Klagesangene 3
1 Eg er mannen som naudi såg under hans vreide-ris.
I am the man that has seen affliction by the rod of his wrath.
2 Meg hev han ført og late ferdast i myrker og ikkje i ljos.
He has led me and caused me to walk in darkness, and not in light.
3 Berre mot meg vender han si hand upp att og upp att heile dagen.
Surely against me he turns his hand again and again all the day.
4 Han hev late meg eldast i hold og hud, han hev krasa mine bein.
My flesh and my skin he has made old; he has broken my bones.
5 Han bygde att for meg og ringa meg inn med beiska og møda.
He has built against me, and surrounded me with bitterness and hardship.
6 I myrkret hev han set meg, lik deim som longe er daude.
He has made me to dwell in dark places, like those that have been long dead.
7 Han mura att for meg, so eg kjem meg ikkje ut; tunge gjorde han mine lekkjor.
He has walled me in, so I can't escape; he has made my chains heavy.
8 Endå eg kallar og ropar, let han att for mi bøn.
Yes, when I cry, and call for help, he shuts out my prayer.
9 Han mura fyre mine vegar med tilhoggen stein, gjorde det uført på min stig.
He has walled up my ways with cut stone; he has made my paths crooked.
10 Ein lurande bjørn var han mot meg, ei løva i løyne.
He is to me as a bear lying in wait, as a lion in hiding.
11 Til villstig gjorde han min veg; han reiv meg sund og lagde meg i øyde.
He has obstructed my path, and torn me in pieces; he has made me desolate.
12 Han spente sin boge og sette meg til skotmål for si pil.
He has bent his bow, and set me as a mark for the arrow.
13 Han let renna inni mine nyro pilehus-sønerne sine.
He has caused the arrows of his quiver to pierce my inward parts.
14 Eg vart til lått for alt mitt folk, deira nidvisa heile dagen.
I have become a laughingstock to all peoples, and their song all the day.
15 Han metta meg med beiske urter, han gav meg malurt å drikka.
He has filled me with bitterness, he has given me in full measure wormwood.
16 Han let meg knasa mine tenner på småstein, han grov meg ned i oska.
He has also broken my teeth with gravel; he has pressed me down in the dust.
17 Og du støytte burt frå fred mi sjæl; eg gløymde kor det var å hava det godt.
You have removed my soul far away from peace; I have forgotten what prosperity is.
18 Og eg sagde: «Det er ute med mi kraft og med mi von til Herren.»
And I said, "My strength and my hope has perished from the LORD."
19 Kom i hug mi naud og mi utlægd - malurt og beiska.
Remember my affliction and my misery, the wormwood and the gall.
20 Ho minnest det, sjæli mi, og er nedbøygd i meg.
My soul considers them, and is depressed.
21 Dette vil eg leggja meg på hjarta, og difor vil eg vona:
But this I call to my mind; therefore I have hope:
22 Herrens nåde det er, at det ikkje er ute med oss, for hans miskunn er enn ikkje all.
The LORD's faithful love does not cease; his compassion does not fail.
23 Kvar morgon er ho ny, å, stor er din truskap.
They are new every morning; great is your faithfulness.
24 Min lut er Herren, segjer mi sjæl; difor vonar vil eg vona på honom.
"The LORD is my portion," says my soul, "therefore I will hope in him."
25 Herren er god med deim som ventar på honom, med den sjæl som søkjer honom.
The LORD is good to those who wait for him, to the soul that seeks him.
26 Det er godt å vera still for Herren og venta på hans frelsa.
It is good that a man should hope and quietly wait for the salvation of the LORD.
27 Det er godt for mannen at han ber ok i sin ungdom,
It is good for a man that he bear the yoke while he is young.
28 at han sit einsleg og tegjande, når han legg det på,
Let him sit alone and keep silence when he is disciplining him.
29 at han luter seg med munnen mot moldi - kann henda det enn er von -
Let him put his mouth to the dust, there may yet be hope.
30 at han held fram si kinn til slag, let seg metta med svivyrda.
Let him give his cheek to him who strikes him; let him be filled with insults.
31 For Herren støyter ikkje æveleg burt.
For the LORD will not reject forever.
32 For um han legg på sorg, so miskunnar han endå etter sin store nåde.
For though he may cause grief, yet he will have compassion according to the abundance of his loving kindness.
33 For det er ikkje av hjarta han legg møda og sorg på mannsborni.
For he is not predisposed to bring affliction or suffering to human beings.
