< Jobs 9 >

1 Då tok Job til ords og sagde:
Then Job answered,
2 «Eg veit for visst at det er so; kva rett fær mannen imot Gud?
"Truly I know that it is so, but how can man be just with God?
3 Um han med honom vilde trætta, han kann’kje svara eitt til tusund.
If he is pleased to contend with him, he can't answer him one time in a thousand.
4 Vis som han er og sterk i velde - kven kann vel strafflaust tråssa honom,
For he is wise in heart, and mighty in strength: who has hardened himself against him, and prospered?
5 som fjelli flyt, dei veit’kje av det, og velter deim upp i harm,
He removes the mountains, and they do not know it, when he overturns them in his anger.
6 som ruggar jordi frå sin plass, so pilarne hennar skjelv,
He shakes the earth out of its place. Its pillars tremble.
7 som soli byd so ho ei skin, og set eit segl for stjernorne,
He commands the sun, and it doesn't rise, and seals up the stars.
8 som eine spanar himmeln ut og fram på havsens toppar skrid,
He alone stretches out the heavens, and treads on the waves of the sea.
9 hev skapt Karlsvogni og Orion, Sjustjerna og Sørkamri med?
He makes Osh, Kesil, and Kimah, and the chambers of the south.
10 Som storverk gjer, me ei kann fata, og underverk forutan tal?
He does great things past finding out; yes, marvelous things without number.
11 Han framum gjeng, eg ser han ikkje; um burt han glid, eg går han ikkje.
Look, he goes by me, and I do not see him. He passes on also, but I do not perceive him.
12 Når han tek fat, kven stoggar honom? Kven honom spør: «Kva gjer du der?»
Look, he snatches away. Who can hinder him? Who will ask him, 'What are you doing?'
13 Gud stoggar ikkje vreiden sin; for han seg bøygde Rahabs-fylgjet.
"God will not withdraw his anger. The helpers of Rahab stoop under him.
14 Kor kann vel eg då svara han? Kor skal for han eg ordi leggja?
How much less shall I answer him, And choose my words to argue with him?
15 Um eg hev rett, eg kann’kje svara, men lyt min domar be um nåde.
Though I were righteous, yet I wouldn't answer him. I would make petition to my judge.
16 Og um han svara når eg ropa, eg trudde ei mi røyst han høyrde.
If I had called, and he had answered me, yet I wouldn't believe that he listened to my voice.
17 Han som i stormver reiv meg burt og auka grunnlaust såri mine,
For he bruises me with a storm, and multiplies my wounds without cause.
18 han let meg ikkje anda fritt, men metta meg med beiske ting.
He will not allow me to catch my breath, but fills me with bitterness.
19 Når magt det gjeld, då er han der; men gjeld det rett: kven stemnar honom?
If it is a matter of strength, look, he is mighty. And if of justice, who will summon him?
20 Um eg hev rett, min munn meg dømer; er skuldlaus, han meg domfeller.
Though I am righteous, my own mouth shall condemn me. Though I am blameless, it shall prove me perverse.
21 Skuldlaus eg er! eg skyner ei meg sjølv, vanvyrder livet mitt.
I am blameless. I do not regard myself. I despise my life.
22 Det er det same, no eg segjer: Han tyner skuldig og uskuldig.
"It is all the same. Therefore I say he destroys the blameless and the wicked.
23 Når svipa brått gjev ulivssår, med lått han ser den gode lida.
If the scourge kills suddenly, he will mock at the trial of the innocent.
24 Han jordi gav i nidings hand; på domarar han syni kverver. Er det’kje han, kven er det då?
The earth is given into the hand of the wicked. He covers the faces of its judges. If not he, then who is it?
25 Mitt liv fer snøggare enn lauparen, dei kverv, men lukka såg det aldri;
"Now my days are swifter than a runner. They flee away, they see no good,
26 Det glid som båtar utav sev, lik ørn som ned på fengdi slær.
They have passed away as the swift ships, as the eagle that swoops on the prey.
27 Når eg mi plåga gløyma vil og jamna panna mi og smila,
If I say, 'I will forget my complaint, I will put off my sad face, and cheer up;'
28 då gruvar eg for pina mi; eg veit du ei frikjenner meg.
I am afraid of all my sorrows, I know that you will not hold me innocent.
29 For når eg lyt straffskuldig vera, kvifor skal eg då fåfengt stræva?
I shall be condemned. Why then do I labor in vain?
30 Um eg i snø meg vilde tvætta og reinsa henderne med lut.
If I wash myself with snow water, and cleanse my hands with lye,
31 Du ned i grefti straks meg dukka, so mine klæde ved meg stygdest.
yet you will plunge me in the ditch. My own clothes shall abhor me.
32 Han ikkje er ein mann som eg, kann ei med meg til retten gå;
For he is not a man, as I am, that I should answer him, that we should come together in judgment.
33 d’er ingen skilsmann millom oss som handi si kann på oss leggja.
There is no umpire between us, that might lay his hand on us both.
34 Når berre han tok riset frå meg og ikkje skræmde meg med rædsla,
Let him take his rod away from me. Let his terror not make me afraid;
35 eg skulde tala utan otte; sjølv dømer eg meg annarleis.
then I would speak, and not fear him, for I am not so in myself.

< Jobs 9 >