt det frå?»
And are not all of his sisters with us? Where then did this man get all of these things?"
57 Og dei støyttest ved honom. Men Jesus sagde til deim: «Ein profet er ikkje vanvyrd utan i si eige grend og i si eigi ætt.»
And they were offended by him. But Jesus said to them, "A prophet is not without honor, except in his own country, and in his own house."
58 Og han gjorde ikkje mange under der, for di dei var so vantrune.
And he did not do many mighty works there because of their unbelief.
