Jobs 38
1 Og Herren svara Job or stormen og sagde:
Then Yahweh responded to Job, out of a storm, and said: —
2 «Kven er det som gjer rådgjerd myrk med ord som reint er utan skyn?
Who is it that darkeneth counsel, by words, without knowledge?
3 Spenn som ein mann ditt belte på, gjev meg på mine spursmål svar.
Gird, I pray thee—like a strong man—thy loins, that I may ask thee, and inform thou me:
4 Kvar var du då eg grunna jordi? Seg fram, i fall du greida hev!
Where wast thou, when I founded the earth? Tell, if thou knowest understanding!
5 Kven sette måli - veit du det? - Og spana målsnor yver henne?
Who set the measurements thereof, if thou knowest? Or who stretched out over it a line?
6 Kvar vart pelaran’ sette ned? Kven la vel hennar hyrnestein,
Whereon were the pedestals thereof sunk? Or who laid the corner stone thereof; —
7 med alle morgonstjernor kvad, gudssønerne av gleda song?
When the morning stars sang together, and all the sons of God shouted for joy?
8 Kven stengde havet inn med dører, då det braut ut or moderfang?
Or [who] shut in, with double doors, the sea, when, bursting out of the womb, it came forth;
9 Då eg det skyer gav til klæde og myrkeskodd til sveip åt det
When I put a cloud as the garment thereof, and a thick cloud as the swaddling-band thereof;
10 då eg for det ei grensa sette og trygga ho med port og bom
And brake off for it my boundary, and fixed a bar and double doors;
11 og sagde: «Hit og ikkje lenger! Di byrge bylgja stogge her!»
And said—Hitherto, shalt thou come, and no further, —and, here, shalt thou set a limit to the majesty of thy waves?
12 Baud du vel dagsprett nokon gong? Gav du morgonroden stad,
Since thy days [began] hast thou commanded the morning? or caused the dawn to know its place;
13 so femner kringum ytste jordi, so syndaran’ vart riste av?
That it might lay hold of the wings of the earth, and the lawless be shaken out of it?
14 Då tek ho form som leir for segl, og all stend greinlegt som ein klædnad.
It transformeth itself like the clay of a seal, so that things stand forth like one arrayed;
15 Då misser gudlause sitt ljos, den arm som lyfte seg, vert knekt.
That their light may be withdrawn from the lawless, and, the lofty arm, be shivered.
16 Kom du til havsens kjeldor fram, hev du på avgrunns-botnen gjenge?
Hast thou entered as far as the springs of the sea? Or, through the secret recesses of the resounding deep, hast thou wandered?
17 Hev daude-portarn’ vist seg for deg? Ja, såg du daudeskuggens portar?
Have the gates of death been disclosed to thee? And, the gates of the death-shade, couldst thou descry?
18 Og hev du vel jordviddi set? Kjenner du alt i hop, seg fram!
Hast thou well considered, even the breadths of the earth? Tell—if thou knowest it all!
19 Kvar finn ein veg dit ljoset bur? Og kvar hev myrkret heimen sin?
Where then is the way, the light shall abide? And, the darkness, where then is its place?
20 So du kann henta deim til grensa og vita veg til deira hus.
That thou mayest conduct it unto the bound thereof, and that thou mayest perceive the paths to its house.
21 Du veit det, du vart fødd den gong, og dagetalet ditt er stort.
Thou knowest, for, then, hadst thou been born! And, in number, thy days are many!
22 Kom du dit snøen uppspard ligg? Og såg du forrådshus for haglet,
Hast thou entered into the treasuries of the snow? And, the treasuries of the hail, couldst thou see?
23 som eg til trengsle-tidi gøymer, til dagarne med kamp og krig?
Which I have reserved for a time of distress, for the day of conflict and of war?
24 Kva veg tru ljoset deiler seg, austanvinden spreider seg på jordi?
Where then is the way the lightning is parted? The east wind spreadeth itself abroad over the earth.
25 Kven laga renna vel for regnet og brøytte veg for torestrålen,
Who hath cloven—for the torrent—a channel? Or a way for the lightning of thunders;
26 so væta kjem til aude land, til øydemark der ingen bur,
To give rain over the no-man’s land, the desert, where no son of earth is;
27 til kveikjing for den nakne heid, so gras kann gro der fyrr var bert?
To satisfy the wild and the wilderness, to cause to spring forth the meadow of young grass?
28 Skal tru um regnet hev ein far? Kven avlar vel doggdroparne?
Hath the rain a father? Or who hath begotten the drops of dew?
29 Kva moderliv kom isen or? Kven avla rim i himmelrømd,
Out of whose womb, came forth the ice? And, the hoar-frost of the heavens, who hath given it birth?
30 når vatnet hardnar liksom stein, når havflata stivnar til?
Like a stone, are the waters congealed, and, the face of the roaring deep, becometh firm!
31 Bind du vel bandet um Sjustjerna? Løyser du lekkjet av Orion?
Canst thou bind the fetters of the Pleiades? Or, the bands of Orion, canst thou unloose?
32 Set du rett tid for dyreringen? Og driv du Bjørnen og hans ungar?
Canst thou bring forth the signs of the Zodiac each in its season? Or, the Bear and her Young, canst thou lead?
33 Kjenner du himmelleverne? Gav du han yver jordi magt?
Knowest thou, the statutes of the heavens? Or didst thou appoint his dominion over the earth?
34 Kann røysti di til skyi nå, so vatnet fløymer yver deg?
Canst thou lift up, to the thick cloud, thy voice, and the overflow of waters cover thee?
35 Byd du vel ljoni fara ut, so dei deg svarar: «Her er me?»
Canst thou send forth the lightnings, so that they go, and say to thee, Behold us?
36 Kven la i myrke skyer visdom? Kven gav forstand til hildringi?
Who hath put—into cloud-forms—wisdom? Or who hath given—to the meteor—understanding?
37 Kven tel med visdom skyerne? Kven tømer himmelfati ut,
Who can count the thin clouds, in wisdom? And, the bottles of the heavens, who can empty out;
38 når turre mold vert samanrend, jordklumpar kleimer seg i hop?
When the dust is cast into a clod, and the lumps are bound together?
39 Gjeng du for løva etter rov og gjev ungløvor deira mette,
Wilt thou hunt—for the Lioness—prey? Or, the craving of the Strong Lion, wilt thou satisfy;
40 medan dei gøymer seg i holor og ligg på lur i busk og kjørr?
When they settle down in dens, abide in covert, for lying in wait?
41 Kven yter ramnen føda hans, når upp til Gud hans ungar ropar og flakkar kringum utan mat?
Who prepareth for the Raven his nourishment, —when his young ones—unto GOD—cry out, [when] they wander for lack of food?