34 At dei krasar under fot alle fangar i landet,
To crush under foot all the prisoners of the earth;
35 at dei rengjer retten for mannen framfor åsyni til den Høgste,
to deprive a man of justice before the face of the Most High,
36 at ein gjer urett mot ein mann i hans sak - ser ikkje Herren slikt?
to subvert a man in his cause, the LORD does not approve.
37 Kven tala, og det vart, um Herren ikkje baud?
Who can speak a thing and have it come to pass, unless the LORD has commanded it?
38 Kjem ikkje frå munnen til den Høgste både vondt og godt?
Doesn't both calamity and good come out of the mouth of the Most High?
39 Kvi skal eit livande menneskje klaga? Kvar syrgje yver si synd!
Why does a living man complain, a man for the punishment of his sins?
40 Lat oss ransaka våre vegar og røyna deim og venda oss til Herren!
Let us examine and search our ways, and return to the LORD.
41 Lat oss lyfta våre hjarto likeins som våre hender til Gud i himmelen!
Let us lift up our heart with our hands to God in the heavens.
42 Me hev synda og vore ulyduge, du hev ikkje tilgjeve.
We have transgressed and have rebelled, and you have not forgiven.
43 Du sveipte deg i vreide og elte oss, du slo i hel utan nåde.
You have covered yourself with anger and pursued us; you killed without sparing.
44 I skyer sveipte du deg, so ingi bøn rakk fram.
You have covered yourself with a cloud, so that no prayer can pass through.
45 Til skarn og styggje hev du gjort oss midt imillom folki.
You have made us rubbish and refuse in the midst of the peoples.
46 Dei spila upp sitt gap imot oss, alle våre fiendar.
All our enemies have opened their mouth wide against us.
47 Gruv og grav det vart vår lut, øyding og tjon.
Fear and the pit have come on us, devastation and destruction.
48 Tårebekkjer strøymer or mitt auga for tjonet på mitt folks dotter.
Streams of tears run down from my eyes because of the destruction of the daughter of my people.
49 Mitt auga sirenn, roar seg ikkje,
My tears flow and do not cease, without respite,
50 fyrr Herrens skodar etter og ser frå himmelen.
until the LORD looks down and sees from heaven.
51 Mitt auga gjer meg hjarte-ilt for kvar ei av døtterne i min by.
My eyes bring my soul grief, because of all the daughters of my city.
52 Dei jaga og elte meg som ein fugl, dei som var mine fiendar utan orsak.
They have chased me relentlessly like a bird, those who are my enemies without cause.
53 Dei vilde taka livet av meg nede i brunnen, dei kasta stein på meg.
They have cut off my life in a pit, and have cast a stone on me.
54 Vatnet flødde yver mitt hovud, eg sagde: «Det er ute med meg.»
Waters flowed over my head; I said, 'I am finished.'
55 Eg påkalla ditt namn, Herre, utor den djupe hola.
I called on your name, LORD, out of the depths of the pit.
56 Mi røyst høyrde du; haldt deg ikkje for øyro når eg ropar um lindring.
You heard my voice; do not hide your ear at my sighs, to my cry.
57 Du var nær den dagen eg kalla på deg; du sagde: «Ikkje ottast!»
You drew near in the day that I called on you; you said, "Do not be afraid."
58 Du, Herre, hev ført saki for mi sjæl, du hev løyst ut mitt liv.
LORD, you have taken up the case for my soul; you have redeemed my life.
59 Du, Herre, hev set kva urett eg leid; å, døm i mi sak!
You have seen, LORD, the wrong done to me; judge my case.
60 Du hev set all deira hemnhug, alle deira løynderåder mot meg.
You have seen all their vengeance and all their plots against me.
61 Du hev høyrt deira svivyrdingar, alle deira løynderåder mot meg,
You have heard their insults, LORD, and all their plots against me.
62 det mine motstandarar sagde og tenkte imot meg dagen lang.
The lips of those that rose up against me, and their plots against me all day long.
63 Ansa på deim, når dei sit og når dei stend! um meg gjer dei nidvisor.
Look their sitting down, and their rising up; I am their mocking song.
64 Du, Herre, vil gjeva deim av same slag som deira hender hev gjort.
You will render to them what they deserve, LORD, according to the work of their hands.
65 Du vil leggja eit sveip yver deira hjarta, du vil bannstøyta deim.
You will give them hardness of heart as your curse to them.
66 Du vil elta deim i vreide, og tyna deim so dei ikkje bid meir under Herrens himmel.
You will pursue them in anger, and destroy them from under the heavens of the LORD.
