Lukas 11
1 Ein gong var han ein stad og bad; då han heldt upp, sagde ein av læresveinarne til honom: «Herre, lær oss å beda! Det lærde Johannes og sveinarne sine.»
One day Jesus was praying in a certain place, and when he finished, one of his disciples said to him, “Lord, teach us to pray, just as John taught his disciples.”
2 Han svara: «Når de bed, skal de segja: Fader vår, du som er i himmelen! Lat namnet ditt helgast; lat riket ditt koma; lat viljen din råda på jordi so som i himmelen;
So he said to them, “When you pray, say, ‘Our Father in heaven, hallowed be yoʋr name. Yoʋr kingdom come. Yoʋr will be done, on earth as it is in heaven.
3 gjev oss kvar dag vårt daglege brød;
Give us each day our daily bread.
4 og forlat oss våre synder, for me og forlet kvar den som er oss skuldig; og før oss ikkje ut i freisting; men frels oss frå det vonde.»
And forgive us our sins, for we also forgive everyone who is indebted to us. And lead us not into temptation, but deliver us from evil.’”
5 So sagde han til deim: «Um nokon av dykk hev ein ven, og gjeng til han midt på natti og segjer: «Kjære, lån meg tri brødleivar!
Then he said to them, “Suppose one of you has a friend, and yoʋ go to him at midnight and say to him, ‘Friend, lend me three loaves,
6 for ein ven hev kome innum meg på ei ferd, og eg hev’kje noko å setja fram åt honom -
for a friend on a journey has come to me, and I have nothing to set before him,’
7 skulde so han der inne svara: «Gjer meg ikkje slikt bry! Døri er longe stengd, og småborni mine er i seng med meg; eg kann ikkje standa upp og gjeva deg det?»
and he answers from inside and says, ‘Do not bother me! The door is already shut, and my children are with me in bed. I cannot get up to give yoʋ anything.’
8 Eg segjer dykk: Um han ikkje stend upp og gjev honom det for di det er hans ven, so ris han upp og gjev honom alt han treng for di han er so tråsøkjen.
I tell you, even if he will not get up and give yoʋ anything because yoʋ are his friend, yet because of yoʋr shameless persistence, he will get up and give yoʋ as much as yoʋ need.
9 Og eg segjer dykk: Bed, so skal de få! Leita, so skal de finna! Banka på, so skal det verta upplate for dykk!
So I tell you: Ask, and it will be given to you; seek, and you will find; knock, and it will be opened to you.
10 For kvar den som bed, han fær, og den som leitar, han finn, og den som bankar på, vert det upplate for.
For everyone who asks receives, and he who seeks finds, and to him who knocks it will be opened.
11 Finst det nokon far ibland dykk som vilde gjeva son sin ein stein når han bad um brød, eller når han bad um fisk, vilde gjeva honom ein orm i staden for ein fisk,
Now what father among you, when his son asks for bread, will give him a stone; or again, when he asks for a fish, will give him a serpent instead of a fish;
12 eller når han bad um eit egg, vilde gjeva honom ein skorpion?
or again, if he asks for an egg, will give him a scorpion?
13 Når då de som er vonde, veit å gjeva borni dykkar gode gåvor, kor mykje meir vil so’kje Faderen frå himmelen gjeva den Heilage Ande åt deim som bed honom?»
If you then, being evil, know how to give good gifts to your children, how much more will your heavenly Father give the Holy Spirit to those who ask him!”
14 Ein gong dreiv han ut ei vond ånd, som var mållaus, og då åndi var utfari, tala den mållause. Folket undra seg,
Now Jesus was casting out a demon that made a certain man mute. When the demon came out, the mute man began to speak, and the crowds were amazed.
15 men sume av deim sagde: Det er Be’elsebul, djevelhovdingen, som hjelper honom til å driva ut djevlar.»
But some of them said, “By Beelzebul, the ruler of demons, he casts out demons.”
16 Andre vilde freista honom, og bad honom syna deim eit teikn frå himmelen.
Others were asking him for a sign from heaven, to test him.
17 Men Jesus visste kva dei hadde i tankar, og sagde til deim: «Eit rike som ligg i strid med seg sjølv, kjem snart til å øydast, og eitt hus dett yver hitt.
Knowing their thoughts, Jesus said to them, “Every kingdom divided against itself is laid waste, and a house divided against itself falls.
18 Er no Satan og komen i strid med seg sjølv, korleis kann då riket hans standa? - sidan de segjer at det er Be’elsebul som hjelper meg til å driva ut djevlar!
