Lukas 24
1 Men den fyrste dagen i vika, tidleg i otta, kom dei til gravi, og hadde med seg kryddorne som dei hadde laga til.
Very early on the first day of the week, they came to the tomb, bringing the spices which they had prepared.
2 Då fekk dei sjå at steinen var velt ifrå gravi;
They found the stone rolled away from the tomb.
3 dei gjekk inn, men fann ikkje likamen åt Herren Jesus.
They entered in, but did not find the body of the Lord Jesus.
4 Dei visste ikkje kva dei skulde tenkja um dette; då stod det med ein gong tvo menner i skinande klæde innmed deim,
It happened that, while they were confused about this, suddenly, two men stood by them in bright shining robes.
5 og med dei fulle av otte stirde nedfyre seg, sagde mennerne til deim: «Kvi leitar de etter den livande millom dei daude?
As the women were filled with fear and bowed down their faces to the earth, they said to the women, “Why do you seek the living among the dead?
6 Han er ikkje her; han hev stade upp att. Kom i hug kva han sagde med dykk då han endå var i Galilæa,
He is not here, but has been raised! Remember how he spoke to you when he was still in Galilee,
7 at Menneskjesonen skulde gjevast i henderne på synduge menneskje og krossfestast, og standa upp att tridje dagen!»
saying that the Son of Man must be delivered up into the hands of sinful men and be crucified, and on the third day rise again.”
8 Då kom dei i hug ordi hans,
The women remembered his words,
9 og dei gjekk burt att frå gravi, og fortalde alt dette til dei elleve og alle dei andre.
and returned from the tomb, and told all these things to the eleven and all the rest.
10 Det var Maria Magdalena og Johanna og Jakobs-Maria og dei hine kvinnorne i fylgjet deira - dei sagde dette med apostlarne;
Now Mary Magdalene, Joanna, Mary the mother of James, and the other women with them reported these things to the apostles.
11 men dei tenkte det var noko vas dei for med, og trudde deim ikkje.
But this message seemed like idle talk to the apostles, and they did not believe the women.
12 Peter sprang like vel av stad til gravi, og då han lutte seg ned, såg han ikkje anna enn likklædi; so gjekk han burt att, og undrast med seg yver det som var hendt.
Yet Peter rose up and ran to the tomb, and stooping and looking in, he saw the linen cloths by themselves. Peter then departed to his home, wondering what had happened.
13 Same dagen gjekk tvo av deim utetter til ein liten by som heiter Emmaus, og ligg ei mil frå Jerusalem,
Behold, two of them were going that very day to a village named Emmaus, which was sixty stadia from Jerusalem.
14 og på vegen tala dei med einannan um alt det som nyst hadde hendt.
They discussed with each other about all the things that had happened.
15 Med dei no gjekk og tala og dryfte det med kvarandre, kom Jesus sjølv innåt og slo fylgje med deim;
It happened that, while they discussed and questioned together, Jesus himself approached and went with them.
16 men augo deira var fjetra, so dei kjende honom ikkje.
But their eyes were prevented from recognizing him.
17 «Kva er det for ting de røder so um, med de gjeng etter vegen?» spurde han. Då stana dei, og det var sjåande til at dei sturde.
Jesus said to them, “What are the two of you talking about as you walk?” They stood there looking sad.
18 Og den eine av deim - han heitte Kleopas - tok til ords og sagde til honom: «Du må visst vera den einaste som held til i Jerusalem og ikkje veit kva som hev hendt der desse dagarne!»
One of them, named Cleopas, answered him, “Are you the only person in Jerusalem who does not know the things which have happened there these days?”
19 «Kva for noko?» spurde han. «Det med Jesus frå Nasaret, » svara dei, «han som var ein profet, megtig i gjerning og ord for Gud og alt folket,
Jesus said to them, “What things?” They answered him, “The things concerning Jesus the Nazarene, who was a prophet, mighty in deed and word before God and all the people,
20 korleis øvsteprestarne og rådsherrarne våre fekk dømt honom frå livet og krossfeste honom.
and how the chief priests and our rulers delivered him up to be condemned to death and crucified him.
21 Og me vona at han var den som skulde løysa ut Israel. Og med alt det so er det no på tridje dagen sidan dette gjekk fyre seg.
But we had confidence that he was the one who was going to redeem Israel. Yes, and what is more, it is now the third day since all these things happened.
22 Men so hev og nokre kvinnor i flokken vår sett oss i uro og undring; dei var i otta ved gravi,
But also, some women of our company amazed us, having been at the tomb early in the morning.
23 og fann ikkje likamen hans, men kom og fortalde at dei hadde set ei syn av englar, og at englarne hadde sagt at han liver.
When they did not find his body, they came, saying that they had also seen a vision of angels who said that he was alive.
24 Nokre av felagerne våre gjekk då ut til gravi, og fann det heiltupp so som kvinnorne hadde sagt, men honom såg dei ikkje.»
Some men who were with us went to the tomb, and found it just as the women had said. But they did not see him.”
25 «Å, for uvituge de er, » svara han, «og for seinhuga til å tru alt det som profetarne hev tale!
Jesus said to them, “O foolish men and slow of heart to believe in all that the prophets have spoken!
