Jobs 40

1 Og Herren svara Job og sagde:

et adiecit Dominus et locutus est ad Iob

2 «Vil klandraren med Allvald trætta? Lat han som lastar Gud då svara!»

numquid qui contendit cum Deo tam facile conquiescit utique qui arguit Deum debet respondere ei

3 Då svara Job Herren og sagde:

respondens autem Iob Domino dixit

4 «For ring eg er; kva skal eg svara? Eg handi legg på munnen min.

qui leviter locutus sum respondere quid possum manum meam ponam super os meum

5 Ein gong eg tala, no eg tegjer, tvo gong’ - eg gjer det ikkje meir.»

unum locutus sum quod utinam non dixissem et alterum quibus ultra non addam

6 Og Herren svara Job or stormen og sagde:

respondens autem Dominus Iob de turbine ait

7 «Spenn som mann ditt beltet på, gjev meg på mine spursmål svar:

accinge sicut vir lumbos tuos interrogabo te et indica mihi

8 Vil du forspille meg min rett, fordøma meg, so du fær rett?

numquid irritum facies iudicium meum et condemnabis me ut tu iustificeris

9 Hev du vel slik ein arm som Gud? Kann du som han med røysti dundra?

et si habes brachium sicut Deus et si voce simili tonas

10 Pryd deg med høgd og herredom, klæd deg i glans og herlegdom,

circumda tibi decorem et in sublime erigere et esto gloriosus et speciosis induere vestibus

11 Lat so din vreide strøyma fram, sjå kvar ein stolt og audmyk han!

disperge superbos furore tuo et respiciens omnem arrogantem humilia

12 Så kvar ein stolt og bøyg han ned, og slå til jord dei gudlause!

respice cunctos superbos et confunde eos et contere impios in loco suo

13 Og gøym deim alle under jordi, bitt deira andlit fast i løynd!

absconde eos in pulvere simul et facies eorum demerge in foveam

14 So skal eg og lovprisa deg, som siger med di høgre vann.

et ego confitebor quod salvare te possit dextera tua

15 Sjå elvhesten! Eg hev skapt han liksom deg; som ein ukse et han gras.

ecce Behemoth quem feci tecum faenum quasi bos comedet

16 Sjå då krafti i hans lender, i bukmusklarne hans styrke!

fortitudo eius in lumbis eius et virtus illius in umbilicis ventris eius

17 Halen gjer han stiv som ceder, fast bogsenarne er tvinna.

constringit caudam suam quasi cedrum nervi testiculorum eius perplexi sunt

18 Knokarne er koparrøyrer, beini som jarnstenger er.

ossa eius velut fistulae aeris cartilago illius quasi lamminae ferreae

19 Av Guds verk er han det fyrste, av sin skapar fekk han sverd.

ipse principium est viarum Dei qui fecit eum adplicabit gladium eius

20 Bergi ber åt honom for, alle villdyr leikar der.

huic montes herbas ferunt omnes bestiae agri ludent ibi

21 Under lotusbusk han kviler, løyner seg i røyr og sev.

sub umbra dormit in secreto calami et locis humentibus

22 Lotusbusk gjev honom skugge, piletre umkransar honom.

protegunt umbrae umbram eius circumdabunt eum salices torrentis

23 Strid gjeng elvi, ei han ottast; trygg er han um so sjølve Jordan fossar imot hans gap.

ecce absorbebit fluvium et non mirabitur habet fiduciam quod influat Iordanis in os eius

24 Kann ein tak han so han ser det, draga snara gjenom snuten?

in oculis eius quasi hamo capiet eum et in sudibus perforabit nares eius