So if Satan is also divided against himself, how will his kingdom stand? For you say that I cast out demons by Beelzebul.
19 Og hjelper Be’elsebul meg til å driva ut djevlar, kven fær då dykkar eigne folk hjelp av til å driva deim ut? Difor skal dei vera domarane dykkar.
Now if I cast out demons by Beelzebul, by whom do your followers cast them out? Therefore they will be your judges.
20 Men er det med Guds finger eg driv djevlarne ut, so er då Guds rike kome til dykk.
But if I cast out demons by the finger of God, then the kingdom of God has come upon you.
21 Når ei kjempa væpna vaktar sin gard, fær han hava alt sitt i fred;
When a strong man, fully armed, guards his own palace, his possessions are secure.
22 men kjem det ein sterkare og vinn yver honom, so tek han våpni hans, som han sette si lit til, og skifter ut alt han drog av honom.
But when a stronger man attacks and overpowers him, he takes away all the armor in which the man trusted and then distributes the plunder.
23 Den som ikkje er med meg, er imot meg, og den som ikkje sankar med meg, han spreider.
Whoever is not with me is against me, and whoever does not gather with me scatters.
24 Når den ureine åndi fer ut or eit menneskje, flakkar ho gjenom vatslause vidder og leitar etter ein kvilestad, og når ho ingen kvilestad finn, segjer ho: «Eg vil fara attende til huset mitt, som eg flutte ifrå.»
“When an unclean spirit has gone out of a person, it goes through waterless places seeking rest. But when it does not find any, it says, ‘I will return to the house I left.’
25 Når ho so kjem dit, finn ho huset feia og fjelga.
When it arrives, it finds the house swept and put in order.
26 Då fer ho av stad og tek med seg sju andre ånder, som er argare enn ho er sjølv, og dei gjeng inn og vert buande der, og hev det vore ille med det menneskjet fyrr, so vert det endå verre sidan.»
Then it goes and takes along seven other spirits more evil than itself, and they go and dwell there, and the last state of that person becomes worse than the first.”
27 Medan han tala soleis, var det ei kvinna bland folket som sette i og ropa: «Sælt det livet som bar deg, og det brjostet du saug!»
As Jesus was saying these things, a woman from among the crowd lifted up her voice and said to him, “Blessed is the womb that bore yoʋ, and the breasts at which yoʋ nursed.”
28 Då sagde han: «Sæle er heller dei som høyrer Guds ord og tek vare på det!»
But he said, “Blessed rather are those who hear the word of God and obey it.”
29 Som no folket flokka seg kring honom, tok han til ords og sagde: «Denne ætti er ei vond ætt; dei krev etter teikn, men dei skal’kje få anna teikn enn Jona-teiknet.
Now as the crowds were increasing, Jesus began to say, “This generation is evil. It asks for a sign, but no sign will be given to it except the sign of Jonah the prophet.
30 For liksom Jona vart eit teikn for Nineve-folket, soleis skal og Menneskjesonen vera det for denne ætti.
For just as Jonah became a sign to the people of Nineveh, so also will the Son of Man be to this generation.
31 Sudlands-dronningi skal standa fram for domen i hop med mennerne av denne ætti og fordøma deim. For ho kom frå verdsens ende og vilde høyra Salomos visdom, og her er meir enn Salomo.
The queen of the South will rise up at the judgment with the men of this generation and condemn them, for she came from the ends of the earth to hear the wisdom of Solomon, and behold, something greater than Solomon is here.
32 Nineve-mennerne skal møta for domen i hop med denne ætti og fordøma deim; for dei vende um då Jona tala for deim, og her er meir enn Jona.
The men of Nineveh will rise up at the judgment with this generation and condemn it, for they repented at the preaching of Jonah, and behold, something greater than Jonah is here.
33 Den som kveikjer eit ljos, set det ikkje i kjellaren eller under skjeppa, men i staken, so dei som kjem inn, kann sjå ljosken.
“No one lights a lamp and puts it in a hidden place or under a basket. Instead, it is put on a lampstand, so that those who come in may see its light.
34 Ljoset i likamen, det er auga ditt; når ditt auga er klårt, so er heile din likam og ljos; men er det dimt, so er likamen og myrk.
The lamp of the body is the eye. So when yoʋr eye is clear, yoʋr whole body is full of light. But when yoʋr eye is bad, yoʋr body is full of darkness.
35 Sjå då til at ikkje ljoset inni deg er myrker!
Therefore make sure that the light within yoʋ is not darkness.
36 Er so heile likamen ljos, og ingen lut av honom myrk, då vert han upplyst all igjenom, som når ljoset skin på deg med sine strålar.»