26 Laut ikkje Messias lida dette, fyrr han kunde ganga inn til sin herlegdom?»
Was it not necessary for the Christ to suffer these things, and to enter into his glory?”
27 So tok han til frå Moses og alle profetarne, og i alle skrifterne lagde han ut for deim det som er sagt um honom der.
Then beginning from Moses and through all the prophets, Jesus interpreted to them the things concerning himself in all the scriptures.
28 Då dei var tett innmed den byen dei skulde til, lest han vilja ganga lenger.
As they approached the village to which they were going, Jesus acted as though he were going further.
29 Men dei nøydde honom og sagde: «Ver hjå oss! Det lid til kvelds, og dagen hallar.» So gjekk han inn og var hjå deim.
But they compelled him, saying, “Stay with us, for it is toward evening and the day is almost over.” So Jesus went in to stay with them.
30 Som han no sat til bords med deim, tok han brødet og velsigna det, og braut det og gav deim.
It happened that, when he had sat down with them to eat, he took the bread, blessed it, and breaking it, he gave it to them.
31 Då vart augo deira upplatne, so dei kjende honom att; men i det same kvarv han burt for augo deira.
Then their eyes were opened, and they knew him, and he vanished out of their sight.
32 Då sagde dei med einannan: «Brann ikkje hjarta i oss då han tala med oss på vegen, då han lagde ut skrifterne åt oss?»
They said one to another, “Was not our heart burning within us, while he spoke to us on the way, while he opened to us the scriptures?”
33 Og dei tok ut i same stund, og gjekk attende til Jerusalem. Dei fann dei elleve og felagarne deira samla, og dei sagde:
They rose up that very hour, and returned to Jerusalem. They found the eleven gathered together, and those who were with them,
34 «Herren hev sanneleg stade upp att, og hev synt seg for Simon.»
saying, “The Lord is risen indeed, and has appeared to Simon.”
35 Og sjølve fortalde dei um det som hadde hendt på vegen, og korleis dei hadde kjent honom då han braut brødet.
So they told the things that happened on the way, and how Jesus was shown to them in the breaking of the bread.
36 Best dei tala um dette, stod han sjølv midt ibland deim og sagde: «Fred vere med dykk!»
As they spoke these things, Jesus himself stood in the midst of them, and said to them, “Peace be to you.”
37 Dei kvakk og vart rædde, og trudde det var ei ånd dei såg.
But they were terrified and filled with fear, and supposed that they saw a spirit.
38 Då sagde han til deim: «Kvi er de so forstøkte, og kvifor vaknar det tvil i hjarta dykkar?
Jesus said to them, “Why are you troubled? Why do questions arise in your heart?
39 Sjå henderne og føterne mine, at det er eg sjølv! Kjenn på meg og sjå! Ei ånd hev då’kje kjøt og bein, som de ser eg hev.»
See my hands and my feet, that it is I myself. Touch me and see. For a spirit does not have flesh and bones, as you see me having.”
40 Då han hadde sagt det, synte han deim henderne og føterne sine.
When he had said this, he showed them his hands and his feet.
41 Då dei endå ikkje kunde tru for gleda, men berre undra seg, sagde han: «Hev de noko etande her?»
They still could not believe it because of joy, and they were amazed. Jesus said to them, “Do you have anything to eat?”
42 Dei gav han eit stykke steikt fisk og noko av ei honningkaka,
They gave him a piece of a broiled fish,
43 og han tok det og åt det for augo deira.
and he took it and ate it before them.
44 So sagde han til deim: «Dette var det eg tala til dykk um då eg endå var i lag med dykk, at alt som er skrive um meg i Moselovi og profetarne og salmarne, laut sannast.»
He said to them, “When I was with you, I told you that all that was written in the Law of Moses and the Prophets and the Psalms must be fulfilled.”
45 So let han upp for tankarne deira, so dei kunde skyna skrifterne.
Then he opened their minds, that they might understand the scriptures.
46 «So stend skrive, » sagde han, «at Messias skal lida og standa upp frå dei daude tridje dagen,
He said to them, “Thus it is written, that the Christ should suffer, and rise again from the dead on the third day.
47 og i hans namn skal umvending og syndeforlating ropast ut for alle folkeslag; frå Jerusalem skal det ganga ut.
Repentance and forgiveness of sins should be preached in his name to all the nations, beginning from Jerusalem.
48 De skal sjølve vitna um dette.
You are witnesses of these things.
49 Og no vil eg senda yver dykk det som far min hev lova; men de skal halda dykk rolege i byen, til de vert budde med kraft frå det høge.»
See, I am sending you what my Father promised. But remain in the city until you are clothed with power from on high.”
50 Sidan tok han deim med seg ut or byen, til burt imot Betania, og han lyfte upp henderne og velsigna deim.
Then Jesus led them out until they were near Bethany. He lifted up his hands and blessed them.
51 Og med han lyste velsigningi, skildest han frå deim og for upp til himmelen.
It happened that, while he was blessing them, he left them and was carried up into heaven.
52 Og dei kasta seg på kne og tilbad honom. So gjekk dei attende til Jerusalem i stor gleda,
So they worshiped him, and returned to Jerusalem with great joy.
53 og sidan var dei allstødt i templet og lova og prisa Gud.
They were continually in the temple, blessing God.
