Jobs 40

1 Og Herren svara Job og sagde:

And YHWH answers Job and says:

2 «Vil klandraren med Allvald trætta? Lat han som lastar Gud då svara!»

“Is the striver with the Mighty instructed? The reprover of God, let him answer it.”

3 Då svara Job Herren og sagde:

And Job answers YHWH and says:

4 «For ring eg er; kva skal eg svara? Eg handi legg på munnen min.

“Behold, I have been vile, What do I return to You? I have placed my hand on my mouth.

5 Ein gong eg tala, no eg tegjer, tvo gong’ - eg gjer det ikkje meir.»

I have spoken once, and I do not answer, And twice, and I do not add.”

6 Og Herren svara Job or stormen og sagde:

And YHWH answers Job out of the whirlwind and says:

7 «Spenn som mann ditt beltet på, gjev meg på mine spursmål svar:

“Now gird your loins as a man, I ask you, and you cause Me to know.

8 Vil du forspille meg min rett, fordøma meg, so du fær rett?

Do you also make My judgment void? Do you condemn Me, That you may be righteous?

9 Hev du vel slik ein arm som Gud? Kann du som han med røysti dundra?

And do you have an arm like God? And do you thunder with a voice like His?

10 Pryd deg med høgd og herredom, klæd deg i glans og herlegdom,

Now put on excellence and loftiness, Indeed, put on splendor and beauty.

11 Lat so din vreide strøyma fram, sjå kvar ein stolt og audmyk han!

Scatter abroad the wrath of your anger, And see every proud one, and make him low.

12 Så kvar ein stolt og bøyg han ned, og slå til jord dei gudlause!

See every proud one—humble him, And tread down the wicked in their place.

13 Og gøym deim alle under jordi, bitt deira andlit fast i løynd!

Hide them in the dust together, Bind their faces in secret.

14 So skal eg og lovprisa deg, som siger med di høgre vann.

And even I praise you, For your right hand gives salvation to you.

15 Sjå elvhesten! Eg hev skapt han liksom deg; som ein ukse et han gras.

Now behold, behemoth, That I made with you: He eats grass as an ox.

16 Sjå då krafti i hans lender, i bukmusklarne hans styrke!

Now behold, his power [is] in his loins, And his strength in the muscles of his belly.

17 Halen gjer han stiv som ceder, fast bogsenarne er tvinna.

He bends his tail as a cedar, The sinews of his thighs are wrapped together,

18 Knokarne er koparrøyrer, beini som jarnstenger er.

His bones [are] tubes of bronze, His bones [are] as a bar of iron.

19 Av Guds verk er han det fyrste, av sin skapar fekk han sverd.

He [is] a beginning of the ways of God, His Maker [alone] brings His sword near;

20 Bergi ber åt honom for, alle villdyr leikar der.

For mountains bear food for him, And all the beasts of the field play there.

21 Under lotusbusk han kviler, løyner seg i røyr og sev.

He lies down under shades, In a secret place of reed and marsh.

22 Lotusbusk gjev honom skugge, piletre umkransar honom.

Shades cover him, [with] their shadow, Willows of the brook cover him.

23 Strid gjeng elvi, ei han ottast; trygg er han um so sjølve Jordan fossar imot hans gap.

Behold, a flood oppresses—he does not hurry, He is confident though Jordan Comes forth to his mouth.

24 Kann ein tak han so han ser det, draga snara gjenom snuten?

Does [one] take him by his eyes? Does [one] pierce the nose with snares?”