< Jobs 7 >

1 Ja, mannen hev ein strid på jordi; hans dagar gjeng som leigedagar.
Ciertamente tiempo determinado tiene el hombre sobre la tierra; y sus días son como los días del jornalero.
2 Som trælen lengtar etter skugge, og leigekar på løni ventar,
Como el siervo desea la sombra, y como el jornalero espera su trabajo:
3 so fekk eg månader av vonbrot og næter fulle utav møda.
Así poseo yo los meses de vanidad, y las noches del trabajo me dieron por cuenta.
4 Eg segjer når eg gjeng til kvile: «Når skal eg atter standa upp?» Og kvelden vert so lang, so lang: Eg ligg uroleg alt til dagsprett.
Cuando estoy acostado, digo: ¿Cuándo me levantaré? Y mide mi corazón la noche, y estoy harto de devaneos hasta el alba.
5 Og makk og sår min likam dekkjer, og hudi skorpnar og bryt upp att.
Mi carne está vestida de gusanos, y de terrones de polvo: mi piel rompida y abominable.
6 Mi tid fer snøggar’ enn ein skutel, og ho kverv utan nokor von.
Mis días fueron más ligeros, que la lanzadera del tejedor; y fenecieron sin esperanza.
7 Hugs på: mitt liv er som ein pust; mitt auga ser’kje lukka meir.
Acuérdate que mi vida es un viento; y que mis ojos no volverán para ver el bien.
8 Snart er eg løynd for alle augo; du fåfengt stirer etter meg.
Los ojos de los que [ahora] me ven, nunca más me verán: tus ojos serán sobre mí, y dejaré de ser.
9 Som skyi framum fer og kverv, so ingen att frå helheim vender, (Sheol h7585)
La nube se acaba, y se va: así es el que desciende al sepulcro, que nunca más subirá. (Sheol h7585)
10 snur ei attende til sitt hus; hans heimstad kjenner han’kje meir.
No tornará más a su casa, ni su lugar le conocerá más.
11 Difor vil’kje munnen stagga, men tala i min djupe hugverk og klaga i mi sjælenaud.
Por tanto yo no detendré mi boca, mas hablaré con la angustia de mi espíritu, y quejarme he con la amargura de mi alma.
12 Er eg eit hav, er eg ein drake, med di du vaktar so på meg?
¿Soy yo la mar, o alguna ballena que me pongas guardia?
13 Eg tenkjer: «Lægjet skal meg lindra, og sengi letta suti mi» -
Cuando digo: Mi cama me consolará, mi cama me quitará mis quejas:
14 då skræmer du meg upp med draumar, og støkkjer meg med ville syner,
Entonces me quebrantarás con sueños, y me turbarás con visiones.
15 so at eg heller ville kjøvast, ja døy, enn vera slik ei beingrind.
Y mi alma tuvo por mejor el ahogamiento; y la muerte más que a mis huesos.
16 D’er nok! Eg liver ikkje æveleg; Haldt upp! Mitt liv er som ein pust.
Abominé la vida, no quiero vivir para siempre: déjame, pues que mis días son vanidad.
17 Kva er ein mann, at du han vyrder og retter tanken din på honom,
¿Qué es el hombre para que le engrandezcas, y que pongas sobre él tu corazón;
18 heimsøkjer honom kvar ein morgon, ransakar honom kvar ei stund?
Y que le visites todas las mañanas, y todos los momentos le pruebes?
19 Når tek du frå meg auga ditt? Meg slepper med eg svelgjar råken?
¿Hasta cuándo no me dejarás, ni me soltarás hasta que trague mi saliva?
20 Hev eg gjort synd, kva gjer eg deg, du som på mannen vaktar stødt? Kvi hev du meg til skiva valt? So eg hev vorte meg ei byrd?
Pequé: ¿qué te haré, oh guardador de los hombres? ¿Por qué me has puesto contrario a ti, y qué a mí mismo sea pesadumbre?
21 Kvi gjev du ikkje syndi til? Kvi ansar du på mine brot? No sig eg snart i moldi ned; og leitar du, so er eg burte.»
¿Y por qué no quitas mi rebelión, y perdonas mi iniquidad? porque ahora dormiré en el polvo; y buscarme has de mañana, y no seré hallado.

< Jobs 7 >