If then yoʋr whole body is full of light, having no part dark, it will be entirely light, like when a lamp gives yoʋ light with its rays.”
37 Då han hadde tala ut, bad ein farisæar honom eta dagverd hjå seg. So gjekk han inn der og sette seg til bords.
As Jesus was speaking, a Pharisee invited him to have a meal with him, so Jesus went in and reclined at the table.
38 Men farisæaren vart forundra då han såg at han ikkje tvo seg fyrst fyre målet.
The Pharisee was amazed when he saw that Jesus did not first perform the ritual washing before the meal.
39 Då sagde Herren til honom: «Ja, de farisæarar, de reinskar skåler og fat utvendes, men innvendes er de fulle av ran og vondskap.
So the Lord said to him, “You Pharisees clean the outside of the cup and the platter, but inside you are full of plunder and evil.
40 Dårar! Han som gjorde det som er utvendes, gjorde han’kje det som er innvendes og?
You fools! Did not he who made the outside also make the inside?
41 Men gjer ei sælebotsgåva av det som inni er; då skal de sjå at alt er reint for dykk!
But give as alms the things that are on the inside, and behold, everything will be clean for you.
42 Men ve yver dykk farisæarar! De gjev tiend av mynta og ruta og allslags urter, men legg ikkje vinn på rettferd og gudselsk! Det skulde ein gjera og ikkje lata vera hitt heller.
“But woe to you, Pharisees! For you tithe mint, rue, and every herb, yet you ignore justice and the love of God. These you ought to have done without neglecting the others.
43 Ve yver dykk farisæarar! De trår etter å sitja fremst i synagogorne, og vil at folk skal helsa dykk på torgi!
Woe to you, Pharisees! For you love the best seats in the synagogues and greetings in the marketplaces.
44 Ve yver dykk! De er som ukjennelege graver, folk gjeng på deim og veit ikkje av det!»
Woe to you, scribes and Pharisees, hypocrites! For you are like unmarked graves, which people walk over without realizing it.”
45 Då tok ein av dei lovkunnige til ords og sagde: «Meister, når du segjer slikt, gjeng du oss og for nær!»
In response one of the lawyers said to him, “Teacher, by saying these things, yoʋ insult us as well.”
46 Jesus svara: «Ve yver dykk lovkunnige og! De lesser svære byrer på folk, og sjølve rører de’kje byrderne med ein einaste finger.
But Jesus said, “Woe to you lawyers as well! For you burden people with burdens that are hard to bear, but you yourselves do not touch the burdens with even one of your fingers.
47 Ve yver dykk! De byggjer minnesmerke yver profetarne, og det var federne dykkar som slo deim i hel.
Woe to you! For you build the tombs of the prophets, but it was your fathers who killed them.
48 So vitnar de då um det som federne dykkar gjorde, og samtykkjer det; for dei slo profetarne i hel, og de byggjer!
So you bear witness to and approve of the works of your fathers, for they killed the prophets, and you build their tombs.
49 Difor sagde og Guds visdom: Eg vil senda profetar og apostlar til deim, og sume av deim skal dei slå i hel, og sume skal dei forfylgja,
That is why the wisdom of God said, ‘I will send them prophets and apostles, some of whom they will kill and some of whom they will persecute.’
50 so alt profetblod som hev runne frå verdi vart grunnlagd, skal hemnast på denne ætti,
As a result, this generation will be held accountable for the blood of all the prophets that has been shed from the foundation of the world,
51 frå Abels blod til Zakarjas’ blod, han som let livet millom altaret og gudshuset. Ja, segjer eg dykk, det skal hemnast på denne ætti.
from the blood of Abel to the blood of Zechariah, who perished between the altar and the house of God. Yes, I tell you, this generation will be held accountable.
52 Ve yver dykk lovkunnige! De hev teke burt kunnskapslykelen! Sjølve gjekk de ikkje inn, og dei som vilde inn, fekk de hindra.»
Woe to you lawyers! For you have taken away the key of knowledge. You yourselves have not entered, and you have hindered those who were trying to enter.”
53 Då han gjekk ut att, tok dei skriftlærde og farisæarane til å verta fælt nærsøkne og frega honom um mangt og mykje,
As he was saying these things to them, the scribes and the Pharisees began to oppose him fiercely and to question him closely about many things,
54 alt med dei lurde på honom og vilde få tak i eitkvart ordet frå hans munn.
lying in wait for him and seeking to catch him in some word coming out of his mouth, so that they might accuse him.
